Hva

Riving av hus på Nonneseter

Etter initiativ fra direktør Fritz C. Rieber ved et foredrag i Bergens Handelsforening 16. februar 1960 om «Betraktninger om utfylling av en mindre del av Store Lungegårdsvann eventuelt kombinert med saneringstiltak», ble det ved utgangen av 1960 av Bergen Kommune og Bergen Handelskammer oppnevnt representanter til et fellseutvalg med oppdrag «å undersøke og utrede spørsmålet om opprettelse av et saneringsinstitutt».

Bergens Saneringsinstitutt ble opprettet i november 1961 som et aksjeselskap der Bergen kommune tegnet 51 % av aksjekapitalen. Den øvrige delen av aksjene kunne tegnes av enkeltpersoner og institusjoner. Formålet med instituttet skulle være å få redusert det enorme boligunderskuddet i Bergen og således utrede nødvendigheten av sanering.

En skiller mellom punktsanering og strøksanering. Ved punktsanering blir ett eller flere hus i et eldre område revet og erstattet med et nytt større bygg. Ved strøksanering forutsettes et større område revet og gjenoppbygget ut fra en bestemt teknisk, geografisk/økonomisk og næringsøkonomisk plan for området. Bergens Saneringsinstitutt skulle være et redskap for kommunens gjennomføring av saneringsoppgavene. Når det gjaldt ervervelse av eiendommer, kunne dette skje av selskapet ved frivillige oppkjøp. Ved ekspropriasjoner var det forutsatt at slike ble fremmet gjennom kommunen.

Det ble vedtatt å utrede 42 saneringsstrøk i Bergen. Imidlertid var det bare tre strøk som kommunen vedtok å sanere, nemlig Solheimsgaten sør, Damsgårdsveien nord og Marken. Vedtaket om riving av Marken-området skapte sterke reaksjoner og etter en lang kamp vant Marken-forkjemperne frem i 1974. På 1980-tallet gjennomgikk Marken en rehabilitering.

I mai 1973 fikk vedtektene til Bergens Saneringsinstitutt et tillegg om at «selskapet skal også arbeide med andre former for byfornyelse, herunder modernisering (rehabilitering) av strøk». Det ble opprettet fire prøvestrøk på Fjellsiden. Tre av dem var blant de som tidligere var undersøkt med tanke på sanering. 7. november 1975 skiftet Bergens Saneringsinstitutt navn til Institutt for Byfornying A/S, Bergen.

Hvor

Opplysninger om sanering i Bergen, og mer spesifikt Bergens Saneringsinstitutt, finnes i arkivet etter Institutt for Byfornying A/S, Bergen. En vil også finne opplysninger om saneringsvedtak i Formannskapsarkivet.

Hvilke opplysninger

Foruten generalforsamlingsprotokoller, styremøtereferater, leieboermapper og drift av selskapet, omhandler IBBs arkiv i vesentlig grad sanering av strøk og enkeltadresser fra ca. 1960 og frem til ca. 1975, og rehabilitering/modernisering av strøk og enkeltadresser fra 1975 til 1992. Fra 1. januar 1992 ble IBB slått sammen med Boligavdelingen i Bergen kommune og de kommunale boligselskaper til Bergen Bolig og Byfornyelse, BBB. Avslutningen av de nyeste prosjektene vil derfor være i arkivet etter BBB.

I arkivet etter IBB vil en i sammenheng med de større rehabiliteringsprosjektene finne en del fotografier og lysbilder. En vil i mindre grad finne tilsvarende materiale vedrørende sanering. I forbindelse med både sanering og rehabilitering/modernisering finnes i vesentlig grad prosjektplaner og arbeidstegninger. En vil også kunne finne ulike eiendomspapirer som for eksempel skjøter og pantobligasjoner.

I IBBs arkiv vil en også kunne finne materiale fra Boligbyggelaget Byfornying da det har vært vanskelig å skille dette selskapet ut som en egen arkivskaper.

Lover mv. knyttet til emne

  • Lov om sanering, vedtatt av Stortinget 28. april 1967
  • Ot.prp. nr. 32, 1965-66
  • St. meld. nr. 17, 1979-80

Lister og referanser

  • BBA A-2770 Institutt for Byfornying A/S. Lister finnes i byarkivets ekspedisjon.
Skriv ut artikkel

Skrevet av