«Kontoret» var navnet på den handelsorganisasjon som ble drevet av kjøpmennene på Bryggen. Det tyske Kontor oppstod på 1350-tallet som en organisasjon av tyske kjøpmenn fra Hansaforbundet. Det utgjorde en klart adskilt del av byen i flere hundre år, men fikk sin makt svekket utover 1600-tallet.
Etter hvert tok bryggekjøpmenn bergensk borgerskap og stuer kom over på norske hender, den første rundt 1630, i 1701 var det 47 tyske stuer mot 31 borgerstuer, mens i 1740 var det bare 9 tyske stuer igjen. Det tyske Kontor ble opphevet på midten av 1700-tallet, og Det norske Kontor som var blitt forberedt siden 1739 fikk sitt reglement approbert av kongen 7. okt. 1754. Utover 1800-tallet begynte også det norske kontor å miste sin makt og betydning. I 1867 opphevet Stortinget Kontorets grunnlov. Det norske Kontor ble nedlagt i 1899.
Kontorets organisasjon var ledet av oldermenn og bisittere. Antallet av disse varierte over tid. På slutten av 1300-tallet var det 6 oldermenn og 18 bisittere, «de Achteinen». Selv om antallet av disse sank til 6 i 1659, beholdt de navnet. Kontoret hadde fast sekretær, som håndterte korrespondanse og arkiv. Sammen utgjorde oldermenn, bisittere og sekretær kjøpmannsrådet, som holdt til på kjøpmannsstuen.
Kontorets fysiske struktur baserte seg på dobbeltgårder med felles ildhus og oppholdslokaler, schjøtstuene. Dette fellesskapet hadde sin egen interne administrasjon, se mascopibøker.
Navnet Kontoret ble etter hvert også brukt om både området og bebyggelsen. I kommunale lister og oversikter fra 17- og 1800-tallet er det navnet «Kontoret» som brukes om dette området, ikke «Bryggen». Navnet Tyskebryggen ble brukt fra 1850-årene til 1945, da det i første formannskapsmøte etter krigen ble vedtatt endret til Bryggen.
Hvor
Arkivmateriale om Kontorets virksomhet finnes i arkivene etter Det tyske Kontor (kun et lite fragment i Bergen) og Det norske Kontor. For dokumentasjon om handelsvirksomheten med Nord-Norge, se Nordlandshandel. Dokumentasjon om deler av dagliglivet kan finnes i Mascopibøkene. Forhold til Byens øvrighet finnes i Bergens Magistrats arkiv.
Oppmålingstegninger av bygningene finnes i arkivene etter Fortidsminnesforeningen i Bergen og Bergen Arkitektforening. Materiale vedr. utgravninger samt avskrifter av tyske kilder finnes hos Christian Koren Wiberg.
Hvilke opplysninger
Det norske Kontors arkiv gir først og fremst opplysninger om de organisatoriske rammene rundt virksomheten på Bryggen: forhandlinger og beslutninger, korrespondanse, kontrakter og avtaler, oversikter over gårdeiere, handelsforvaltere, geseller og drenger, eksaminering av gesellene, håndtering av lys og ild, regnskap, priskuranter osv.
Lover mv. knyttet til emne
7.okt.1754 Kong Friderich den Femtes Allernaadigste Anordning Og Articler for De Contoirske i Bergen. Dateret Christiansborg Slot den 7 Octobr 1754, med modstaaende Oversættelse paa Tydsk, til deres Tieneste som ey maatte forstaae det Danske.
Problemer
Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700 ¿ 1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938. På s. 166 ¿ 171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172 ¿ 198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.
Litteraturhenvisning
Ersland, Geir Atle: Det kontorske arkiv fra Bergen. Historie 2002; 12(1):56-63
Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck und des Hansischen Kontors zu Bergen in Norwegen von (1278) bzw. 1314 bis 1853 bearbeitet von Georg Asmussen, Ulrich Simon und Otto Wiehmann. Archiv der Hansestadt Lübeck, Findbücher 9. 424 s. Lübeck 2002.
Trebbi, Marco og Jiri Havran: Bryggen i Bergen. 112 s. Oslo 1997.
Opplysninger hos andre
Det viktigste historiske materialet vedr. Kontoret befinner seg utenlands, nemlig i Lübecks byarkiv. Det tyske Kontors arkiv ble fraktet til Lübeck i 1761, der det lå relativt upåaktet til begynnelsen av 1900-tallet. Under og etter siste krig har det ført en omfakkende tilværelse i Øst-Tyskland og Moskva, inntil det ble tilbakeført til Lübeck på begynnelsen av 1990-tallet. Arkivsakene er nå i 2003 blitt ordnet og katalogisert, og det er utgitt katalog over Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck og Archiv des Hansischen Kontors zu Bergen in Norwegen.
6 Tilbaketråkk