Hva
«Hansa» eller «Hanse» er mellomtysk, og betydde opprinnelig en flokk eller gruppe menn, gjerne bevæpnede. Etterhvert ble det brukt om en gruppe kjøpmenn. Til å begynne med var disse gruppene av kjøpmenn av tidsbegrenset karakter, i Bergen gjerne lagt til sommersesongen. Når høsten kom, ble forbundet oppløst. og kjøpmennene returnerte. Fra midten av 1200-tallet begynte noen kjøpmenn å bli igjen i Bergen om vinteren, som «vintersittere». Disse fikk etterhvert utvidete rettigheter.
Det som ble kjent som Hansaforbundet utviklet seg mot slutten av 1200-tallet som et forbund mellom bystatene i Nord-Tyskland og Nederland. Etterhvert fikk Lübeck en førende stilling i forbundet
Det øverste organet for Hansaforbundet var Hansadagen. Det var en nokså løs organisasjon, uten faste møter og uten egentlig juridisk makt. Men den som ikke fulgte opp vedtak kunne bli ekskludert fra forbundet. Hansaforbundet ble administrert fra Lübeck. Den første Hansadagen ble trolig holdt i 1356, og den siste i 1669. Da var allerede forbundet sterkt svekket. Forbundet ble fra da av administrert av Lübeck, Hamburg og Bremen i fellesskap.
Hansaforbundet anla såkalte «kontor» i 4 byer: London, Brügge, Novgorod og Bergen. Kontoret i Bergen var det største, og også det som holdt seg lengst. Kontoret i Bergen lå på Bryggen og fungerte som et eget samfunn i byen.
Hvor
Det er lite arkivmateriale etter hanseatene igjen i Bergen. Det meste ble fraktet til Lübeck i 1761. Se nedenfor.
Problemer
Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938. På s. 166 – 171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172 – 198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.
Opplysninger hos andre
Viktige gamle nordlandshandlerarkiver finnes i Universitetsbiblioteket i Bergens manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat. Dokumentasjon vedr. hanseatenes virksomhet finnes i Det hanseatiske Museum.
Det kanskje viktigste historiske materialet vedr. hanseatene i Bergen befinner seg utenlands, nemlig i Lübecks byarkiv. Her oppbevares Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck og Archiv des Hansischen Kontors zu Bergen in Norwegen.
Lister og referanser
Byarkivet i Lübeck har gitt ut katalog over sitt arkivmateriale vedr. Bergenfarere. Den er lagt ut nedenfor:
Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck und der Hansischen Kontros Zu Bergen in Norwegen von (1278) bzw. 1314 bis 1853 bearbeitet von Georg Asmussen, Ulrich Simon und Otto Wiehmann. Archiv der Hansestadt Lübeck, Findbücher 9. 421 s. Lübeck 2002.
- Inhalt
- Vorvort, Einleitung
- Kap.1. Bergenfahrer in Lübeck
- Kap 2. Kontor in Bergen
- Kap. 3. Privilegien, Erlasse, Verordnungen, Befehle und Verträge
- Kap. 4.Verhandlungen und Beziehungen
- Kap. 5. Rezesse
- Kap. 6. Streitfälle
- Kap. 7. Schadensfälle durch Seeraub und Strandungen
- Kap. 8. Bürgerschaftliche Aufgaben.
- Index
- Hele katalogen som ett dokument.
6 Tilbaketråkk