,

Hva

Det er mange betegnelser som er og har vært i bruk for grupper som blir utvalgt eller nedsatt for å utrede eller styre avgrensede fagfelter eller oppgaver. Betydningene går delvis over i hverandre. Bruksmønstre kan være noe forskjellig i offentlig og privat sektor.

Komite betegner opprinnelig et utvalg av en større forsamlings medlemmer som på deres vegne overdras visse funksjoner, (av latin committere, betro), det kan være å forberede, utrede eller avgjøre en bestemt sak. I nyere norsk språkbruk brukes utvalg og nemnd synonymt med komite. Komitebegrepet benyttes idag både om faste utvalg, f.eks. stortings- og bystyrekomiteer og om mer tidsavgrensede oppdrag.

Nemnd kommer av gammelnorsk nefna, oppnevne, et utvalg av menn som man overlot å avgjøre en sak. I dag brukes nemnd synonymt med utvalg, komite etc. Av bruken ser vi at nemnder gjerne er av fast karakter.

Utvalg er en gruppe som får som oppdrag å utføre en oppgave på vegne av andre. Oppgaven kan være av utredende eller besluttende karakter. Kommunestyreloven av 1954 skilte mellom såkalte «§25-utvalg» som kunne overlates faste oppgaver etter kommunestyrets bestemmelse, og «§30-utvalg» til ad hoc-oppgaver.

Gruppe benyttes ofte innen organisasjoner som betegnelse for de medlemmer av en forsamling eller organisasjon som deler visse genskaper eller posisjoner, f.eks. Bystyregruppen, Kvinnegruppen, Pensjonistgruppen, Fotballgruppen.

Kommisjon er en eldre betegnelse for lovfestede utvalg av permanent karakter. Er nå gjerne erstattet av styre, råd eller nemnd.

Råd kan ha både rådgivende og besluttende karakter. Noen ganger brukes det synonymt med representantskap, da i kombinasjon med et styre (som blir valgt av rådet).

Styre er en mer entydig betegnelse, her er det klart at oppgaven er besluttende, og oftest også av relativt permanent karakter.

Hvor

De forskjellige benevnelsene dukker opp i ulike sammenhenger, og det er ikke lett å se noe nmønster.

Kommisjonsbetegnelsene er nesten borte: skolekommisjonen ble til skolestyret (som nå er borte), fattigkommisjonen til sosialstyret (også opphevet) forlikskommisjonen ble til forliksrådet, mens skattetakstkommisjonen finnes ennå.

Den eldste rådsbetegnelsen er Byrådet, som er en svært gammel institusjon. Den ble omdøpt til Magistraten under eneveldet, og rådsbetegnelsen overlevde her lege kun i rådmannsbetegnelsen. Med innføringen av byparlamentarismen er byrådsbetegnelsen igjen kommet i bruk. I etterkrigstiden fungerte Bergen formannskap som råd for kommunale bedrifter: Lysverkene, Sprveien, Kinoen. I kommunal sammenheng fant vi også rådsbetegnelse f.eks. i Ansettelsesrådet (med rådgivende funksjon), Bygningsrådet (med besluttende myndighet), Boligrådet, Forliksrådet osv. Rådsbetegnelsen finnes også for endel private representative organer, Fanarådet, Ungdommens fellesråd etc. Innenfor arbeiderbevegelsen benyttes rådsbetegnelsen (arbeiderråd) innenfor anarkistiske og syndikalistiske retninger.  I Bergensk sammenheng bør det også nevnet av Rådet også er betegnelsen på kollegiet av offiserer i et buekorps.

Nemndbetegnelsen er nesten bare brukt innenfor offentlig sektor: Dyrevernsnemnda, edruskapsnemnda, tilsynsnemnder, prisnemnda, barnevernsnemnda, forsyningsnemnda etc.

Komiteer, utvalg og styrer finnes på tvers av de fleste inndelinger.

Lister over arkivskapere med disse og andre utvalgsbetgnelser i navnet finnes nedenfor.

Lister og referanser

Listene nedenfor er datert 13.03.2003:

Skriv ut artikkel
Skrevet av ,