Skiftesak

Hva

Skiftesaker hører inn under sorenskriver/byskriver og finnes i arkivene etter disse instansene ved Statsarkivet i Bergen.  Men i forbindelse med skifte er det noen ganger nødvendig å gjøre undersøkelser omkring antall barn avdøde hadde. Skifteretten spør derfor ofte etter farskapserklæring eller domsslutning i alle saker der det er mulighet for at en avdød kan ha arveberettigede særkullsbarn.  Se temaord Bidragsfogd.  Jfr. også Arveloven § 10 og Vergemålsloven § 3.

Hvor

Opplysninger vedrørende rettsbindende forhold mellom barn og forledre finnes Bidragsfogdens arkiv, tilvekst A-1836

Hvilke opplysninger

Aktuelle dokumenter er farskapsforelegg eller domsfellelse i farskapssak.

Lover mv. knyttet til emne

Hvordan et skifte skulle foregå og hvem som hadde rett på arv er lovregulert fra svært gammel tid. Allerede på midten av 1600-tallet finner vi regel og forordninger om dette.  Vi kan  nevne noen av de lovene som har vært av stor sosial betydning og som vi fremdeles finner igjen i de eksisterende lover.

• Inntil 1799 måtte gjenlevende ektefelle som ønsket å sitte i uskiftet bo søket Kanselliet om dette, men da forordning  (Kans.prom.) av 21.06.1799 trådte i kraft, ble dette ikke lenger nødvendig.  Fra da av kunne gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo inntil vedkommende inngikk nytt ekteskap.
• Ved lov av 30.07.1851 ble det også lov for enke etter husmann, verksarbeider, dreng eller leiearbeider m.v. å sitte i uskiftet bo.

Denne siste ordningen sikret at familien (enken og barna)  til den avdøde ektemannen, selv om mannen var husmann el.l., ikke kunnes kastes fra gård og grunn slik som tilfellet var tidligere .

• Når det gjalt livsarvingers rettigheter er lovgivningen langt eldre.  Allerede på midten av 1600-tallet kom det flere forordninger om at gjenlevende enke måtte skifte med umyndige barn.  I en forordning av 10.08.1697 ble det innskjerpet at gjenlevende ektemake straks skulle melde fra til skifteforvalteren om dødsfallet, og at at han skulle gjøre fortgang i saken.
• Først ved lov av 10.04.1915 får barn som er født utenfor ekteskap arverett etter faren.

Vi finner igjen intensjonen i våre moderne lover, i henholsvis

• Arveloven av 3. mars 1972, kapittel III, om uskifte
• Arveloven 3. mars 1972  § 10 om særkullsbarn
• Vergemålsloven av  1927, med siste endringer i 1998

Se også Overformynderi.

Klausulering og tilgang

Skifteretten har adgang til opplysninger fra Bidragsfogdens arkiv iflg. lov om skifte. Forøvrig gjelder reglene for innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Lover som regulerer innsyn i dokumentene  er de samme som for Bidragsfogd og Overformynderi.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Det skal alltid foreligge skriftlig forespørsel.

Opplysninger hos andre

Statsarkivet  i Bergen har skiftesaker i arkivene etter sorenskiveren.

Lister og referanser

• A-1836 Bergen kommune. Bidragsfogdens arkiv.