Ulvsnesøy skole

Hva

Ulvsnesøy skole var et skolehjem for gutter i alderen 10 år til 15 år. Noen kunne få bo der til de var 18 år.

Skolen startet i 1881 som «Ulfsnesøens Opdragelsesanstalt i Nordhordland for vanartede og forvildede gutter», og ble lagt ned i 1981. Guttene som bodde og gikk ved skolen var blitt søkt inn dit av myndighetene på bakgrunn av omsorgssvikt eller adferdsproblemer.

Hvor

Bergen byarkiv mottok arkivene etter Ulvsnesøy skole etter at skolen ble lagt ned.

I tillegg finnes opplysninger om Ulvsnesøy skole i arkivene etter institusjonene som hadde myndighet til å søke guttene inn til skolen, for eksempel fattigstyret, helserådet, vergerådet, barnevernsmemnden, og etter institusjonene som hadde tilsynsmyndighet overfor guttehjemmet. Se Barnevern.

Også i arkivet etter Bergen skolestyre er det opplysninger om Ulvsnesøy Skole.

Hvilke opplysninger

Sammenlignet med arkivene etter andre barnehjem og skolehjem, gir arkivet etter Ulvsnesøy skole et nokså helhetlig inntrykk av «liv og levnet». Belegget av gutter er godt dokumentert, og det finnes elevmapper fra størstedelen av skolens eksistens. I tillegg inneholder arkivet protokoller som forteller om  grunnen til plasseringen av guttene. Protokollene gir videre informasjon om gutter som i perioder ble fulgt opp også etter at de hadde sluttet ved skolen. Det aller meste av materialet er sett ut fra skolens ansattes synspunkt. Imidlertid finnes noe materiale fra elevene, dette er fra siste del av skolens eksistens.

I «Beretning om Ulfsnesøens Opdragelsesanstalt for 1893», står det: «- hvad Guttenes Forhold angaar, maa det siges, at nogle har skikket sig meget godt og har øvet en særdeles god Indflydelse paa sine Kamerater. De øvrige Gutter opførte sig i første Halvaar meget bedre, men i sidste Halvaar meget værre end sædvanligt. -De disciplinære Forseelser og de korporlige Afstraffelser har dog været meget sjeldne. Anstaltens Arrest har ikke været benyttet,og intet Rømmningsforsøg har indtruffet.»

I 1893 var det 30 gutter ved skolen. Personalet besto av 1 bestyrer, 1 lærer, 1 gårdsdreng, 1 husholderske og 2 tjenestepiker. Disse 6 hadde ansvar for guttene, hus og eiendommer, matlaging, og for undervisning. Det var nok en annen disiplin enn det vi er vant med i dag, det kan leses ut av teksten over. Det forekom både korporlige avstraffelser og straff som å bli satt i arrest.

I kostholdsprotokollene kan vi lese hva som ble servert elevene både til hverdags og fest. Som det fremgår var maten både sunn og variert. Det ble ikke servert så mye kjøtt, og frukt og bær var det lite av bortsett fra som syltetøy og suppe. Grønnsaker er ikke nevnt, men de fikk nok poteter, – og kanskje kålrotstappe til raspeballene? Se illustrasjonen av en kostholdsprotokoll.

Når det gjelder andre sider ved skoledriften, er personalopplysninger godt dokumentert. Særlig i perioden fra midten av 1940 og til skolen ble lagt ned. Styrets funksjon er også godt dokumentert, og det er bevart møtebøker fra forskjellige råd og utvalg fra begynnelsen av 1940-tallet. I tillegg finnes budsjetter og regnskap fra nesten hele skolens periode.

Lover mv. knyttet til emne

• 1896.06.06: Lov om behandling av forsømte barn (vergerådsloven)
• 1900.05.19: Lov om fattigvesenet
• 1953.07.17 nr.14: Lov om barnevern
• 1992.07.17 nr.100: Lov om barneverntjenester
• Se Barnevern.

Klausulering og tilgang

Klausuleringstiden for personsensitivt materiale i barnevernsaker er 100 år jf. forskrift til forvaltningsloven 15.12.2006 § 10. Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• Arkivet etter Ulvsnesøy skole er unntatt fra offentlighet etter forvaltningslovens § 13 om taushetsplikt. Dette er fordi at alt arkivmateriale, også korrespondanse og journaler inneholder sensitiv informasjon om guttene som bodde på skolen
• For den enkelte beboer på guttehjemmet gjelder innsyn i egen sak etter forvaltningslovens § 18 med begrensninger som i § 19. Advokat, eller annen fullmektiget representant for parten, har som regel fullt innsyn i hele saken etter forvaltningslovens § 12

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Skriftlig forespørsel er nødvendig.

Litteraturhenvisning

• Lysne, Edvard: Fra oppdragelsesanstalt til offentlig skole. Bergen 1983
• Rapport fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen, avgitt 26.06.2003
• Slemme gutter. Skolehjemmenes tidlige historie. Et hefte med bakgrunn i utstillingen Slemme gutter, Skolemuseet i Bergen 2005

Opplysninger hos andre

Hos Statsarkivet i Bergen finnes følgende: Elevarkiv fra ca. 1965 – 1981, karakterprotokoller fra 1965 – 1981, og personalarkiv.

Lister og referanser