Hva

Bergen Mødrehjem kom i drift våren 1904 og var et tilbud til gravide, hjemløse kvinner. Her kunne kvinnene bo de siste månedene av svangerskapet og så lenge de ammet barna sine. Mødrehjemmet leide en leilighet med åtte værelser i Nygårdsgaten 46, og hadde plass til 10-12 mødre med barn. Hjemmet var en privat institusjon og driften ble finansiert gjennom ulike private bidrag. Ildsjelene bak tiltaket var overlege Kjeldsberg og hans kone. Dr. Kjeldsberg var overlege ved Fødselsstiftelsen i Bergen, og så hvor vanskelig kvinner som ikke var gift hadde det etter fødselen. Konen var engasjert i arbeidet med å skaffe midler til driften.

I 1908 flyttet mødrehjemmet inn i de tidligere lokalene til Nordnes skole på Tollbodallmenning 10, og i 1909 ble det opprettet en egen spedbarnsavdeling på mødrehjemmet. I 1925 flyttet mødrehjemmet inn i en egen bygning på Olderhaugen på Paradis. Ansvaret for mødrehjemmet ble kommunalt i 1949, og ledelsen ble overført til det kommunale barnehjemsutvalget. Institusjonen skiftet nå navn til Bergen kommunale mødrehjem.

En del av fødslene skjedde på mødrehjemmet, og kvinnene ble på mødrehjemmet under barseltiden. Noen barn ble værende på hjemmet i påvente av adopsjon. Mødrehjemmet hadde en egen pleiebarnsavdeling hvor barna kunne være til de var 3 år. Det ble også utdannet barnepleiere ved institusjonen, det var i stor grad barnepleierelevene som tok seg av barna.

I 1980 overtok fylkeskommunen driften av mødrehjemmet og navnet ble igjen endret til Bergen Mødrehjem. Ved årsskiftet 1991/92 fikk mødrehjemmet nye lokaler i Bønesstølen 13. Bergen Mødrehjem ble i 2005 slått sammen med Sudmannske foreldre og barn senter og går i dag under navnet Bergen barn og foreldre senter.

Hvor

Bergen Byarkiv har arkivmateriale fra mødrehjemmet for tidsperioden 1911-1980 (A-2049).

Barnevernet i Bergen sendte barn til denne institusjonen. I de kommunale arkivene kan det derfor finnes opplysninger om vedtak om plassering av barn i arkivene etter barnevernsnemnder og sosialkontorer. En del av disse arkivene er overført til Bergen Byarkiv. Se Barnevern. 

I de kommunale arkivene vil det også kunne finnes opplysninger om f.eks. bygningsforhold, drift og tilsyn. Se Barnehjem.

Hvilke opplysninger

Arkivmaterialet etter Bergen kommunale mødrehjem inneholder forhandlingsprotokoller, diverse korrespondanse, inn- og utskrivingsprotokoller, pasientjournaler, personalsaker, elevrelatert materiale, regnskapsprotokoller, årsberetninger m.v.

Det er relativt få opplysninger om mødrene og deres barn. Inn- og utskrivingsbøkene dekker tidsperioden 1935-53 og gir opplysninger om hvor lenge mødre og barn oppholdt seg på institusjonen. Det finnes pasientjournaler eller helsekort for årene 1942-78. Disse gir opplysninger om barnas fødselsvekt, vektøkning, sykdommer, vaksinasjoner m.m.

Lover mv. knyttet til emne

Se Barnevern.

Klausulering og tilgang

Klausuleringstiden for personsensitivt materiale i barnevernsaker er 100 år jfr. forskrift til forvaltningsloven § 10.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Se Innsyn.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle henvendelser om innsyn i arkivet må være skriftlige.

Opplysninger hos andre

Fylkesarkivet i Vestland har arkivmateriale fra tidsrommet etter 1981.

Lister og referanser

  • BBA A-2049 Bergen kommunale mødrehjem. Lister finnes i byarkivets resepsjon.
Skriv ut artikkel

Skrevet av