Hva

Bryggen 1768. Prospekt av J.J.Reichborn

Bryggen – tidligere kalt Kontoret eller Tyskebryggen – er ett av Bergens mest særpregete områder, og også ett av de aller eldste. Bygningsmønsteret går tilbake til middelalderen med sine karakteristiske dobbeltgårder. De eldste delene av Bryggen slik den fremstår i dag går tilbake til de første årene etter den store bybrannen i 1702. I sin glanstid må Bryggen ha vært et imponerende skue langs Vågen med elleve dobbeltgårder, fire enkeltgårder pluss Kjøpmannsstuen i midten. I dag er kun tre og en halv av dobbeltgårdene og tre av enkeltgårdene igjen i nordre del, samt halve Finnegården (med bl.a. Det Hanseatiske Museum) i søndre del.

Bryggen er i det meste av sin historie knyttet til handelen med fisk og andre produkter fra Nord-Norge, den såkalte Nordlandshandelen. Fra 1300-tallet og frem til midt på 1700-tallet var det tyske kjøpmenn, knyttet til Hansaforbundet som sto for denne handelen. Som organisert uttrykk for denne virksomheten eksisterte Det tyske Kontor fra midt på 1300-tallet og frem til 1754 da det ble oppløst og erstattet av Det norske Kontor.

«Kontoret» drev sin virksomhet på tradisjonelt vis frem til det ble nedlagt i 1899. I begynnelsen av 1900-tallet ble den sydlige halvpart av Bryggen, mellom Nikolaikirkealmenningen og Vetrlidsalmenningen revet, og erstattet av murbygninger som hadde bryggegårdene i Lübeck som forbilde. Det var også planer om å rive den nordlige delen. I første formannskapsmøte etter 2.verdenskrig ble navnet vedtatt endret fra Tyskebryggen til Bryggen.

I 1955 ble flere gårder i nordenden totalskadet i brann, og ytterligere skader ble gjort i brann i 1958. Sterke krefter arbeidet nå for å rive resten av bygningene og oppføre 6-8- etasjers murbygninger. Verken «gammelt rask» eller tyske assosiasjoner nøt særlig velvilje på 50-tallet. De arkeologiske utgravningene på branntomten bidro til å endre opinionen, blant annet ved å betone Bryggens pretyske fortid. Fra denne virksomheten stammer Bergens eldste arkivsaker; runepinnene som ble utgravet er ofte små brev og meldinger. Et iherdig arbeid av Asbjørn Herteig, Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner førte til rehabilitering og nytt liv for de gamle husene. I 1980 ble Bryggen som det første norske innslaget plassert på Unescos World Heritage-liste. På branntomten fra 1955 ble det oppført Bryggens Museum, SAS Hotell Radisson samt en frontrekke med de gamle bryggegavlene i kopi. I de senere tiårene er tilknytningen til Hansavirksomheten igjen i ferd med å bli en del av bergensernes hverdag, bl.a. gjennom arrangementer som Hansadagene og også Cutty Sark-arrangementene.

Hvor

Runepinne 25 cm lang, med handelsbrev skrevet på 4 sider. <EM>»Til Havgrim, felagen sin, sender Tore fager Guds og sin hilsen, sant kameratskap og vennskap. Mangt skorter det meg på, felage!. Ikke er ølet for hånden, heller ikke fiskene. Jeg vil at du skal vite det, men krev meg ikke. Be bonden komme sør til oss og se hvordan vi har det. Egg ham til det, og krev ikke meg for noen ting; og la ikke Torstein lang vite. Send meg noen hansker. Hvis Sigrid trenger noe, så tilby henne det. Lov du meg ikke pryl for min hjelpeløshet.» (Etter Ingrid Sannes Jensen) (Institutt for Arkeologi, Universitetet i Bergen, magasin i Bryggens Museum, BRM 0/21919, foto: GSJ) </EM>

Materiale til Bryggens historie finnes i en lang rekke arkiver, for detaljer, se Lister og referanser nedenfor.

Fra handelsvirksomheten finnes arkiver etter en del nordlandshandlere (se nordfarkladder, nordfaruttrekk). Organisasjon, dagligliv og eiendommer fra denne tiden finnes i arkivene etter Kontoret, de ulike eiendommene på Bryggen, samt Gesellauget. Fra senere næringsvirksomhet finnes arkiv etter C.Dahm, maskinforretning.

Fra tiden rundt 1900 finnes en større pakke med korrespondanse mellom Magistraten og eierne om riving. Det finnes materiale etter Koren Wiberg vedr. utgravninger på den daværende rivningstomten, spesielt fra Kjøpmannsstuen.

De nye Bryggegårdene ble tegnet av Jens M. Zetlitz Kielland. Hans arkiv er dessverre gått tapt, men tegninger og annet materiale som ble sendt inn til byggesaksbehandling finnes i Byggesaksavdelingens arkiv. Senere er bryggegårdenene blitt oppmålt av flere. Slike oppmålingstegninger finnes i arkivene etter Fortidsminnesforening i Bergen, Bergen Arkitektforening, arkitekt Frederik Konow Lund m.fl. Fotograf Øyvind Hartvig Bergers fotoregistrering av Bergen rundt 1980 har mange bryggebilder.

Under krigen var Bryggen senter for Theta-gruppen, som drev etterretningsarbeid. Litt dokumentasjon fra dette arbeidet finnes i Motstandsarkivet. Bryggen ble kraftig skadet under eksplosjonsulykken 20. april 1944. En god fotodokumentasjon ble gjort av fotograf Th. Høiland. Oversikter over skadene finnes hos Pengebidragsfordelingen etter eksplosjonsulykken. Brannene i 1955 og 58 er dokumentert gjennom brannrapporter i Bergen Brannvesens arkiv.

Reguleringsplaner fra både før og etter krigen finnes i Reguleringsvesenets arkiv. Tegninger og annen dokumentasjon til det «nye» Bryggen, inkl. SAS-hotellet og Bryggens Museum finnes i arkivet etter arkitektene Maurseth & Halleraker (I dag Link Arkitekter AS).

Arbeidet med å bringe Bryggen frem som fortidsminne finnes i arkivene etter Stiftelsen Bryggen (som kun er delvis avlevert hit), Bryggens Venner (som ikke er avlevert) og Kommunalavdeling Fritid og Kultur, div avdelinger.

Lover mv. knyttet til emne

  • 7.okt.1754 Kong Friderich den Femtes Allernaadigste Anordning Og Articler for De Contoirske i Bergen. Dateret Christiansborg Slot den 7 Octobr 1754, med modstaaende Oversættelse paa Tydsk, til deres Tieneste som ey maatte forstaae det Danske.

Problemer

Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig.

Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål, vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938. På s. 166 – 171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172 – 198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.

Litteraturhenvisning

  • Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck und des Hansischen Kontors zu Bergen in Norwegen von (1278) bzw. 1314 bis 1853. Bearbeitet von Georg Asmussen, Ulrich Simon und Otto Wiehmann. Archiv der Hansestadt Lübeck, Findbücher 9. 424 s. Lübeck 2002.
  • Berge, Geir: Tørrfisk. Thi handlet du red’lig, og tørket din fisk. En bok om tørrfiskkultur, Nord-Norge og Bergen. 138 s. Stamsund 1996.
  • Bryggen. Hanseatenes kontor i Bergen. Red. Espen Bowitz Andersson. Med bidrag av Knut Helle, Marco Trebbi, Hafdan Wiberg. Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 23. 108 s. Bergen 1981.
  • Coldevin, Axel: Næringsliv og priser i Nordland 1700 – 1880. Det Hanseatiske Museums skrifter 11. Bergen 1938.
  • Dagsland, Sissel Hamre: Bryggen Guide. Norsk.72 s. Bergen 2004.
  • Dollinger, Philippe: The German Hansa. 474 s. London 1970.
  • Ersland, Geir Atle. Det kontorske arkiv fra Bergen. Historie 2002; 12(1):56-63
  • Ertresvåg, Fossen, Grønlie, Helle: Bergen bys historie, Bind I – IV. Bergen 1979 – 1985.
  • Herteig, Asbjørn E.: Kongers havn og handels sete. Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955 – 60. Oslo 1969.
  • Holsen, Britt Kristin: Nordlandshandelarkiver. Historikk, veiledning og arkivfortegnelser. Bergen Byarkivs skrifter rekke B, nr. 3. 228 s. Bergen 1984.
  • Kunstnerne på Bryggen. div. forfattere, utgitt av G.C. Rieberfondene 2004; Bergen u.å.
  • Myrvoll, Siri: Verdenskulturminnet Bryggen og «buffersonen» – en oppfølging av ICOMOS-komiteenes anbefaliner. Arv (Fortidsminnesforeningen i Bergen og Hordaland) Årsskrift 2003, s. 4 – 9.
  • Nedkvitne, Arnved: «Mens Bønderne seilte og Jægterne for». Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500 – 1730. 753 s. Oslo 1988.
  • Ottosen, Kristian: «Theta Theta». Oslo 1982.
  • Røsholdt, Ole: Hansagutt på Bryggen. Jochen Schlus dagbok fra året 1599. (roman, illustrert av Jørn W. Andersen). 74 s. Bergen 2004.
  • Schønfelder, Lotte og Hjørdis Harmens Kaland (tegninger): Skisser fra Bryggen. 64 s. Bergen 2004.
  • Trebbi, Marco og Jiri Havran: Bryggen i Bergen. 112 s. Oslo 1997.

Opplysninger hos andre

Viktige gamle nordlandshandlerarkiver finnes i Universitetsbiblioteket i Bergens manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat. Dokumentasjon vedr. hanseatenes virksomhet finnes i Det hanseatiske Museum. Runepinner og arkiver fra de arkeologiske utgravningene er hos Bryggens Museum. Materiale vedr. restaureringen er hos Stiftelsen Bryggen.

Det kanskje viktigste historiske materialet vedr. Bryggen befinner seg utenlands, nemlig i Lübecks byarkiv. Her oppbevares Archiv der Bergenfahrerkompanie zu Lübeck og Archiv des Hansischen Kontors zu Bergen in Norwegen.

Lister og referanser

Arkivlister vedrørende nordlandshandel, Det norske Kontor samt eiendommene på Bryggen, er lagt ut under Nordlandshandel. Arkivlister til Det tyske Kontor samt Bergenfarerne i Lübeck er lagt ut under Hansa.

Annen næringsvirksomhet:
  • BBA A-0639 C. Dahm, maskinforretning
  • BBA A-0617 Olsen, Johan Wilhelm, trelasthandler, takstenshandler og nordlandshandler
  • BBA A-0617-as3 Dahl, J. trelasthandler
  • BBA A-0617-as2 Wiborg, Lauritz, trelasthandler
  • BBA A-0617-as4 Jørgensen, M., trelasthandler
Bygnings- og reguleringsmessige forhold:
  • BBA A-0155 Bergen kommune. Finansrådmannen (Magistratens 1. avdeling.) Pakkesaker. «Dokumenter vedr. omregulering av Tyskebryggens sydlige parti og bebyggelsen sammesteds» (1899)
  • BBA A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefens kontor. Byggeanmeldelser, boks 79 – 85
  • BBA A-1829 Fortidsminneforeningen i Bergen
  • BBA A-0405 Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv
  • BBA A-0668 Arkitekt Frederik Konow Lund
  • BBA A-0967 Bergen kommune reguleringsvesenet
  • BBA A-2626 Maurseth og Halleraker, arkitekter
  • BBA A-0315 Fotoregistrering av Bergen. Øivind Hartvig Berger, fotograf
  • BBA A-0646 Wiberg, Christian Koren,
Krigen 1940-45:
  • BBA A-0956 Høiland, Theodor, fotograf (20.april 1944)
  • BBA A-0454 Bergen kommune. Katastrofeutvalget
  • BBA A-2848.002 Motstandsarkivet, Okkupasjonshistoriekomiteen II, serie Y vol 11, mp 4 og 5 vedr. Theta-gruppen
  • BBA A-2848.061 Motstandsarkivet, Jan Dahm (vedr. Theta-gruppen)
  • BBA A-0540 Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen og Laksevåg
Skriv ut artikkel

Skrevet av

11 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *