Hva

Hovedkaiprotokoll 1934/1935
Hovedkaiprotokoll 1934/1935

Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. Avgiftsområdet tilsvarer her Bergen og Omland Havnevesen sitt havnedistrikt. Det skal kreves avgift av fartøyer som anløper havnen, oppholder seg eller trafikkerer i avgiftsområdet, og av varer som lastes og losses til eller fra området. Havneavgiftene skal bare benyttes til havneformål, derfor hadde man allerede på 1700-tallet etablert det prinsipp at avgiftene ikke er skatt, men betaling for tjenester havnen kunne yte. Avgiftene blir innkrevd av Tollvesenet.

Det har stadig blitt foretatt endringer av havneavgiftene; utvidelser av satsene, innføringer av nye avgiftstyper og opphevelser av gamle. Tendensen har vært en forskyvning i avgiftsbyrden fra skip til varer.

Anløper havnen

De første havneavgiftene var ringpengene og tønnepengene som ble innført på begynnelsen av 1600-tallet. Avgiftene var pålagt alle skip som anløp byen, og ble regulert etter fartøyets størrelse og liggetid. Se artikkelen Sjøtønnen.

Havnefogdpenger ble innført i 1735 og var en avgift på ankomne fartøyer beregnet etter størrelse og liggetid.

Lov av 1827 innførte heving av takstene, samt at de minste fartøyene også ble gjort avgiftspliktige. Pengene gikk til havnefogdens underhold og dekning av hans tjenestemidler. I 1898 fikk havnefogden fast lønn og avgiften gikk inn i havnekassen.

En ny avgift ble innført i 1894, nemlig tonnasjeavgiften. Den ble ilagt fartøyer som anløp, losset og lastet i havnen. Etter hvert ble denne avgiften utvidet til å gjelde flere typer fartøyer. Tonnasjeavgiften ble opphevet i 1988.

I dag blir en anløpsavgift ilagt fartøy som betaling for bruk av sjøarealet og innretninger m.m. Avgiften blir delt inn i havnepenger (alle skip som anløper havnen skal betale havnepenger etter satser basert på tonns drektighet) og en spesiell havneavgift (gjelder hurtigbåter mellom Askøy og Bergen, og sjøfly og helikopter).

Oppholder seg eller trafikkerer havnen

Bryggepenger ble innført i 1874. Etter hvert ble benevnelsen endret til kaiavgift som den kalles også i dag. Avgiften ilegges fartøy når det fortøyer, og skal være betaling for bruk av offentlige kaier eller fortøyningsinnretninger som eies eller forvaltes av Bergen og Omland Havnevesen. Kaiavgiften deles således inn i bryggeavgift og fortøyningsavgift. Fortøyningsavgiften gjaldt f.eks bøyepenger og molopenger.

Varer som lastes og losses

Mudderpengene var en avgift innført i 1754 på diverse innførte varer over Bergen tollsted. Fra 1814 økte mudderpengene ved at også enkelte eksportvarer måtte fortolles. Avgiften ble opphevet i 1842.

I 1842 ble det fastsatt et prosenttillegg på innførte varer over Bergen tollsted. Prosenttillegget varierte mellom 1 – 3 prosent. Tillegget ble i 1935 avløst av trafikkavgiften. Denne avgiften gjelder varer innført over havnen uten hensyn til om de var tollpliktige og om de ble ført over offentlige brygger eller ei. Avgiften skulle også legges på eksportvarer.

I dag blir en vareavgift ilagt varer som betaling for bruk av offentlige kaier og arealer m.m., både import- og eksportvarer. Varer som opplosses ligger fritt i 48 timer, varer som ligger over denne tid, overliggende varer, må det svares avgift for.

I tillegg ilegges hver passasjer i utenriksfart en passasjeravgift.

Hvor

Informasjon om havneavgifter finnes i arkivene etter Havnekontoret (A-0742) og etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563).

Saksarkivene til Rådmannens fellessekretariat (A-3371) og til Kommunalavdeling næring og samferdsel (A-3382) rommer en del vedr. havneavgifter.

Hvilke opplysninger

Statistikk over havneavgifter 1917/1918
Statistikk over havneavgifter 1917/1918

I arkivene etter både Havnekontoret og Bergen og Omland Havnevesen finnes særskilte serier og protokoller, avgifts- og regnskapsprotokollene, for enkelte av de her nevnte avgiftene. Disse utgjør en av de største arkivseriene, og er resultat av blant annet 1894-lovens bestemmelser om havneavgifter og lignende. Innholdet varierer noe over tid, men oftest slik at opplysningene og antall rubrikker fra diverse avgifter etter hvert blir flere, særlig etter at 1933-loven kom med omfattende bestemmelser. Protokollene gir opplysninger om fartøyets navn, størrelse og hjemsted, førerens navn, betalt avgift i kroner og ører, så som havnepenger, bryggeavgift, fortøyningsavgift, ringpenger, vareavgift, tonnasjeavgift og lignende.

H-seriene er en av disse arkivseriene som gir oversikt over avgifter som skulle kreves inn. Artikkelen om Skipsanløp gjør detaljert rede for de enkelte underseriene. Her vil likevel nevnes noen;

Havneavgiftsprotokollene bryggebok, kaiprotokoller og bryggejournaler er regnskapsbøker med opplysning om inntekter fra ulike havneavgifter ordnet pr. skip (A-0742 Haa- og Hab-seriene). Det samme gjelder kaiprotokollene for bestemte kaier, småbryggebøkene, bøyebøkene og molobøkene (A-0742 Hb-, Hc-, He- og Hf-seriene).

Deler av M-seriene inneholder rapporter om ankomne fartøyer. Materialet gir informasjon om størrelse, liggetid og om betalte havneavgifter (A-3563 Ma-, Mb- og Me-seriene).

Ellers inneholder Re-serien i Havnekontorets arkiv (A-0742) dokumentasjon på havneavgifter. Avgiftene ble her summerte og ført inn i kassabøker. I tillegg vil statistikkoppgaver gi tilsvarende informasjon. Sb-serien (A-0742) inneholder blant annet oppgaver over inntekter av bryggepenger ved de ulike kaier og brygger, og statistikk over inntekter fra bøyepenger, havnefogdpenger, tonnasjeavgift m.m. i årene 1900-1963.

Foreslåtte og vedtatte havneavgifter for tiden 1959-2000 finnes i Ja-serien, mens trykte havneavgiftsbestemmelser fra årene 1963-1989 finnes i Xc-serien (A-3563).

Begge arkivene inneholder diverse vedr. havneavgifter i saks- og korrespondanse seriene (A-0742 Db-, Ee- og Ef-seriene, og A-3563 D-seriene).

Lover mv. knyttet til emne

  • Regulativ 9. august 1602
  • Forordning 12. desember 1633
  • Forordning 16. september 1735
  • Reskript 2. januar 1754
  • Reskript 6. oktober 1758
  • Reskript 9. mai 1792
  • Reskript 31. mai 1814
  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Lov 30. august 1842 om endringer i bestemmelsene om betaling av mudder- og havnepenger
  • Sirkulære 4. desember 1845
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
  • Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
  • Lov 8. juni 1984 om havner og farvann
  • Bergen og Omland Havnevesens sitt regulativ vedr. havneavgifter av 2007

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Hagelsteen, J.: Om Sjøtønden, i: Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
  • Korsvold, Jens: Bergen havnebetjenters forening 1908-1958. Bergen 1958

Opplysninger hos andre

Opplysninger om havneavgifter kan også finnes i Tollvesenets arkiv ved Statsarkivet i Bergen. I tillegg vil Kontoret for havne-, fyr- og losvesen under Fiskeridepartementet ved Riksarkivet inneholde diverse vedr. havneavgifter.

Lister og referanser

  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
  • BBA A-3371 Bergen kommune. Rådmannens fellessekretariat
  • BBA A-3382 Bergen kommune. Kommunalavdeling næring og samferdsel

 

Skriv ut artikkel

Skrevet av

14 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *