Hva
Det er mange betegnelser som har vært og er i bruk om styrende organer i organisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter. Betydningene går ofte over i hverandre, og overlapper ofte også med betegnelser grupper som er nedsatt for håndtere, utrede eller forvalte avgrensede områder.
Et styre er et kollegium med tildelt myndighet over en organisasjon eller virksomhet. Et styre har gjerne en kontinuerlig status, men medlemmene er gjerne oppnevnt eller valgt for en spesiell periode. Ofte finnes bestemmelser om maksimaltid et medlem kan sitte i et styre. Et styre kan være valgt av medlemmer, av et råd eller representantskap eller oppnevnt av parter med interesser i virksomheten eller oppnevnt av et høyere organ.
Råd kan ha både rådgivende og besluttende karakter. Noen ganger brukes det synonymt med representantskap, da i kombinasjon med et styre (som blir valgt av rådet).
Komite betegner opprinnelig et utvalg av en større forsamlings medlemmer som på deres vegne overdras visse funksjoner, (av latin committere, betro), det kan være å forberede, utrede eller avgjøre en bestemt sak. I nyere norsk språkbruk brukes utvalg og nemnd synonymt med komite. Komitebegrepet benyttes idag både om faste utvalg, f.eks. stortings- og bystyrekomiteer og om mer tidsavgrensede oppdrag.
Kommisjon er en eldre betegnelse for lovfestede utvalg av permanent karakter. Er nå gjerne erstattet av styre, råd eller nemnd.
Nemnd kommer av gammelnorsk nefna, oppnevne, et utvalg av menn som man overlot å avgjøre en sak. I dag brukes nemnd synonymt med utvalg, komite etc. Av bruken ser vi at nemnder gjerne er av fast karakter.
Utvalg er en gruppe som får som oppdrag å utføre en oppgave på vegne av andre. Oppgaven kan være av utredende eller besluttende karakter. Kommunestyreloven av 1954 skilte mellom såkalte «§25-utvalg» som kunne overlates faste oppgaver etter kommunestyrets bestemmelse, og «§30-utvalg» til ad hoc-oppgaver.
Gruppe benyttes ofte innen organisasjoner som betegnelse for de medlemmer av en forsamling eller organisasjon som deler visse genskaper eller posisjoner, f.eks. Bystyregruppen, Kvinnegruppen, Pensjonistgruppen, Fotballgruppen.
Hvor
De forskjellige benevnelsene dukker opp i ulike sammenhenger, og det er ikke lett å se noe mønster.
Styrer finnes både i offentlig og privat sektor. Styrer vil sjelden opptre som egne arkivskapere, som regel vil deres arkiv være integrert i virksomheten forøvrig.
Den eldste rådsbetegnelsen er Byrådet, som er en svært gammel institusjon. Den ble omdøpt til Magistraten under eneveldet, og rådsbetegnelsen overlevde her lenge kun i rådmannsbetegnelsen. Med innføringen av byparlamentarismen er byrådsbetegnelsen igjen kommet i bruk. I etterkrigstiden fungerte Bergen formannskap som råd for kommunale bedrifter: Lysverkene, Sporveien, Kinoen. I kommunal sammenheng fant vi også rådsbetegnelse f.eks. i Ansettelsesrådet (med rådgivende funksjon), Bygningsrådet (med besluttende myndighet), Boligrådet, Forliksrådet osv. Rådsbetegnelsen finnes også for endel private representative organer, Fanarådet, Ungdommens fellesråd etc. Innenfor arbeiderbevegelsen benyttes rådsbetegnelsen (arbeiderråd) innenfor anarkistiske og syndikalistiske retninger. I bergensk sammenheng bør det også nevnes at Rådet også er betegnelsen på kollegiet av offiserer i et buekorps.
Kommisjonsbetegnelsene er nesten borte: skolekommisjonen ble til skolestyret (som nå er borte), fattigkommisjonen til sosialstyret (også opphevet) forlikskommisjonen ble til forliksrådet, mens skattetakstkommisjonen finnes ennå.
Nemndbetegnelsen er nesten bare brukt innenfor offentlig sektor: Dyrevernsnemnda, edruskapsnemnda, tilsynsnemnder, prisnemnda, barnevernsnemnda, forsyningsnemnda etc.
Komiteer og utvalg finnes på tvers av de fleste inndelinger.
Lister over arkivskapere med disse og andre utvalgsbetgnelser i navnet finnes nedenfor.
Lister og referanser
Listene nedenfor er datert 13.03.2003:
- 17 arkivskapere med «byggekomite» i navnet
- 13 arkivskapere med «gruppe» i navnet
- 135 arkivskapere med «komite» i navnet
- 32 arkivskapere med «kommisjon» i navnet
- 105 arkivskapere med «nemnd» i navnet
- 74 arkivskapere med «råd» i navnet
- 50 arkivskapere med «styre» i navnet
- 25 arkivskapere med «tilsyn» i navnet
- 83 arkivskapere med «utvalg» i navnet