Hva

En typisk hjemseddel fra 1830-årene
En typisk hjemseddel fra 1830-årene <P>Jeg sender til Bergen med H Meier ny iægt til Georg Voss</P> <P>84 Vaage Rundfisk</P> <P>Beiærer jen</P> <P>1 Tynde Rug</P> <P>2 tynde Koren</P> <P>1 tynde span salt</P> <P>2 tynbde maldt</P> <P>1 Tynde Brendevin&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 12 arke paapir</P> <P>12 mark lin</P> <P>Petter Johan Christensen</P> <P>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; ad Hugelen</P>

Hjemsedler er en spesiell kommunikasjon som er knyttet til Nordlandshandelen. Det var de færreste av de nordnorske fiskerne som selv hadde anledning til å seile til Bergen med sine varer. De fleste benyttet seg av andres jekter. Som kommunikasjon med sin kjøpmann i Bergen sendte de med jekteskipperen en såkalt hjemseddel. På den hadde de skrevet opp hva slags varer de sendte sørover, og hva de ønsket i retur.

Hvor

De fleste hjemsedlene er gått tapt. De er nok blitt kassert relativt rutinemessig etter at varene var notert i gesellkladder og nordfarkladder. Kun fra Finnegårdens stue nr. 1 er det bevart rekker av hjemsedler, det gjelder arkivet etter Georg og Berendt Voss 1826 – 1864 (10 arkivbokser) samt etter Johan Wilhelm Olsen 1864 – 1877 (6 arkivbokser).

Her gis gammelost som gave. 1830.
Her gis gammelost som gave. 1830.

Hvilke opplysninger

Hjemsedlene lister på den ene siden opp hvilke varer fiskeren sender, spesifisert med type og kvantum. På den annen side listes opp hva han ønsker i retur, som regel like detaljert.

Etter hvert kunne ønskene bli mer spesielle, forespørsler om å låne penger, håndverksprodukter og tjenester. Noen ganger knyttet det seg mer personlige beretninger og kommentarer til, og en kan få mange tankevekkende innsyn i det nordnorske dagligliv på 1800-tallet gjennom disse sedlene.

Problemer

Her står gjeldsforholdene i fokus,

Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer, og hjemsedlene danner ikke noe unntak: De er håndskrevet, oftest med gotisk håndskrift, og noen ganger med stor hast eller urutinert håndskrift. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938.  På s. 166 – 171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172 – 198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer. Priskurantene vil også være gode støttepunkter siden de er trykte og angir de relevante måle- og vektenhetene for de ulike vareslagene.

Lister og referanser

En spesiell ortografi gjør denne til en utfordring. <P>til vel ag te Ven og og kjøb man Sr Her Georg Voss</P> <P>Sent med Dreye Ers Giægt</P> <P>6 Vaa ger Run fisk</P> <P>ieg kan Ey be giæ Re no get i gien for det er saa li det Paa min sto Re skyl u den vil sen de Mig En tyn de Korn og 6 mk to bak for min lan ge han del ieg hav de saa dan u lø ke at ieg mi sted min dræng da Vi skul de til fiske og selv var jeg u hel dig Med fi ske Ri Et Be vis mig nu som før De Res store Re god heed frøgt Ey at min skyl Ey bli ver be talt om ieg dør</P> <P>lev og lid vel det ønsker de&nbsp; Res Skyldener af Et got hier te </P> <P>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Johannes Gier sen</P>

Trykk på lenkene over for å se lister over sedlene med angivelse av avsender og dato. Listene er utarbeidet av direktør Marco Trebbi ved Det Hanseatiske Museum og er søkbare.

Skriv ut artikkel

Skrevet av