Hva
9. august 1881 gjorde Bergen Bystyre vedtak om å skifte ut de gamle rodebetegnelsen med gatenavn og nummer. Med dette fikk de fleste av byens gater det navn de har beholdt til i dag, og husene fikk nummer til den gaten de lå i. Før dette var byen inndelt i 24 roder, og Sandviken i 2, der husene hadde nummer til den roden det lå i
Men arbeidet med gi byens gater navn startet mange år tidligere. I 1822 fikk president Reinholdt Jacob Klagenberg, overlærer Lyder Sagen og borgerrepresentanten, kjøpmann Friderich Meyer i oppdrag å utgjøre en kommisjon «til at undersøge, om og hvorvidt der gives navne paa Gaderne og de offentlige Pladse i Bergen, samt at bringe i Forslag faste Benævnelser paa alle de Gader, Smuge, Søegaarde og offentlige Pladse der maatte befindes at have enten ingen eller og ubestemte Navne.»
Arbeidet tok sin tid, og var ferdig 23. Mai 1826. I alt behandlet kommisjonen 239 navn. Stiftamtmannen var ikke imponert over arbeidet, og slaktet det i en 27 siders gjennomgang, der både arbeidsmåter, vurderinger og forslag fikk gjennomgå. Spesielt ble det tatt ille opp at enkelte av byens strøk ikke var blitt seriøst behandlet: «Det strøg, som i Daglig Tale kaldes Fjeldet. Commissionen har ved 190 anført, at der har kun fandtes Krinkelkroge og Klippestier, samt ved 204 at der kun var Klippeveier. Hvorvel det ikke kan nægtes, at det maatte falde Commissarerne særdeles besværligt at bestige disse Klippeveie, synes det dog, at Besværligheden ved at vandre om paa disse Steder gjør det dobbelt ønskeligt, at de enkelte Dele af disse store Strøg ikke maatte blive navnløse.»
Mer kan ikke sees å ha blitt gjort med dette før Justis- og Politidepartementet 11. mars 1831 påla Reguleringskommisjonen om å avgi fullstendig forslag på benevnelser av gater, smug osv. samt å ta hensyn til kommisjonsrapporten av 1826 og trekke de gjenlevende inn i arbeidet. På denne bakgrunn produserte rådstueskriveren i 1831 en liste som også koblet rodenummer til gatenavnene. Listen har imidlertid ikke kommet videre til stiftet, og arbeidet ble purret i 1854.
Det ble da satt i gang et nytt navnearbeid, denne gang av N. Nicolaysen, som fremla sin liste i 1857. Dette ble lagt til grunn for navnesettingen av gatene, men husene beholdt fremdeles sin rodenummerering som fremste identifikator.
I 1881 vedtok bystyret å forlate rodeordningen fullstendig, og alle hus skulle nå ha sitt nummer knyttet til en gate. Arbeidet ble utført av kaptein H. Lund, som leverte to store lister, den ene med referanse fra de nye gatenavn og nummer til det gamle rodesystem, og den andre det omvendte. Listene ble trykt som vedlegg til Bergens kommuneforhandlinger i 1880.
En detalj ved Lunds forslag er at han laget ca 60 «foreløpige navn» på gater som enten ikke hadde navn, eller der navnene var uklare. Disse foreløpige navnene hentet han fra landets byer og endel kommuner i Hordaland: Arendalssmuget, Bodøsmuget, Ølensmuget osv. De fleste av disse ble luket ut av Magistraten før saken kom til Bystyret, og de øvrige forsvant i bystyrets behandling. Så beboerne av Grensegrenden kan jo tenke på at de kunne ha bodd i Ålesundssmuget og Arbeidersmugets innbyggere kunne hatt adresse til Ølensmuget.
Listene fra 1880 ble revidert i 1887 og dannet grunnlaget for Bergens Matrikkel, en bok som har vært trykt opp ca hvert 10″ende år fra 1887 til 1969. Frem til 1928 var det med henvisning til de gamle rodenumrene.
Fastsettelse av gatenavn har tradisjonelt vært kommunestyresaker, og slike vedtak finnes derfor gjerne i de kommunale formannskapsarkivene. For Bergens vedkommende har det eksistert et Gatenavnsutvalg av konsultativ karakter, fra 1937 til 1981. Materialet etter dette finnes på Oppmålingsavdelingen.
Hvor
Materiale fra kommisjonen arbeid i 1820-årene, rådstueskriverens liste fra 1831 samt originalene til N.Nicolaysens arbeid fra 1854-1857 er samlet i en mappe i Magistratens arkiv.
Originalene til arbeidet i 1880-1881 finnes som en egen tilvekst i Byarkivet, nr. 1448.
Hvilke opplysninger
Materialet gir innblikk i arbeidsmåter og synspunkter. En rekke forslag som aldri nådde frem er kommentert og vurdert. Det er opplyst at nummereringen fra 1826 refererer til et kart som ble utarbeidet for anledningen. Dette kartet har i ettertid ikke latt seg oppspore (så langt). Materialet fra 1880 refererer til det store bykartet fra samme år.
Litteraturhenvisning
- Nicolaysen, N: Indstilling (Angaaende Navne paa Byens Gader m.v.) I. Forslag til faste Navne for Bergens Gader og offentlige Pladse (af Cand. jur. N. Nicolaysen). <saksinnstilling til Bergen Bystyre 1857> (q439.62 Ni)
- Selland, Ingjald: Gatenavn og navneskikk i Bergen. Hovedoppgave i nordisk våren 1980 ved UiB) (q439.62 Se)
- Stoltz, Gerhard: Gate- og stedsnavn i Bergen. Utarbeidet etter tiltak av Gatenavnskoimiteen. Bergen 1955. Kopi av maskinskrevet ms. (q439.62 St)
Opplysninger hos andre
Lyder Sagens konsept til forhandlingene i Gatenavnskommisjonen finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen. Manuskriptsamlingen UBB ms 751f.
Lister og referanser
- Materialet fra 1822-1857 har referanse A-0651:Ea:14.
- Materialet fra 1880-1881 har referanse A-1448:Ha:1
6 kommentarer
Årstall for levering av hovedoppgave, Gatenavn og navneskikk i Bergen er 1980, ikke 1990 som det står i referansen til Bergen byleksikon.
Mvh Ingjald Selland
Hei, takk for din tilbakemelding.
Årstallet er nå rettet til riktig tiår.
Mvh,
Olav Alexander Mjelde
Avdeling for Moderne Arkiver
Bergen Byarkiv
4 Tilbaketråkk