Yrkeskursene i Bergen

Hva

Ekstraordinære kurs i yrkesopplæring ble iverksatt etter 2. verdenskrig for å gi ungdom yrkesopplæring og på samme tid skaffe nok faglært arbeidskraft.

Yrkesopplæringsrådet opprettet en egen avdeling B, og staten bevilget 5 mill. kroner på landsbasis til ekstrordinære kurs i yrkesopplæring. Lokale instanser var ansvarlig for opplæringen, og rundt om i landet ble det igangsatt ulike kurs etter behov.

Hensikten med kursene var ikke å gi elevene full teoretisk fagutdannelse, men å gi et første kjennskap til faget. Etter 2-3 måneders teoretisk opplæring i bruk av verktøy, fortsatte  opplæringen på en arbeidsplass. Gjennom å anvende teoretiske kunnskaper i praksis, gjorde elevene nytte for seg, og de fikk en viss lønnskompensasjon. Videre var det opp til hver enkelt elev å dyktigjøre seg for å heve full fagarbeiderlønn.

I Bergen tok direktøren ved Bergen Fagskole initiativ overfor kommunen for å få nedsatt en nemnd sammensatt av representanter fra Bergen og nabokommunene, slik at opplæringsbehovet kunne løses i fellesskap. Etter tilsagn fra rådmann for 3. avdeling, ble nemnden nedsatt i begynnelsen av 1946.

Nemnden tok først sikte på å få satt i gang kurs i byggfag, og da særlig betongarbeid, fordi det var størst behov for denne type arbeidskraft. De første to kursene som kom igang hadde 15 elever hver. Ganske snart startet også andre yrkeskurs. Det var kurs for barnehageledere, kjøkkensjefer (kjøkkenledere), kjolesøm, husstell, husmorvikar, elektrisk sveis, gass-sveis, skomakere, mekaniker m.fl.

Kjøkkenlederkursene som også gikk under betegnelsen Kjøkkenlederskolen levde en omflakkende tilværelse. Kursene var bl.a. på Alræk, Bellevue, Hotel Rosenkrantz og Hotel Terminus .

Se også temaordene Husmorskolen  og Industriskolen.

Hvor

Det arkivmaterialet som byarkivet har mottatt etter Yrkeskursene i Bergen (A-2851) omfatter tiden fra planleggingsfasen i 1945, etableringen i 1946 og frem til 1972. Noen arkivserier fortsetter til ut på 1980-tallet.

Byarkivet mottok arkivmaterialet i 1998 sammen med arkivene etter Bergen kommunale husmorskole (A-2849), Bergen kvindelige industriskole (A-2850) og Bergens Moralvernforening (A-2852). Avleverende instans var Hordaland fylkeskommune v/ Krohnsminde videregående skole.

Hvilke opplysninger

I arkivet finnes møtebøker, journaler, elevprotokoller, regnskapsmateriale og fotografier.

I møtebøkene kan vi lese hvordan Yrkeskursene kom i gang, hvordan nemnden arbeidet og hvordan den var organisert. Videre fremkommer hvilke kurs som var arrangert og økonomi rundt disse (deriblant lønnsspørsmål).

Elevprotokollene informerer om elevenes navn, adresse, tidligere utdanning, sivil status, karakterer m.v. Det kan nevnes at der er særskilt regnskap for matsalg ved Kjøkkensjefkurset. Fotografiene er klassebilder fra Kjøkkensjefkurset.

Lover mv. knyttet til emne

Se oppslagsordene Eksamensprotokoller og Klasseprotokoller

Klausulering og tilgang

Materialet er tilgjengelig ved Bergen byarkiv. Personopplysninger er klausulert i 60 år.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• Lov av 10.02.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
• Lov av 19.06.1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven)
• Lov av 14.04 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Skriftlig forespørsel er nødvendig.

Problemer

Lakune: Klassebilder (yrkeskurset for kjøkkensjefer) skoleårene 1957/58,1962/63, 1965/66, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1971/72 og 1972/73.  Ett klassebilde er uidentifisert. Det kan virke som et annet kurs.

Litteraturhenvisning

• Møtebok for Nemnda for Yrkeskursene (A-2851/A/1)

Lister og referanser

• Yrkeskursene i Bergen (A- 2851). Arkivliste finnes i Byarkivets ekspedisjon.