Hva

Nordfargjelden var et sentralt begrep i nordlandshandelenBryggen i Bergen. Gjelden representerte båndet mellom en handelsstue og kunden. Gjelden økte eller minket alt ettersom fisket var dårlig eller godt. I nordfarkladdene kan vi se hvordan hvert enkelt stevne øket eller minket gjelden, og i nordfaruttrekkene ser vi utviklingen over flere år.

Det er lett å se seg blind på de tyngende sidene ved gjeldsbyrden, og gjeldsforholdet blir ofte fremstilt som en utnyttelse fra bergenskjøpmannens side. Men bildet er mer nyansert. Gjelden er først og fremst et forhold som knytter handelsmann og kunde til hverandre med plikter og rettigheter på begge sider. Den bandt på den ene side fiskeren til å handle kun med sin handelsmann, men den forpliktet også handelsmannen til å utstyre fiskeren med det han trengte av nødvendighetsvarer, enten den medbrakte fangsten dekket dette eller ikke. Det finnes eksempler på helt ensidige transaksjoner, der kun forbruksvarer er sendt nordover, uten at det er fraktet fisk til Bergen. Det er lite trolig at det lå noen forventning om at gjelden skulle nedbetales. Den er først og fremst en organisatorisk relasjon. Første eksempel vist i artikkelen nordfarkladder viser at en helt symbolsk gjeld videreføres.

Dersom en fisker ønsket å skifte handelsmann, måtte den nye overta gjelden, altså kjøpe ham ut. Et eksempel på dette finnes i illustrasjonen til artikkelen Nordfaruttrekk.

Den samlede nordfargjelden ble betraktet som et uttrykk for handelsstuens verdi. Det var vanlig at stuer ble solgt til 2/3 av verdien av nordfargjelden.

Hvor

Opplysninger om nordfargjeld finnes i arkivene etter handelsmenn på Bryggen, først og fremst i nordfaruttrekk og nordfarkladder.

Lister og referanser

Se lister under Nordlandshandel.

Skriv ut artikkel

Skrevet av