Industriskolen

Hva

Bergen kommunale kvindelige industriskole, sprang ut fra en privat industri- og husflidskole etablert i 1883 av Anna Kreetz. Den skolen skulle gi fagutdannelse for kvinner og fikk derfor økonomisk støtte fra stat, kommune og fra Brennevinssamlaget. I 1899 ble skolen overtatt av Bergen kommune. Første året hadde industriskolen lokaler i Joachim Frieles gt. 1, og flyttet deretter til Sigurds gate 28, hvor den ble værende frem til 1977. På grunn av trangboddhet har skolen også benyttet andre lokaler til deler av undervisningen.

Skolen startet med fire avdelinger, og har i årenes løp hatt forskjellige kurs. Ved oppstart var det Hovedavdelingen, Avdelingen for finere håndarbeider, Tremåneders kurs og Frikurs for ubemidlede kvinder. Hovedavdelingen var et årskurs med praktiske fag og tegning. Her lærte elevene linsøm for hånd og med maskin, stopping og lapping m.m. I arkivmaterialet fremkommer også at kjolesøm og sying av gutteklær var vektlagt. I tillegg ble det undervist i strikking. Parallelt med dette lærte elevene rissing og klipping av klær. Avdelingen for finere håndarbeider hadde vekt på brodering, knipling, filèarbeider o.l. Tremåneders kursene vektla ett av fagene linsøm, kjolesøm eller sying av gutteklær. På Frikurset for ubemidlede kvinner ble det undervist i lapping, stopping, tilskjæring av undertøy m.m. Sistnevnte kurs ble for øvrig avviklet allerede i 1909 på grunn av manglende oppslutning.

Skolen har alltid hatt stor oppslutning. Elevene betalte skolepenger. Alle kurs ble avsluttet med eksamen, og en utstilling av arbeidene som elevene hadde laget.

Organisatorisk var skolen underlagt Kirke- og Undervisningsdepartementet.

Ved kommunesammenslåingen i 1972, ble industriskolen administrativt overført fra Bergen kommune til Hordaland fylkeskommune. Den endret samtidig navn til Bergen husflidskole. Skolen fortsatte imidlertid sin tilværelse i Sigurdsgate 28 ennå noen år. I 1977 da det nye skolebygget på Krohnsminde ble tatt i bruk, flyttet skolen sin virksomhet dit og ble samlokalokalisert med Bergen husmorskole. Med virkning fra 01.01.1982 fikk de to skolene felles administrasjon og ble til Krohnsminde videregående skole.

Hvor

Det arkivmaterialet som byarkivet har mottatt etter Bergen kommunale kvindelige industriskole (A-2850) omfatter perioden fra skolens etablering i 1899 og frem til ca. 1972. Noen av arkivseriene strekker seg videre utover på 1970-tallet.

Byarkivet mottok arkivet i 1998 sammen med arkivene etter Bergen kommunale husmorskole (A-2849), Yrkeskursene i Bergen (A-2851) og Bergens Moralvernforening (A-2852). Avleverende instans var Hordaland fylkeskommune, v/ Krohnsminde videregående skole.

Hvilke opplysninger

I arkivet finnes forhandlingsprotokoller for skolens styre, kopibøker, journaler, saksarkiv, karakterprotokoller, dagbøker for de forskjellige kursene, adresseprotokoller, søm- og rissebøker, saker som gir informasjon om personalforvaltningen, bl.a. ansettelsessaker og fremmøte/ fraværs-rapporter for skolens ansatte. Her er inventerprotokoller, regnskapsmateriale, beretninger, skoleplaner m.m.

Det kan presiseres at dagbøkene er forsømmelses- og karakterprotokoller som gir informasjon om elevenes daglige fremmøte/fravær og med få unntak også om elevenes karakterer. Adresseprotokollene informerer om elevenes navn, alder, adresse, navn på foresatte og tidligere skolegang. Regnskapsmaterialet inneholder bl.a. budsjett og årsregnskap. En annen type regnskapsmateriale informerer om innbetalte skolepenger og sylønn til elever som hadde sømoppdrag.  Personene som fikk sydd klær ved skolen er nevnt ved navn, og det fremkommer hva som ble sydd, pris for hvert oppdrag, samt hva elevene mottok i sylønn.

I 1933 mottok skolen brev fra en tidligere elev. Brevet var datert og underskrevet i 1928. Sammen med brevet lå en ring. «(…) Da jeg i år 1921 gikk på skolen tok jeg denne ring (…) på kjøkkenet (…). Nu er jeg blitt omvendt til Gud og angrer på dette! Tilgiv mig som min Himmelske far har tilgitt! Dessverre vet jeg ikke hvem som eier ringen, men dersom frk. Munch lever så vet hun det. Tilgiv mig! » (A-2850/Da/2).

Lover mv. knyttet til emne

Se artikkelen Skole.

Klausulering og tilgang

Materialet er tilgjengelig ved Bergen byarkiv. Personopplysninger er klausulert i 60 år.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• Lov av 10.02.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
• Lov av 19.06.1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven)
• Lov av 14.04 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Problemer

Lakune: serie Da, volum 3, nr. 4 og nr. 5 (1937-1938), serie Db, volum 9 (31.03.1960-31.12.1961) og serie Gb, volum 1, nr.17 og nr. 18 (1905-1907)

Enkelte volum strekker seg over mange år. Dersom siste ytterår for volum er etter 1972 er volum overført til Hordaland fylkesarkiv. 

Litteraturhenvisning

• Bergens kommunale kvindelige industriskole. Beretning. 1899/1901-1922/23. (BKF 1901-1923, bilag)
• Bergens kommunale kvinnelige industriskole gjennom 50 år. 1899-1949. Bergen 1949.

Henvisningene ovenfor er hentet fra Martens, J. Litteratur om Bergen. En bibliografi. UBB.1982 s. 248. 

• Bergen Bys historie b. III 1800 – 1920 s. 525 og b. IV 1920 – 1972, s. 265
• Bergen Byleksikon  1999 s. 280
• 75 år Bergen husflidskole (A-2850/X/1)
• Plan for Bergens kommunale kvindelige industriskole, 1899 (A-2850/X/1)

Opplysninger hos andre

Arkivmateriale om Industriskolen etter 1972 (Bergen husflidskole/Krohnsminde videregående skole) finnes hos Hordaland fylkesarkiv.

Lister og referanser

• Bergen kommunale kvindelige industriskole (Industriskolen) (A-2850). Arkivliste finnes i Byarkivets ekspedisjon.