Tørrfisk

Hva

De Contoirske Artikler fra 1754 satte krav til gesellenes kunnskap i å sortere fisk. <P>§ 3 (a) <EM>(starter på forrige side)</EM></P> <P>Siden saavel den Nordlandske som ald anden Tørfisk, af Rundfisk, Rotskier, Langer, Titling og deslige meere, usorteret til Bergen indføres, saa skal saadan en Dreng, der tænker at blive Gesell, tilstrekkelig kunde vide at svare paa alle de Quæstioner som kand giøres, om hvad Skabning, Snit og Opskiærelse, Coleur, danlighed og andre Qvaliteter enhver Sort af Fisken bør have, efter de Stæder den henskibes til og paa enhver Stæd er gadlig.</P> <P>(b)</P> <P>Hand skal og vide at svare paa, i hvor mange deele Rundfisk, Rodskier, Langer, Titling, og saadanne tørre Fiske Sorter bliver og kand blive sorteret, samt fra hvilke Stæder i de Nordenfieldske Provincer de sorter falder, som paa een eller anden Stæd er meest gadlig, item til hvilke Stæder den udskibes enten skruet eller løs. </P> <P>…</P>

Det har vært hevdet at Bergen er grunnlagt på tørrfisk. Sikkert er det at Bergens strategiske plassering mellom Nord-Norge og de nordeuropeiske byene gjorde byen til et naturlig knutepunkt for handelen mellom disse områdene. I 1191 beskrives situasjonen slik: «Tørrfisk, som kalles skrei, er det så mye av at den hverken kan måles eller telles. Skip og menn kommer seilende fra alle kanter». Byens naturlige fortrinn fikk følge av kongelige rettigheter: fra 1310 fikk alle utlendinger forbud mot handel nord for Bergen.

Fagkompetansen omkring vurdering og håndtering av tørrfisk var noe av grunnlaget for Kontorets dominans i det bergenske handelsbildet, og den ble sterkt vernet og dyrket. Vinteren var en roligere tid på Bryggen, og tiden ble bl.a. brukt til opplæring i vare- og handelskunnskap. I en opplisting fra 1765 regnes 24 forskjellige kvaliteter av torsk pluss enda noen av andre fiskeslag. Det ypperste var såkalt Hollender-rundfisk. I den andre enden av skalaen finnes Utskudd-rundfisk som er bedervet i hodet, men ellers brukbar. Den skal ikke utskipes, men kjøpes og forbrukes av de «herboende Bønder».

Hvor

Opplysninger om tørrfisk finnes i arkivene etter nordlandshandelen, både i arkivet etter Kontoret og etter de enkelte kjøpmenn.

Problemer

Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700-1880, Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938. På s. 166-171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172-198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.

Litteraturhenvisning

Berge, Geir: Tørrfisk. Thi handlet du red»lig, og tørket din fisk. En bok om tørrfiskkultur, Nord-Norge og Bergen. 138 s. Stamsund 1996.
Coldevin, Axel: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums skrifter 11. Bergen 1938.
Holsen, Britt Kristin: Nordlandshandelarkiver. Historikk, veiledning og arkivfortegnelser. Bergen Byarkivs skrifter rekke B, nr. 3. 228 s. Bergen 1984.
Nedkvitne, Arnved: «Mens Bønderne seilte og Jægterne for». Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500 – 1730. 753 s. Oslo 1988.
Trebbi, Marco og Jiri Havran: Bryggen i Bergen. 112 s. Oslo 1997.

Opplysninger hos andre

Viktige gamle nordlandshandlerarkiver finnes i Universitetsbiblioteket i Bergens manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat.

Lister og referanser

Se under Nordlandshandel.

Skriv ut artikkel