Trikkebyen

Hva

Trikkebyen er benevnelsen på et særegent boligområde på Møhlenpris i Bergen som består av to boligkomplekser bygget henholdsvis 1914 og 1924. Bygningene ligger i umiddelbar nærhet av den gamle Trikkestallen som nå er teknisk museum. Begge byggetrinn er tegnet av Olaf Jahnsen som også var ansvarlig byggmester.

Olaf Jahnsen var fra før engasjert av typografene som hadde etablert byens første kooperative byggeselskap (se Typebyen) og som hadde gitt støtet til at andre fagforeninger også tok tak i sine medlemmers boligproblemer. Funksjonærene i A/S Bergens Elektriske Sporvei, som hadde opprettet fagforening i 1909, var av dem som kom raskt etter.

Første byggetrinn består av 6 hus. De utgjør to speil­vendte, tilnærmet parallelle murblokker på tre etasjer med mansardtak, mellomliggende gårdsplass ut mot vest og felles inngangs­parti med butikker mot øst. Forslag til disponering av tomt ble lagt frem 1912, tegninger lå på bordet i mai 1913 og «Aktieselskabet Bergens Sporveisfunktionærers Byggeselskab» ble etablert i juni. Det var gode tider, arbeidene kom raskt i gang og anlegget sto ferdig i løpet av 1914. Hver av de 64 leilighetene var på ca 30 kvm. og hadde eget WC. Beboerne i hvert hus hadde ellers tilgang til felles baderom i kjelleren. Bygningene står i dag slik de ble bygget og er godt vedlikeholdt.

Annet byggetrinn, som ligger mellom Konsul Børs gate og Thormøhlensgate, ble vedtatt i 1920. Jahnsen, som samtidig var aktiv med andre kooperative prosjekter, bl.a. i Lappenområdet og ved Sandvikskirken (se Brannfunksjonærenes byggeselskap), ble igjen hentet inn som arkitekt og byggmester. Prosjektet ble denne gang tegnet som 11 sammenhengende hus i E-form med lekeplass, regnskur, tørkeplass for klær og noen trær i de store åpne gårdsrompartiene mot vest. Hovedinnganger og en mindre åpen midtplass lå mot øst.

Gjennomføringen ble vanskelig. Det var blitt dårlige tider og et gammelt hus (guttehjemmet «Fredheim») som var forventet revet, ble stående. Den sydlige del av tomten var dermed okkupert slik at de siste husene ikke kunne bygges. Høsten 1924 sto likevel 48 leiligheter ferdig. De hadde høy standard: 60 kvm., WC og egne bad. For mange av Sporveiens egne ansatte ble de imidlertid så dyre at en god del av leilighetene i en årrekke måtte fremleies til folk som var bedre bemidlet.

Hvor

Informasjon om Trikkebyen finnes i Olaf Jahnsens saksarkiv (A-3654). Behandling i bystyret i forbindelse med tomteoverdragelsen, finnes i Bergens kommuneforhandlinger. Se også Arkitekttegninger og Bygningstegninger.

Olaf Jahnsens arkitektarkiv er ordnet og registrert med støtte fra Husbanken, Region vest.

Hvilke opplysninger

Byggetrinn I: En del originaltegninger og blåkopier, ellers lite.

Byggetrinn II: Som for trinn I, men dessuten byggebeskrivelser og korrespondanse.

Klausulering og tilgang

Alt materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

• Bull, Schak: Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930 (maskinskrevet kopi av Bulls upubliserte manuskript fra 1932). Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 1982.
• Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
• Hodne og Grytten: Sporveien i Bergen 1897 – 1997. A/S Bergen Sporvei 1997.

Lister og referanser

• Tegninger for første byggetrinn ligger i A-3654, serie Ta, volum 1, mappe 1 og 2.
• Annet byggetrinn ligger i samme serie, mappe 3, 4 og 5. Korrespondanse, byggebeskrivelser o.l. (hovedsakelig angående byggetrinn II) ligger i A-3654, serie E, volum 1.
• Behandlingen i bystyret finnes i Bergens kommuneforhandlinger 1920/21, sak 164.