Hva

Ballast er lavt anbrakt last for å øke fartøyers stabilitet. Ballastvaktjournaler er oversikter over fartøyers ballastskyting. Det var Bergen Havnevesen ved ballastvakten som førte journalene.

Ballastskyting

Ballastvaktjournal februar – mars 1884

Et fartøy må altså ha tyngdepunktet lavt for å unngå velt, spesielt var dette viktig for seilskuter med høy rigg og seil. De lastet derfor fast ballast som jord, sand, grus og stein i lasterommet.

Når varer skulle lastes, måtte fartøyet kvitte seg med ballasten. Som regel skjedde dette i sjøen ved såkalt ballastskyting. Ukontrollert dumping kunne føre til at havner og innløp ble grunnet opp. Derfor ble det etter hvert innført diverse reglement, lover og forordninger vedr. ballastskyting.

Disse bestemmelsene fastslo at ballastplasser skulle anvises av havnemyndighetene, og havnefogden måtte her på egen bekostning sette opp og vedlikeholde «Baglast-Mærker». Ballastmerkene skulle bestå av «en hvid Plade med 2de sort paamalede og i Kryds satte Skuffer, fastnaglede paa en Stang af 10 å 12 Fods Høide». Ballastskyting kunne skje først etter melding til Havnekontoret. Havnefogden eller havnelosen skulle lede fartøyet til ballaststedet, og en ballastvakt ble sendt om bord for å føre tilsyn med skytingen. Steinballast som kunne ødelegge ankerbunnen, måtte legges på land. Annen ballast kunne også bli tatt i land og brukt som fyllmasse. Skippere som ikke fulgte reglementet, og havnefogder og loser som ikke anmeldte overtredelser, ble bøtelagt.

Ved overgangen fra seil til damp fikk ballasttrafikken etter hvert mindre betydning.

Ballastbrygger i Bergen

I tiden rundt opprettelsen av Bergen havnekommisjon i 1735 forgikk ballastskytingen rett utenfor Slottspynten. Etter hvert var sjøbunnen blitt så løs at skipene ikke kunne fortøyes sikkert ved tømmingen, og senere ble plassen oppfylt. I 1741 ble derfor ballastplassen flyttet til Skuteviksbukten. Havnefogden fikk satt opp ballastmerke, og en jernring ble slått inn i Sverresborgnesset til fortøyning.

Etter bybrannene i 1756 og i 1771 tømte huseierne murrester, stein og grus på ballastplassen. I 1771 måtte dermed magistraten innføre forbud. Likevel ble plassen snart full, og havnefogden gjorde havnekommisjonen oppmerksom på dette i 1774. Samme år ble ballastplassen flyttet til utenfor Rothaugen, der det også ble slått inn en fortøyningsring.

I 1809 ble det bygd en egen ballastbrygge til ilandføring og lasting av ballastsand ved Bergenhus festning. Bryggen ble drevet som en privat entreprise. Alle skip som skulle losse eller ta inn ballast hadde rett til å anløpe bryggen mot å betale en avgift til havnefogden. Innbyggerne kunne hente sand her ved behov. I 1886 ble ballastbryggen kjøpt av havnevesenet for 7000,- kr.

I 1850-70-årene ble det også bygd en ballastbrygge ytterst på Nordnespynten. Denne bryggen ble i 2013 restaurert med kaiens opprinnelige steiner hentet opp fra sjøbunnen.

På denne tiden var det havnefogden som drev ballasthandel. Men noen år senere eksisterte det ballasthandlere som drev tilførsel av stein og sand fra distriktene til byen, sandfarten.

Ballastplanter

Ved ballastplassen kan man av og til se fremmede blomsterarter. Ballastplanter er plantearter som har fulgt med som frø i ballast på skuter og skip fra andre strøk og som spredte seg videre fra ballastplassen. Frøene kunne spire og slå rot, og på denne måten ble nye arter introdusert. I Norge er det funnet omlag 200 ulike ballastplantearter. Med tiden ble vann nyttet som ballast. En tilsvarende, moderne problemstilling er marine organismer i ballasttanker.

Hvor

Ballastvaktjournalene finnes i arkivet etter Havnekontoret (A-0742). Ellers finnes spredte opplysninger i Havnestyrets og Havnekassens arkiver (A-0740 og A-0741).

Vedtak og utredninger i forbindelse med ballastkaier m.m. kan finnes i kommuneforhandlingene.

Hvilke opplysninger

Ballastbryggen i Skuteviken. Havnekart 1871, 1:5000. Neumann.

Ballastvaktjournaler er ført i perioden fra 1884 til 1891. De gir informasjon om navn på ballastvakten, fartøyets navn, fortøyningsplass, dato ankomst og avgang, og antall timer fartøyet lå ved kai (A-0742 Jf-serien).

Ellers finnes diverse lister over skip i 1885 og 1886. Disse inneholder informasjon om navn på skip og skipper, fartøyets størrelse, hvor fartøyet kommer fra og går til, lastet/losset, inn/ut ballast, og inn/ut fra opplag (A-0742 Id-serien).

Havnekontorets meldeprotokoller forteller om småfartøyer som anløp Bergen havn i tiden 1884 til 1941. Protokollene gir opplysninger om skipperens og fartøyets navn, samt fartøytype og drektighet, hjemsted, avgangsted og last, som ballast (A-0742 If-serien).

Havnekommisjonens første møtebok forteller om vedtak vedr. ballastplassene (A-0740 Aaa 1). Regnskapsbøkene for havnekassen gir likeledes informasjon om ballastbrygger m.m. (A-0741 Rab 1).

Lover mv. knyttet til emne

  • 14. oktober 1886 vedtok Bergen formannskap oppkjøp av ballastbryggen (BKF 60/1886 s. 321 f.)
  • Forordning 16. september 1735
  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglementet.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. II. Utgitt av Bergen kommune 1915
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005

Opplysninger hos andre

Opplysninger om ballastskyting og ballastbrygger kan finnes også i Losoldermannens arkiv ved Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

Lister finnes i byarkivets ekspedisjon:

  • BBA A-0740 Bergen kommune. Havnestyret
  • BBA A-0741 Bergen kommune. Havnekassen
  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
Skriv ut artikkel

Skrevet av