Hva
Artikkelen omhandler de ulike forpleiningsklassene ved byens sinnssykeasyler og som gjenspeiles i institusjonenes arkiver ved Bergen Byarkiv.
I følge sinnssykeloven av 17. august 1848 og de ulike sinnssykeasylenes reglement, så skulle institusjonene inndele pasientene etter forpleiningsklasser avhengig av pasientens eller pårørendes betalingsevne. Det offentlige, dvs. fattigvesenet, skulle betale asyloppholdet for de fattige sinnssyke. Disse kom på alminnelig forpleining. Pasientbetalingen skulle ikke regnes som fattighjelp, så det offentlige kunne kreve summen tilbakebetalt av den syke dersom dennes økonomiske situasjon tilsa det. Bemidlede pasienter måtte betale oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Til gjengjeld var de da gjerne på bedre forpleining, for de kunne betale mer i dagpenger eller kurpenger enn pasienter på alminnelig forpleining. Formynder/pårørende måtte ved innleggelse oppgi hvilken type forpleining de ønsket for den syke.
I den tidligste fasen var dagpengene en av asylenes viktigste inntektskilder. Dagpengenes størrelse ble fastsatt av magistrat og formannskap og ble utredet i overensstemmelse med sinnssykeloven. I 1891 kostet oppholdet for pasienter på bedre forpleining ved Neevengården asyl kr. 2.25 pr. døgn og kr. 2.00 for pasienter på alminnelig forpleining, kr. 3.05 og kr. 2.30 i 1915, se illustrasjonen.
Pasientene ble også inndelt etter kjønn og sykdomsbilde. For eksempel fantes det ved Neevengården sykehus i 1891 følgende inndelinger; vestfløyen var forbeholdt kvinnelige pasienter, østfløyen for mannlige. Mot sør i hver fløy var avdelinger for pasienter på bedre forpleining, de andre avdelingene var for pasienter på alminnelig forpleining. Disse ble så igjen klassifisert etter hvor syke og ressurskrevende de var. Uterommene var oppdelt på samme måte. Slik klassifisering av pasientene var motivert ut fra tanken om at en systematisering ville virke helbredende, for man skapte en viss orden i kaos. Man antok ellers at det ville være uheldig for økonomisk bedrestilte pasienter dersom omgivelsene i asylet skilte seg for mye fra det de var vant til. Den skarpe sosiale lagdelingen som preget samfunnet utenfor asylet, ble således gjenskapt i institusjonene. Klassedelingen i sinnssykeasylene kan ses som et skritt for å integrere sinnssykeomsorgen inn i helsevesenet og vekk fra fattigvesenet. Dette var nok en forutsetning for en bredere aksept for psykiatrien som vitenskap.
I Neevengårdens reglement ser vi hvordan forpleiningsklassene fikk forskjellsbehandling. Mens pasientene på alminnelig forpleining helst skulle re opp sengene sine selv og sørge for renhold og stell av egne klær og sko, så var dette noe man ikke forventet av de bedrestilte pasientene. De fattige pasientene spiste middag sammen med vokterne kl. 12, de betalende spiste alene kl. 13. Ellers var kostholdet forskjellig for de ulike forpleiningsklassene. Pasientene på bedre forpleining hadde en litt rikere kost, blant annet fikk de mer av noen ingredienser som smør, fløte og rent kjøtt. De bodde på eneværelser i motsetning til de på alminnelig forpleining som sov i fellessaler. Eneværelsene var dessuten mer komfortable utstyrt.
Før vi fikk asyler med slik klasseinndeling, så hadde økonomisk bedrestilte med behov for psykiatrisk behandling blitt sendt til institusjoner i utlandet, eller de leide plass i private hjem langt unna. På den måten betalte de for isolering og diskresjon, senere kunne de altså betale for et bedre opphold både materielt og på annet vis ved asyl i Norge. Dette var noe nytt i forhold til dollhusene, som var institusjoner opprettet for fattige og som inngikk i fattigforpleiningen.
Det var nok hovedsakelig byens offentlige asyl, Mentalsykehuset i Bergen, og senere Neevengården sykehus, som hadde pasienter på bedre forpleining. Men også de private asylene i byen, Rosenbergs og Møllendal asyl, huset noen få pasienter som betalte for sitt opphold selv. Likevel, det store flertall av pasienter ved sinnssykeasylene ble behandlet på det offentliges regning. I 1898 hadde for eksempel Neevengården 16 pasienter på bedre forpleining, mens hele 208 pasienter var på alminnelig forpleining.
Vi har sett at deler av fortidens psykiatriske tilbud var inndelt etter betalingsevne. I dag går utviklingen mot at vi igjen kjøper helsetjenester.
Hvor
Materiale som belyser de ulike forpleiningsklassene ved sinnssykeasylene i Bergen kan finnes i arkivene etter Mentalsykehuset i Bergen (A-2068), Neevengården sykehus (A-1887), Rosenbergs asyl (A-1888), Møllendal asyl (A-1891) og Dr. Martens sykehus (A-1889).
Asylenes kontrollkommisjoner førte oversikter over innlagte pasienter (A-2895, A-2896, A-2897, A-3887 og A-3888). I dette materialet finnes bl.a. opplysninger over pasienter som tidligere har vært forpleiet med statsbidrag, men som så utgikk fra offentlig forpleining, jfr. privat forpleining.
Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588). Se artikkelen Sinnssykeasyler for mer informasjon.
I tillegg finnes opplysninger om de sinnslidende i arkivet etter sunnhetsvesenene/helserådene (A-2268, A-2271, A-2314, A-2617 og A-2903). Se artikkelen Sinnssykeasyler for mer informasjon.
Vedtak og utredninger i forbindelse med bygging av asyler som viser de arkitektoniske løsningene på klassifiseringen av pasientene, fastsettelse av dagpengenes størrelse for forpleiningsklassene, asylenes spisereglement o.a., finnes i kommuneforhandlingene.
Hvilke opplysninger
Pasientprotokollene gir i tillegg til informasjon om personalia, levevei, diagnose og tidspunkt for innleggelse/utskriving, også informasjon om hvem som betalte for oppholdet, rekvirent. Her kan vi således se om den enkelte pasient var på alminnelig eller bedre forpleining (F-seriene).
Regnskapsmaterialet fra de ulike asylene rommer informasjon om pasientbetaling (Rc-seriene). Materialet inneholder opplysninger om eksakt hvem som var på bedre forpleining og betalte for oppholdet sitt selv, og hvem som fikk sitt opphold dekket av det offentlige.
Vi har sett at inndelingen av pasientene etter betalingsevne ga seg utslag først og fremst i innredningen og i kostholdet. I asylenes reglementer (Z-seriene) finnes også spisereglement som viser at kosten var forskjellig for de to forpleiningsklassene.
Arkivet etter Mentalen inneholder såkalte spisesedler fra 1877 til 1878 (A-2068 J-serien). Spisesedlene gir informasjon om antall pasienter som dag for dag var «Paa almindelig Forpleining», «Paa Diæt» og «Paa bedre Forpleining». Maten ble laget ved institusjonen, og hver dag ble det levert en spisseseddel til kjøkkenet med oppgave over antall pasienter og type ekstraforpleining som behøves gjeldende dag.
Ellers vil byggetegninger og diverse skriv vedr. byggingen av Mentalen og Neevengården vise de arkitektoniske løsningene på klassifiseringen av pasientene (D-og T-seriene i A-2068 og A-1887).
Lover mv. knyttet til emne
-
Lov 20. september 1845, fattiglovene. Påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke.
-
Lov 17. august 1848, «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining»
-
Lov 27. juni 1891 nr. 2 om endringer i Lov av 17. august 1848
Klausulering og tilgang
Pasientarkivene inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.
Ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale kan en måtte signere på en diskresjonserklæring.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
- Blomberg, Wenche: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
- Hvoslef, Signe: Neevengården Sinnssykeasyl, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
- Johansen, Elin: Neevengården Asyl – en «indretning» for sinnsyke, i Historie – Populærhistorisk magasin Nr. 4 – 1995, Årgang 5. Bergen 1995
- Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991. Bergen 1991
- Pihl, Torbjørn: Bergens kommunale Sygehus 1754-1912, i Janssen, Carl W. m.fl.: Haukeland sykehus. Bergen 2001
- Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
- Skålevåg, Svein Atle: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
Opplysninger hos andre
Arkiver som kan belyse de ulike forpleiningsklassene ved sinnssykeasylene finnes også ved andre arkivinstitusjoner, se artikkelen Sinnssykeasyler.
Lister og referanser
-
BBA A-1887 Neevengården sykehus
-
BBA A-1888 Rosenbergs asyl
-
BBA A-1889 Dr. Martens sykehus
-
BBA A-1891 Møllendal asyl
-
BBA A-2068 Mentalsykehuset i Bergen
-
BBA A-2895 Kontrollkommisjonen for Møllendal asyl
-
BBA-A-2896 Kontrollkommisjonen for Neevengården sykehus
-
BBA A-2897 Kontrollkommisjonen for Rosenbergs asyl
-
BBA A-3887 Kontrollkommisjonen for Dr. Martens sykehus
-
BBA A-3888 Kontrollkommisjonen for Mentalsykehuset i Bergen
-
BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
-
BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
-
BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
5 Tilbaketråkk