Hva
De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene. <P>I venstre marg: Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie. </P> <P>6. Artic.</P> <P>Og efterdi Gesellerne, der alletider paa Boeder, Lofter og ellers hvor Arbeidet og Forretningerne inden eller uden Gaardene falder, ere hos og ved Drengene, bør have Opsigt med dem i deres Forretninger og Forhold (da Husbonden ikke alle Tider kand være hos dem tilstæde, og paa-agte hvad de sig foretage) efter gammel Contoirsk Brug og Sædvane, om han endog hos en anden Hosbonds Dreng formerker nogen Ondskab, Modtvillighed eller deslige, som for Exempel: om hand sin Hosbonds Arbeide ey vil og med behørig Fliid forretter, om han vegrer sig for til rette Tiid at søge Kirken og Bede-Timerne, om hand paa utilladelige Tider er af Gaarden og fra hans Hosbonds Værelser, og han søger Kroe- og andre forføreriske og Ungdommen skadelige Huuse, om hand er uagtsom og skiødesløs med Ild og Lys med videre, haver Frihed til, hannem derom at advare, tiltale og til rette sætte, og Drengen paa saadan hans egen eller anden Gesells velmeente Erindring, gav ham unøttige Ord, Knurren og Opsetzig Svar, da at slaae og straffe ham andre til Exempel; Saa bliver dog Gesellerne under vilkorlig Straf alvorlig betydet, at de ikke maa extendere denne Frihed, som Forretningerne og Omstændighederne giør necessaire, til at Tyrannisere over Drengene eller dennem uden given Aarsag enten af utidig Nidkiærhed eller hemmelig Piquanterie ilde begegne, men dem med Fornuft, Maadelighed og til deres Forbedring tiltale, straffe og tugte, ligesom og derved den fornødne Forsigtighed af Gesellerne skal bruges og i agt tages, at om en anden Naboes eller Hosbonds Dreng noget høyvigtigt og strafværdigt havde begaaet, maa Gesellen ham dog ikke egenmægtig og uden hans Hosbonds Forevidende i saadan Tilfælde slaae og straffe, men anmelde hans Hosbond Forseelsen, til hans eller efter Omstændighederne til samtlige Naboers Undersøgning og vilkorlige Bestraffelse, hvorfore og gesellerne herved alvorligen anbefales, med deres Levnet og Vandel at give Drengene gode og dydige Exempler, samt ved Formaning og fortient Bestraffelse dog beflitte sig paa Sagtmodighed og Mildhed, saa at Drengene som ere under deres Opsigt deres Gierning meere med Lyst end med Tvang kand forrette, ey heller maa Gesellerne under deres Løns Fortabelse gaae i Kroe- Verts og Spille-Huuse med Drengene.</P> <P>(også tekst fra påfølgende side)</P>
Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og nestkommanderende. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer.
Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene , som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket
Gesellene organiserte seg i Gesellauget. Etter oppløsningen av laugene på slutten av 1800-tallet, gikk det en tid, og så ble også dette lauget reorganisert som faglig forening, som så mange andre laug. Det nye Gesellauget, eller Fiskeribranchens Geselforening fungerte fra 1927 til 1962.
Hvor
Informasjon om gesellenes virksomhet og situasjon kan finnes i arkivene etter Det Norske Kontor, det gamle Gesellauget (A-0599) og det nye (A-1274) samt Gesellkontoret (A-1406). Det finnes også en personlig regnskapsbok fra gesell Andreas Johan Andersen (A-0318).
Hvilke opplysninger
I arkivene etter Det norske Kontor finnes opplysninger om gesellenes eksamener og fortegnelser over de som til en hver tid var geseller, om deres oppgaver, forhold dem i mellom, og om hvem av dem som avanserte videre til å bli handesforvaltere.
Lover mv. knyttet til emne
7.okt.1754 Kong Friderich den Femtes Allernaadigste Anordning Og Articler for De Contoirske i Bergen. Dateret Christiansborg Slot den 7 Octobr 1754, med modstaaende Oversættelse paa Tydsk, til deres Tieneste som ey maatte forstaae det Danske.
Problemer
Gesellen Christofer Mehrens offentlige unnskyldning for å ha skjelt ut sine laugsbrødre under påvirkning av alkohol. <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN lang=EN-GB style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial; mso-ansi-language: EN-GB»>Underdanigst Pro Memoria<?xml:namespace prefix = o ns = «urn:schemas-microsoft-com:office:office» /><o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Til deels af opirrelse (?), og til deels af overilelse, har <o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>jeg den dag, da de Contoirske Geseller Vare for.<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>samlede ved Giæstebud under en Glass Viin, maa-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>skee talet lidt meere, til mine Cammeraters og<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>MedBrødres forkleinelse som Jeg maaske burde,<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»><SPAN style=»mso-spacerun: yes»> </SPAN>Da dette nu ved andre er mig bleven forestillet,<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>og jeg det siden har bedre efftertænkt : saa giør <o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>det mig ont og har en særdeles fortrydelse der<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>derover;<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»><SPAN style=»mso-spacerun: yes»> </SPAN>I saadan anledning er, at jeg under-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>danigst bønfalder til Deres Høyædel- og Vel-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Baarenhed at dett høygunst matte behage Dem,<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>og med Deres høyformaaende forstilling, at over<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>tale mine Medbroder de Contoirske Geseller,<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>at de ikke ville tage et Ord saa nøye, som<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>i en hastighed, og uden nogen Ond Mening, un-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>der een Glass Viin, af mig uden Efftertanke<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>er bleven udtalt. Erklærende mig i øvrigt, at <o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>jeg ikke noget ont paa dem haver at sige, men<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>derimod ønsker, at leve med dem som gode<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>medbrødre, og i god forstaaelse med hinanden.<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Bergen d. 10de Januarij 1778<SPAN style=»mso-spacerun: yes»> </SPAN>Christofer Mehrens<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Til Høyædle og Velbaaren<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Herr EtatsRaad og<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>President: De Fine under-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>danigst Bergen<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»> <o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>Denne skrifftlige afbigt fra Christofer Meh-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>rens bliver straxen, at bekiendtgiøre for<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>for de samtl. Contoirske Geseller, og der-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>effter i deres Protocol Indført: og da jeg<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>vil formode, at han hereffter udviser<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>al anstændig, og tilbørlig opførsel med sine<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>med brødre, saa maatte han for sin forbigangen forseelse ny-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>de tilgivelse, men skulle saadant mod formodning atter in-<o:p></o:p></SPAN></P> <P class=MsoNormal style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt»><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial»>træffe, da maatte ieg det betienligen tilmelde til afstraffelse<o:p></o:p></SPAN></P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt; FONT-FAMILY: Arial; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-fareast-font-family: ‘Times New Roman’; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA»>for ham selv og Exempel for andre. Bergen d. 10de Janij 1778 WdeFine.</SPAN>
Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938. På s. 166 – 171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172 – 198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.
Lister og referanser
Skriv ut artikkel
2 Tilbaketråkk