,

Hva

De første ansatser til faglig organisering i Bergen fant sted på 1870-tallet, men det var først i 1885/86 med Sophus Pihls innsats at fagorganisering slo igjennom her. Med fagorganisering mener vi organisering/sammenslutning av arbeidstakere. Disse organisasjonene håndterer arbeidstakeres (arbeidsselgeres) rettigheter i forhold til arbeidsgivere (arbeidskjøpere). Noen er knyttet til Landsorganisasjonen (LO), andre er uten partipolitisk tilknytning. De fleste fagforeninger organiserer tradisjonelle arbeider- og håndverkeryrker, men også andre (nyere) yrkesgrupper er representerte med fagforeninger.

Under begrepet fagforeninger mener vi overordnede sammenslutninger som organiserer arbeidstakere på flere arbeidsplasser. Disse har gjerne et visst felles arbeid og/eller en felles utdanningsbakgrunn. I tillegg regner vi tradisjonelle klubber også som fagforeninger. Det vil si fagforeninger som er knyttet til en enkelt arbeidsplass.

Hvor

Bergen byarkiv og ArkiVest har mottatt et stort antall av de fagforeningene som har vært i Bergen, med en særlig god dekning blant de LO-tilknyttede forbundene.

Mange fagforeninger har egne avdelinger for ungdom eller lærlinger. Videre har noen foreninger knyttet til seg sosiale, kulturelle eller opplysende virksomhet. Dette kan være en understøttelsesavdeling, et kor, et idrettslag, en opplysningsavdeling osv. Disse er gjerne registrerte som egne arkivskapere. Videre har mange fagforeninger samarbeidsfora med «sin» bedrift eller næringsgrupper. Disse kan finnes som egne arkivskapere, men fragmenter av slike kan også finnes i de andre omtalte arkivene.

Hvilke opplysninger

Arkivene kan inneholde møtebøker fra generalforsamlinger, styremøter, medlemsmøter og fra utvalg og grupper. Her er medlemsprotokoller og protokoller fra samarbeidsmøter med bedriftsledelsen. Videre finnes materiale knyttet til forhandlinger om lønn, arbeidstid og arbeidsmiljø. Dessuten ser en ofte materiale som dokumenterer arbeidskonflikter. Videre kan arkivene inneholde generell korrespondanse, rundskriv fra sentralorganisasjonen og materiale tilknyttet opplæringsvirksomhet og kompetansehevende tiltak.

Noen fagforeninger har også en eller flere faner.

Enkelte arkiver inneholder noe fotomateriale. Dette er stort sett bilder av tidligere ledere, bilder fra landsmøter eller fra sosiale sammenkomster. Bildene er i liten grad registrerte.

Lover mv. knyttet til emne

 Klausulering og tilgang

De fleste arkivene er fritt tilgjengelige, men det er også en del der en må søke foreningens styre om tilgang. Noe materiale av personsensitiv karakter er klausulert, som regel i 60 år. Dette gjelder f.eks. materiale med arbeidstvister der enkeltmedlemmer er involvert.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Mange fagforeningsarkiver har vært splittet opp og oppbevart på flere steder. De er gjerne kommet inn til oss i flere omganger, og med lange mellomrom. En god del materiale mangler. Prioriteringen har vært å sikre og å ta imot materiale, det er ikke alltid det har vært ressurser til ordning og listeføring samtidig. Mange av arkivene er derfor lite ordnet eller helt uordnet, slik at framfinning tar tid og det kan være vanskelig å orientere seg i materialet.

De fleste arkivene er små, slik at det er relativt lett å orientere seg i dem, men man er avhengig av å bla igjennom hele arkivet.

Opplysninger hos andre

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek har arkiver fra mange organisasjoner/foreninger av nasjonal karakter.

Noen museer har fagforeningsarkiver. Dette gjelder særlig museer som er spesialisert til et fagområde, og som da har foreningsarkivene for tilknyttet virksomhet.

I noen grad kan også lokale museer oppbevare slike arkiver fra sitt lokalmiljø.

Lister og referanser

Noen foreninger har gode lister, mens andre har grovt skisserte lister på papir og noen er helt uten lister.

På Arkivportalen kan du søke etter fagforeningsarkiver som er oppbevart ved Bergen byarkiv og ArkiVest.

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,