Hva

Fra forhandlingsprotokollen for Fløens og Solheimsvikens bygningskommune i 1913.

Den tidlige bygningslovgivningen tok først og fremst sikte på å regulere byggevirksomheten i og omkring byene, men fra siste halvdel av 1800-tallet ble det i bynære og tettbygde strøk på landet opprettet en del særskilte bygningskommuner der bygningsloven ble gjort gjeldene. Slike bygningskommer ble først og fremst opprettet for tettsteder utenfor bygrensene og for avsidesliggende industristeder.

En bygningskommune var en særkommune i «Bygningsvæsenets Anliggender» som skulle ta seg av oppgaver som normalt var tillagt kommunen eller herredet. Bygningskommuner  ble ofte opprettet for områder hvor det allerede var etablert en brannkommune, det vil si en særkommune som skulle ta seg av brannvesenet. Ved opprettelsen av en bygningskommune overtok denne ofte også de funksjonene brannkommunen hadde.

Bygningsloven av 1869 bestemte at det i en bygningskommune skulle opprettes et eget bygningskommunestyre på fem personer valgt av og blant stedets huseiere.  Bygningskommisjonen skulle bestå av tre medlemmer pekt ut av amtmannen og bygningskommunens representantskap, mens reguleringskommisjonen skulle sammensettes av bygningskommisjonen og to av bygningsrepresentantene. Med bygningsloven av 1896 kom en bestemmelse om at bygningskommisjonen skulle bestå av brannkommisjonens medlemmer hvis en slik var opprettet, ordføreren i sunnhetskommisjonen/helserådet og et bygningskyndig medlem.

Driften av bygningskommunene ble i stor grad finansiert av huseierene gjennom en særskilt bygningskommuneskatt.  Bygningskommuneskatten  ble utregnet ut fra bygningens branntakstsum og kom i tillegg til den vanlige kommuneskatten. Herredet slapp altså billig fra en slik løsning, men hadde heller ingen bestemmelsesrett over bygningskommunens administrasjon eller økonomi.

I 1924 kom både en ny bygningslov og en egen lov om bygningskommuner. Lovene trådte i kraft fra 1929. De nye lovene satte stengere krav til både byggesaksbehandling, oppmåling og regulering. Ellers ble helserådets myndighet i bygningsrådssaker tillagt bygningskommunestyret. Under 2. verdenskrig ble bygningskommunestyret avløst av en nemnd som skulle oppnevnes av fylkesmannen. I 1965 ble det endelig vedtatt en felles bygningslov for hele landet og i 1970 ble bygningskommuneloven opphevet.

I de tidligere omegnskommunene til Bergen ble det først opprettet bygningskommuner i de tidlige forstedsområdene Solheimsviken og Laksevåg. Fløens og Solheimsvikens bygningskommune ble opprettet i 1886 og Laksevåg bygningskommune i 1889. I 1906 og 1907 ble så Salhus bygningskommeune og Arne fabrikkers bygningskommune opprettet.

For andre området i omegnenskommunene ble det i stedenfor bygningskommuner opprettet bygningsdistrikter i henhold til bygningsloven. For bygningsdistriktene var det herredene som var ansvarlige og måtte bære kostnadene.

Hvor

Bergen Byarkiv har mottatt arkivmateriale etter Laksevåg bygningskommune (A-0439) og Fløens og Solheimsvikens bygningskommune (A-0444).

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Fløens og Solheimsvikens bygningskommune består hovedsaklig av forhandlingsprotokoller. Protokollene dekker perioden 1887-1915 og inneholder bl.a. opplysninger om anmeldte nybygg: dato/årstall, navn på byggherre, adresse, en grov beskrivelse av bygningen og bygningskommisjonens behandling av byggemeldingen.

Arkivet etter Laksevåg bygningskommune er langt større i omfang, men består hovedsaklig av ulike typer regnskapsmateriale. Noe av arkivet (ligningsprotokoll og kassabok) går tilbake til 1891, men mesteparten av materialet er fra 1930-40 årene. Av særlig interesse med hensyn til bygningsopplysninger er skattetakstprotokollene.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1848.09.13: Lov om bygningsvesenet
  • 1869.06.17: Lov om bygningsvesenet
  • 1896.07.27, nr. 15 Lov om bygningsvesenet
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1924.02.22, nr.1: Lov om bygningskommuner
  • 1965:06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Henrik v. Achen: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Med særlig henblikk på bygningskontrollen. Administrasjonshistorie og byggesaksbehandling 1830-1971. Veiledning i bruk av arkivene. Bergen Byarkivs skrifter, rekke A nr. 1. Bergen Byarkiv 1983.
  • Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Oslo 1987.
  • Hals, Harald og Sletten, Dagfinn: Kommunearkiv i Trøndelag. Katalog og ordningsplan. Statsarkivet i Trondheim og Trøndelag folkemuseum. Trondheim 1987.

Lister og referanser

  • BBA A-0439 Laksevåg bygningskommune. Lister finnes i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-0444 Fløens og Solheimsvikens bygningskommune. Lister finnes i byarkivets ekspedisjon.

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *