Hva

Å få klarlagt hvem far er kan være viktig i mange sammenhenger. I første rekke er det viktig for å få fastsatt foreldreansvar og bidragsforpliktelsen overfor et barn, se Bidragsfogd.

Men det er ikke bare i forbindelse med bidragsfastsettelse det er viktig å fastslå et farskap. Dette er også viktig i forbindelse med dødsfall og arvesaker. Det er ikke uvanlig at det betales bidrag for et barn selv om det ikke er bekreftet ved underskrift på farskapserklæringen eller fastslått ved dom. Skifteretten har tilgang til materiale for å finne ut om arveforhold i forbindelse med dødsfall og skifte og vil alltid be om farskapserklæring eller domslutning for å vurdere arvespørsmål. Det er bare når farskapserklæring er undertegnet eller når det er avsagt dom i saken at arverett er aktuelt. I første rekke så er det skifteretten som ber om disse opplysningene.

Materialet blir også brukt i forbindelse med at barn søker kontakt med biologisk far. Det er som oftest voksne mennesker som henvender seg og ønsker å få vite hvem deres biologiske far er. Så sent som godt ut på 1960-tallet var det forbundet med skam å få barn utenfor ekteskap og det var et ømtålig emne for et barn å ta opp. Spørsmålet har ligget ubesvart i mange år, men blir gjerne aktualisert ved at man får egne barn og barnebarn. Selvfølgelig har også det faktum at slike forhold i dag er allment akseptert, og rettigheter hjemlet i lovverket har gjort sitt til at det er mulig å både spørre og få svar.

Hvor

Side 1 av en domslutning i farskapssak.

Opplysninger om farskap finnes i Bidragsfogdens arkiv (A-1836). Ytterår for materialet som er oppbevart ved byarkivet er 1892 – 1992, men det tidligste materiale er ikke lett tilgjengelig. Fram til 1914 består materialet bare av protokollmateriale, og ingen mapper. Det var i forbindelse med lovendringene i 1915 at praksisen med mapper ble nødvendig på grunn av bidragsoppfølgingen.

Hvilke opplysninger

Side 2 av domsslutning

Farskapserklæring eller domsslutning finnes i bidragsmappene. Videre finnes det korrespondanse mellom partene i saken, bidragsfogden og/eller lensmannen (i distriktene), regnskapsbilag og noen få generelle opplysninger om barnet.

Lover mv. knyttet til emne

De aktuelle lovene som regulerer forhold mellom foreldre og barn følger under her:

Som alle andre lover speiler også disse samfunnets utvikling gjennom allmenne holdninger og politiske diskusjoner. Se ellers artikkelen Bidragsfogden.

Klausulering og tilgang

Farskapssaker er klausulert for allment innsyn, se Innsyn. Forskere kan først få tilgang til slikt materiale etter å ha fått tillatelse av Barne- og familiedepartementet. Søknader fra studenter skal fortrinnsvis gå gjennom veileder eller vedkommendes instituttstyrer med opplysninger om formålet med forskningen og hvordan man vil bruke materialet.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Barnet har rett som part i saken (fvl. § 18) til å få vite hvem far, men ikke rett til å lese f.eks. foreldrenes forklaring for retten så lenge foreldrene lever (fvl § 19, 2. avsnitt). Se Bidragsfogden.

For andre som ønsker tilgang til materialet gjelder Forvaltningslovens § 13 – 13 f. Se Innsyn

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Det må foreligge skriftlig søknad om innsyn. Dette gjelder både for forskere, for skifteretten og for enkeltpersoner. Bidragsfogdens arkiv inneholder et register med navn og fødselsdato til mor og far som viser til saksmappe. Mors navn må være med i søknaden. Der fars navn også er kjent gjør det søket lettere og mulighet for feil mindre. Det er også mulig å kunne finne opplysninger ved å lete i foreleggsprotokollene med barnets navn som utgangspunkt. Her står noen ganger barnets navn, men som oftest bare etter mors navn tilføyet gutt eller pike.

Lister og referanser

  • BBA A-1836 Bergen kommune. Bidragsfogden
Skriv ut artikkel

Skrevet av

1 Tilbaketråkk