Hva
I 1860 begynte bestyreren av Mentalsykehuset i Bergen, Frants Theodor Rosenberg (1817-1878) å ta i mot pasienter i privat forpleining. Han opprettet to private sinnsykeasyler; Øvregaten asyl og Fastings Minde, senere Rosenbergs asyl.
Øvregaten asyl, som var i drift allerede i 1860, fikk kongelig autorisasjon i 1862. Se mer om autorisasjonen på vår nettside. Her var det plass til 50 pasienter frem til nedleggelse i 1908. I 1865 fikk Rosenberg også autorisasjon for et privat sinnssykeasyl i Fastings Minde på Sydneshaugen, senere Rosenbergs asyl. Dette asylet ble på folkemunne kalt «Tussehaugen». Asylet huset 50 mannlige pasienter, senere ble det utvidet til 120 plasser. Øvregaten asyl ble da et asyl kun for kvinner (fra 1865 til 1908). Disse kvinnelige pasientene ble i 1908, ved Øvregatens asyls nedleggelse, overført til Neevengården asyl.
I Bergen eksisterte det på slutten av 1800-tallet tre sinnssykeasyl; Mentalen, som var offentlig, og to private; Rosenbergs asyl og Møllendal asyl (Før 1900 var det kun disse to private asylene i hele landet, i 1901 kom det tredje, Dr. Dedichens privatklinikk i Oslo.) De to private asylene i Bergen rommet til sammen 200 pasienter mot 50 i det kommunale asylet. (Rosenbergs asyl 120, Møllendals asyl 80.) Asylene ble i tillegg opp gjennom årene utvidet betraktelig. Dette er spesielt for Bergen, for Rosenbergs og Møllendal asyl fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden» som kom av at byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie. De private institusjonene var opprinnelig beregnet på uhelbredelige pleiepasienter, senere tok de også sikte på behandling, altså på å være helbredelsesanstalter.
Møllendal asyl og Rosenbergs asyl ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer. Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset huset derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Her ble de syke inndelt i to forpleiningsklasser, bedre og alminnelig forpleining.
Etter Rosenbergs død i 1878 gikk asylene over til hans arvinger. I 1896 ble asylene solgt til overrettssakfører Kristian G. S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr. 375.000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter, disse ble overført til Luster sanatorium. Fra Rosenberg fulgte videre med forvalter og overpleier samt 2 pleiersker og 4 pleiere.
(Luster Sanatorium på Harastølen i Luster ble opprettet av St. Jørgens Hospital i 1902. Sanatoriet behandlet tuberkuløse frem til 1958. Etter hvert ble behovet for sanatorieplasser mindre, og sanatoriet ble transformert til et psykiatrisk B sykehus med henblikk på nedleggelse av Rosenbergs asyl. Institusjonen ble tatt i bruk som psykiatrisk sykehus den 30. september 1959, og de første pasientene ble overført fra Rosenbergs asyl. I tillegg ble det også overflyttet noen få pasienter fra Neevengården sykehus og Knappentunet.)
Hvor
Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Rosenbergs asyl og Øvregaten asyl (A-1888). I tillegg oppbevares arkivet etter asylets kontrollkommisjon (A-2897).
Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588). I tillegg finnes opplysninger om de sinnslidende i arkivet etter sunnhetsvesenene/helserådene (A-2268, A-2271, A-2314, A-2617 og A-2903). Se artikkelen sinnsykeasyler for mer informasjon.
Vedtak og utredninger i forbindelse med bygging av asylet, innkjøp av eiendommen o.a. finnes i kommuneforhandlingene.
Digitalisert
Her kan du se foto fra asylet fra 1959.
Hvilke opplysninger
Rosenbergs asyls bevarte arkiv spenner seg over et tidsrom på 100 år, fra starten av asylets virksomhet i 1860 og frem til ett år etter dets opphør i 1959 (bortsett fra en kassajournal som går frem til 1962). Arkivet inneholder vanlige administrative arkivserier som kopibøker, postjournaler, inn- og utgående korrespondanse og personal- og regnskapsserier. Imidlertid finnes ikke forhandlingsprotokoller. En del av pasientene kom fra hele fylket. Det medførte korrespondanse og regnskapsførsel med hjemstavnskommunene, noe som gjenspeiles her.
Pasientarkivet utgjør den største delen av arkivet. Her finnes pasientregistre og -protokoller, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende. I tillegg finner vi spesielle serier som forteller om pasientenes aktiviteter, som arbeidsprotokoller, – og som forteller om pasientbehandling, som tvangsprotokoller, rapportbøker m.m.
Pasientregistrene inneholder fortløpende innførsler av innkomne pasienter med løpenummer i tiden 1860 til 1952 (Faa-seriene). Det er tre typer pasientprotokoller; for kvinner og menn (1860-1876), for menn (1860-1959) og for kvinner (1877-1902), (Fab-seriene). Disse protokollene inneholder først et alfabetisk register over pasientene, deretter rubrikker for personalia med løpenummer, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving, helbredet/uhelbredet/død, og rekvirent, dvs. hvem som betalte for kurpenger for pasienters opphold. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. Pasientprotokollene, som varierte en del over tid i skjemaoppsettet, ble ført av tilsynslegen og undertegnet av kontrollkommisjonen.
Inn- og utskrivningsprotokollene (1861-1959) og inn- og utskrivningsskjemaene (1910-1956) gir opplysninger om inn- og utskrevne pasienter med løpenummer, rekvirent, innleggende lege m.m. (Fb-seriene). Ofte er det ikke angitt noen utskrivelsesdato. Det er heller ikke angitt noen begrunnelse for utskrivelsen, altså hvorvidt pasienten var helbredet, overlatt til privat forpleining, eller overført til et annet asyl. Utskrivelsesdato kan også bety at vedkommende døde på asylet, ettersom mange av pasientene tilbrakte hele sitt voksne liv der.
Arkivet inneholder også pasientmapper for utgående pasienter i tiden 1922 til1959 (Fc-serien). Her finnes innleggelsesbegjæringer (anmeldelser) fra leger, andre asyl, lensmann o.a. Videre forekommer opplysninger om pasienten; personalia, andre sykdommer, sykdom i familien og bakgrunn for øvrig. Mappene inneholder også korrespondanse vedr. hvem som skulle betale oppholdet.
Ellers finnes arbeidsprotokoller med kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid (I-seriene). Arbeidets art er angitt, som husgjerning, lapping og strikking, karding og spinning, hagearbeid, trearbeid, snekkerarbeid, skomakerarbeid, fiske m.m. Protokollene, som er delt mellom kvinner (1862-1908) og menn (1865-1959), gir et innblikk i de sykes hverdag.
Asylets tvangsprotokoller og rapportbøker gir innsyn i asylets behandlingsmetoder. Tvangsprotokollene inneholder innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen (G-seriene). Vi har to typer protokoller; for kvinner (1862-1908), og for menn (1865-1959). Protokollene ble fremvist til og signert av kontrollkommisjonen.
Rapportbøkene for nattevakten inneholder informasjon om hvem som var vakt gjeldende natt, antall pasienter, innkomne og utgående pasienter, hvem som var urolige samt evt. anmerkninger vedr. hva som hadde skjedd i løpet av vakten (J-serien, 1950-1958).
Arkivet rommer ellers inventarprotokoller og kassasjonsprotokoller fra 1880 til 1957 (Q-seriene). Disse viser årlige oversikter over inventar sortert etter avdelinger, og videre presisert innhold på detaljnivå, samt oversikter over hva asylet har kastet år for år. Denne kilden gir kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.
Asylets inntektsgrunnlag kan belyses ved regnskapsserien «Kurpengeregningsbog» fra 1904 til 1956 (Rca-serien). Disse protokollene gir kvartalsvise oversikter over innbetalte kurpenger for den enkelte pasient.
Lover mv. knyttet til emne
- Lov 17. august 1848, ”Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining”
- Bergen formannskapsvedtak BKF 1913/1914 nr. 53/s. 322ff.
- Se sinnsykeasyler
Klausulering og tilgang
Pasientarkivene inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.
Ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale, kan en måtte signere på en diskresjonserklæring.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.
Problemer
Arkivene etter Øvregaten asyl og etter Rosenbergs asyl er innlemmet i hverandre. Dette grunnet asylenes felles ledelse, administrasjon og økonomi.
Litteraturhenvisning
- Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
- Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999
- Kringelen, Einar: Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo 2007
- Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
- Rud, Finn: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen 1964
- Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
- Statistisk sentralbyrå: Psykiatriens historie i Norge, del 1: Sykeplasser ved asyler/sinnssykehus 1900-1960
Opplysninger hos andre
Opplysninger om Rosenbergs asyl kan også finnes i Riksarkivet og ved Statsarkivet i Bergen.
Lister og referanser
-
BBA A-1888 Rosenbergs asyl
-
BBA A-2897 Kontrollkommisjonen for Rosenbergs asyl
-
BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
-
BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
-
BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
-
BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen
10 Tilbaketråkk