Kaibygging

Hva

Med kaibygging menes her den byggingen av ulike kaianlegg som Havnevesenet og etter hvert Havneingeniøren stod for.

Frem til slutten av 1800-tallet var det private entreprenører som stod for kaibyggingen. Men etter hvert begynte havnevesenet å bygge sine kaier selv. Det var starten på en ny tid med behov for spesialisering, teknisk ekspertise og flere ansatte. Den 1. april 1890 ble derfor den første havneingeniøren ansatt.

Havneingeniørvesenet var altså ansvarlig for bygge- og reparasjonsvirksomheten i havnedistriktet. Etter 2. verdenskrig var det mange ødeleggelser på havneanlegg, skur o.a., og havneingeniøren stod for reparasjonene av disse skadene. Men det var kaibyggingen som dominerte havneingeniørvesenets virksomhet og som innebar de største forandringene i havnebildet. Denne aktiviteten var en stor belastning økonomisk og stod sentralt i kommunepolitikken, i ulike planarbeid, og i offentlig debatt. I dag er det igjen andre enn havnevesenet som utfører kaibyggingen, som tidligere.

Byggeprosessen

I den første tiden ble kaiene bygget av tre, men fra 1890 årene ble disse erstattet av steinkaier, og nybygg ble oppført i stein. Først måtte det lages et godt fundament for selve kaimuren. Det ble mudret ut løse masser ned til fast grunn eller fjell. Så fyltes grunnen med stein fra prammer. Deretter avbalanserte dykkere steinfyllingen. Da først kunne dykkerne begynne med selve kaimuringen med steinblokker. Til fyllmasser bak murene og i brokarene ble det også benyttet stein.

Behovet for stein var således stort. I første omgang ble den hentet fra overskuddsmassene fra ulike sprengningsarbeid ved gateutvidelser og bygningsprosjekter i byen. Etter hvert kom forsyningen fra steinbruddene. Først i havnevesenets store kaibyggingsperiode var bruddene eid eller leid av entreprenørfirmaene. Etter hvert ble det benyttet kommunens egne brudd ved Rothaugen og Dragefjellet, og på Bømlo, Austevoll, Sotra og Askøy. Senere eide havnevesenet sine egne brudd, som på Florvågøy på Askøy. Der engasjerte havnevesenet seg direkte i virksomheten gjennom oppkjøp av bruddområder og drift i egen regi.

Den økte kaibyggingen gjorde at maskinparken måtte utvides med flere, større og bedre mudderapparater, grabber, prammer, kraner m.m. Det dannet seg en hel infrastruktur rundt byggingen med faste murerlag med dykkere, dykkerbåter og prammer, egne steinbrudd m.m.

Hvor

Informasjon om kaibygging finnes først og fremst i arkivet etter Havneingeniøren (A-0743). Også arkivene etter Havnestyret (A-0740), Havnekontoret (A-0742) og etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) inneholder opplysninger.

Vedtak og utredninger i større saker kan finnes i kommuneforhandlingene. Originalene til dette vil i hovedsak finnes i 2.rådmanns arkiv (A-0160).

Hvilke opplysninger

Eb-serien i Havneingeniørens arkiv (A-0743) forteller om etatens planlagte og utførte arbeidsoppgaver, og da særlig om de ulike byggeprosjektene. Ellers inneholder F-serien diverse beregninger i forbindelse med kaibyggingsarbeider.

Havnekontorarkivets Fa-serie (A-0742) om byggesaker og -planer vedr. havnevesenets egne kaiområder inneholder planer og utredninger, analyser, prisoverslag, anbud, leveranser, kontrakter, kart, skisser, bygningstegninger m.m. En fortsettelse finnes i arkivet etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) i Fa-serien.

T-seriene i alle arkivene inneholder arbeidstegninger og lignende i forbindelse med kaibygging. Både Havnekontor- og Havneingeniørarkivene inneholder også fotografier av virksomheten i U-seriene.

Lover mv. knyttet til emne

• Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
• Lov 8. juni 1984 om havner og farvann

Klausulering og tilgang

• Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
• En del av tegningene, kartene og noen av dokumentene er sperret på grunn av fysisk tilstand.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

I enkelte av kaibyggesakene kan det være en glidende overgang til Q-seriene som inneholder eiendomsforvaltning.

Litteraturhenvisning

• Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
• Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
• Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie II. Bergen 1979
• Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
• Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
• Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
• Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
• Korsvold, Jens: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958. Bergen 1958

Opplysninger hos andre

Opplysninger om kaibygging kan også finnes hos Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen, og ved Hordaland fylkesarkiv.

Lister og referanser

• BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • Fa – Byggesaker og -planer vedr. egne kaiområder, 1853 – 1971, 23 stk.
  • Qa – Havnekontorets eiendom, 1845 – 1971, 3 stk.
  • Ta – Tegninger av havn, kai, skur m.m., 1886 – 1954, 2 stk.
  • Te – Andre kart, plansjer, tegninger, 1919 – 1954, 8 stk.
  • U – Foto, 1850 – 1967
• BBA A-0743 Bergen kommune. Havneingeniøren
  • Eb – Samlesaker vedr. havneingeniørens arbeidsoppgaver, 1922 – 1973, 3 stk.
  • F – Div. beregninger ifm. havneingeniørens arbeid, 1886 – 1949, 2 stk.
  • Q – Inventar og material, 1896 – 1941, 3 stk.
  • Ta – Tegninger, 1866 – 1963, 1 stk.
  • Tb – Plan- og arkitekttegninger, ordnet, 1914 – 1969, 2 stk.
  • Tc – Plan- og arkitekttegninger, uordnet, 1920 – 1973, 2 stk.
  • Te – Kart limt inn i bok, havneplankart m.m., 1885 – 1964, 3 stk.
  • Tf – Kart, plan- og arkitekttegninger, nummererte, 1910 – 1940, 4 stk.
  • Tg – Kart, plan- og arkitekttegninger i storformat, ca. 1883 – ca. 1975, 8 stk.
  • Th – Tegningsfortegnelse, 1857 – 1934, 1 stk.
  • U – Foto, film, lydopptak, 1877 – 1970
• BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
  • Fa – Byggesaker vedr. egne anlegg, 1905 – 1998
  • Faa – Byggesaker vedr. egne anlegg, 1945 – 1998, 17 stk.
  • Fab – Byggesaker vedr. egne anlegg, stort format, 1905 – 1996, 4 stk.
  • Fac – Byggesaker vedr. egne anlegg, nummererte arkivbokser, 1886 – 1983, 12 stk.
  • T – Tegninger, 1939 – 1985
  • Ta – Arkitekttegninger nybygg, ordnet, 1939 – 1979, 4 stk.
  • Tb – Plantegninger av hurtigruteterminalen på Jektevikutstikkeren, 1999 – , 13 stk.
  • Tc – Byggetegninger, 1976 – , 1 stk.
  • Td – Div. kart og tegninger, usortert, ca. 1947 – ca. 1981, 2 stk.
  • U – Foto, film og lydopptak, 1985 – 2003
• BBA A-0160 Bergen kommune. Rådmannen for 2. avdeling