Hva

Havneingeniørens foto av utlegging av bøyer. Udatert. Fotograf ukjent.

En bøye er en flytende forankret gjenstand som benyttes til fortøyning eller som sjømerke.

Siden middelalderen ble det tatt i bruk ringer og bøyer langs leden for feste av fartøy til brygge eller til land som tilflukt i uvær. Bøyene var i tillegg losse- og lasteplass, samt ventestasjoner for fartøyer som skulle til brygge.

På begynnelsen av 1600-tallet ble det pålagt alle fartøy som anløp Bergen havn å betale en avgift for benyttelse av offentlige fortøyningsinnretninger justert etter størrelse og liggetid, de såkalte ringpengene eller bøyepengene. 2/3 av disse pengene gikk til vedlikehold, resten tilfalt De sjøfarendes fattighus. Den mest kjente bøyen i Bergen er trolig Sjøtønnen. I dag ilegges fartøy en kaiavgift som betaling for blant annet benyttelse av fortøyningsinnretninger.

Hvor

Bøyebok februar/mars 1877

Arkivene etter Bergen havnekontor (A-0742), Bergen Havneingeniør (A-0743) og etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) gir informasjon om bøyer og bøyepenger.

Motormennene i Bergens Transportarbeiderforening hadde som arbeidsoppgave blant annet å besørge fortøyningen av fartøyer til bøyene. Følgelig finnes opplysninger om virksomheten i foreningens arkiv (A-2714).

Hvilke opplysninger

Havneingeniørens tegning av bøyefortøyninger

Bøyebøkene fra Havnekontorets arkiv (A-0742 He-serien) er avgiftsprotokoller fra årene 1875 til 1933 med oppgave over havnefogdpenger og bøyepenger. Protokollene inneholder navn på skip og fører, størrelse på skip og ankomsttid. Damp og segl er spesifisert. Avgifter fra meldeprotokoller og broåpningsprotokoller er ført inn.

Fartøyjournalene fra samme arkiv (A-0742 Ib-serien) gir informasjon om alle større skip som kom til brygge eller bøye, og om båter i lokal rutefart for perioden 1919-1951.

Havnekontorets arkiv inneholder videre «Quitanse Bog for Indbetalte Penge til Havnekassen» (A-0742 Rn). Disse viser inntekter fra brygger, fjøs, bøyer, molo og kraner i 1875-1882. En statistikkserie (A-0742 Sb) gir statistisk oversikt over inntekter fra bøyepenger i tiden 1900-1963.

Byggesakseriene i arkivet til Bergen og Omland Havnevesen (A-3563 F-seriene og Gd-serien) fra slutten av 1800-tallet og frem til vår tid inneholder en del opplysninger i forbindelse med behandling av saker vedr. utlegging av ulike bøyer, samt diverse skriv som varsler, utredninger, målinger, gjenparter og annet. Tilsvarende finnes flere andre steder i havnevesenets arkiver også.

Fra 1950 finnes det i Bergens Transportarbeiderforenings arkiv brev som beskriver detaljert forløpet ved fortøyning til bøyene (A-2714). Fortøyningen var en omstendelig og farlig prosess, og det var viktig å få fartøyet så tett inntil bøyen som mulig.

Lover mv. knyttet til emne

  • Forordning 12. desember 1633
  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
  • Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

En bøye beliggende midt i innseilingsleden i Vågen. Udatert. Fotograf ukjent.

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Bakka, Dag jr.: Sjøfarendes og Sjøtønnen. Bergen 2004
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Hagelsteen, J.: Om Sjøtønden, i: Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
  • Skivenes, Arne: Muskelmenn og sprellemenn i Transport. (Nettpresentasjon i Evidence! Europe reflected in Archives)

Lister og referanser

  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd om bord
  • BBA A-0743 Bergen kommune. Havneingeniøren
  • BBA A-2714 Bergens Transportarbeiderforening
  • BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
Skriv ut artikkel

Skrevet av