Hva

Forslag til regulering av strøket Muren – Holbergsalmenning, 1902. Utsnitt.

En reguleringsplan defineres i dag gjerne som en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting av grunn og bebyggelse i bestemte områder i en kommune, innenfor den ramme som angis i bygningsloven.

De ulike bygningslovene har hatt forskjellige bestemmelser om reguleringsplanens forarbeid, innhold og utforming. Bergens første bygningslov fra 1830 inneholdt få slike bestemmelser. Hovedformålet med reguleringsplaner var ganske enkelt å styre byveksten på en slik måte at branner ikke spredte seg så lett. Brannhensyn sto også sentralt i bygningsloven av 1848, men nå kom også en bestemmelse om at reguleringsplaner måtte godkjennes av formannskap og bystyre.

Bygningsloven av 1899 varslet om at nye byplanidealer var i emning. Fremdeles sto brannforebyggende tiltak sentralt, men loven la også vekt på at man ved utarbeidelsen av reguleringsplaner skulle ta hensyn til trafikkforhold, sanitære forhold og estetiske forhold. Nå kom også bestemmelsen om at reguleringsplaner godkjent av formannskap og bystyre måtte stadfestes av departementet for å bli juridisk bindene. Bystyret hadde imidlertid fullmakt til å foreta mindre endringer.

Utover på 1900-tallet ble kravene til reguleringsplaner stadig strengere. Tilpasning til terreng og omgivelser, samt soneinndeling for ulike typer virksomheter sto sentralt i bygningsloven av 1924. I tillegg kom det  krav om at planforslagene skulle inneholde høydeangivelser (koter) og at det skulle utarbeides særskilte reguleringsbestemmelser (vedtekter). Bygningsloven av 1924 åpnet også opp for utarbeidelsen av private reguleringsplaner.

Mens de tidligere bygningslovene kun gjaldt for byer og tettsteder med byggebelter, ble 1965-loven gjort gjeldene for hele landet. Loven inneholdt bestemmelser om f.eks. reguleringsplaner, men det ble også lovfestet regler om oversiktsplaner som regionplan og generalplan. For en mer detaljert gjennomgang viser vi her til Tone Wesenbergs administrasjonshistorie og arkivveiledning, jf. Litteraturhenvisning. Se ellers byggemeldinger, delingsplan, ekspropriasjoner, situasjonskart.

Hvor

Reguleringsplan over Bontelabo – Skuteviken, 1969.

Reguleringsplaner for Bergen kommune, før kommunesammenslutningen i 1972, finnes først og fremst i arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (A-0967).  I tillegg er det eldre reguleringsplaner i arkivene etter Bergen Magistrat (A-0651) og  Magistratens 1. Avdeling (A-0155). Den enkleste måten å fremskaffe opplysninger om reguleringsplaner er imidlertid å gå til de trykte kommuneforhandlingene for Bergen. Bøkene er fritt tilgjengelig på Byarkivets lesesal, men finnes også ved Bergen Offentlige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i Bergen. En del reguleringsplaner er fremdeles oppbevart ved Etat for plan og geodata.

Reguleringsplaner for de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane finnes først og fremst i arkivene etter kommunenes bygnings- og reguleringsvesen, samt i de enkelte formannskapsarkivene (A-2786, 2787, 2788 m.m).

Hvilke opplysninger

Hvilke opplysninger en finner i en reguleringsplan vil være avhengig av når reguleringsplanen er fra, og dermed hvilken bygningslov som har vært gjeldene. Bergens første reguleringsplaner fra 1850-årene inneholdt få opplysninger, mens nyere reguleringsplaner er svært detaljerte. Reguleringsplanene utarbeides vanligvis på kart i målestokk 1:1000, og suppleres med egne reguleringsbestemmelser som angir detaljer vedrørende arealanvendelsen i planområdet. Reguleringsplanen skal inneholde forslag til byggeområder, landbruksområder, trafikkområder, friområder, fareområder og spesialområder. Reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene må stadfestes av departementet og er juridisk bindene.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1830.09.13: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1848.08.12: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1899.04.19, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1924.02.22, nr. 1: Lov om bygningskommuner
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1965.06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet
  • 1985.06.14, nr. 77: Plan og bygningslov
  • 1995.05.05, nr. 20: Lov om endringer i plan og bygningsloven

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Arkivet etter reguleringsvesenet i Bergen er mangelfullt mht. stadfestete planer fra perioden før 1945.

Litteraturhenvisning

  • Tone Wesenberg: Reguleringsvesenet i Bergen 1830-1971. Administrasjonshistorie og arkivveiledning. Bergen Byarkivs skrifter rekke A, nr. 3. Bergen Byarkiv 1986.
  • Tone Wesenberg: Reguleringsvesenet i Bergen 1830-1971. Administrasjonshistorie og arkivveiledning. Bergen Byarkivs skrifter rekke B, nr.8. Bergen Byarkiv 1986.

Opplysninger hos andre

Stadfestete planer fra 1899 og frem til i dag finnes i Riksarkivet i Oslo.

Lister og referanser

Bergen før 1972:
  • Reguleringsvesenet i Bergen (A-0967). Lister finnes i Byarkivets ekspedisjon.
  • Bergen Magistrat (A-0651).
  • Magistratens 1. Avdeling (A-0155).
Tidligere omegnskommuner:
  • Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet (A-2786). Lister finnes i Byarkivets ekspedisjon.
  • Bygnings- og reguleringssjefen i Fana (A-2788). Lister finnes i Byarkivets ekspedisjon
  • Laksevåg kommune. Reguleringsvesenet (A-2787). Lister finnes i Byarkivets ekspedisjon.
  • De ulike formannskapsarkivene.
Skriv ut artikkel

Skrevet av

12 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *