Hva
Artikkelen omhandler tvangsprotokollene fra arkivene etter flere av byens sinnssykeasyl som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Protokollene er fra midt på 1800-tallet og 100 år fremover.
Legemlig straff var forbudt i asylene. Isolasjon og fysiske tvangsmidler skulle kun brukes når det var strengt
nødvendig. I reglement for f.eks. Mentalsykehuset i Bergen, Mentalen, står det at overvokteren og overvoktersken skal i tilfelle av «pludselige Anfald af Heftighed eller Raseri hos den Syge, lade de denne saa hurtig som mulig og uden al Larm eller unödige Ord henstatte i Eneværelse og underrette strax Lægen derom.» I reglement for Neevengården ser vi også at innesperring i eneværelse iverksettes «som uopsættelig nødvendigt», og skal anmeldes straks til overlegen og assistentlegen.
I Norges offentlige statistikk over sinnssykeasylenes virksomhet fra 1872 og fremover finnes en egen rubrikk for bruk av tvangsmidler som isolasjon og tvangstrøye. Isolasjon var på denne tiden det mest omtalte tvangsspørsmålet, og fra rundt århundreskiftet var det isolasjon eller ikke isolasjon som definerte et asyls humanitet. Bruken av tvangsmidler var således en meget omstridt metode.
Likevel; til tider ble det vurdert som nødvendig å ta i bruk ulike tvangsmidler. I for eksempel Mentalens første år ble tredehjul, svingmaskin og korsfestelsesapparater benyttet. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for dette i arkivmaterialet som er bevart hos Bergen Byarkiv. Derimot finnes tvangsprotokoller og isolasjonsprotokoller som forteller om bruk av tvangstrøye og isolasjon.
Behandlingen de psykiatriske pasientene fikk som et alternativ til tvangsmidler, var begrenset til beroligende midler som opiumsdråper og brom. Sengeleie og langband var også alternativer. På 1940- og 50-tallet ble lobotomering benyttet som behandling frem til medikamentenes store gjennombrudd. Nå tok man i bruk andre behandlingsformer som kombinerte psykoterapi og medikamenter.
Hvor
Bergen Byarkiv oppbevarer arkiv etter flere sinnssykeasyler. I fire av disse arkivene finnes tvangsprotokoller; Mentalsykehuset i Bergen (A-2068), Neevengården sykehus (A-1887), Rosenbergs asyl (A-1888) og Møllendal asyl (A-1891).
Hvilke opplysninger
Tvangs- og isolasjonsprotokollene strekker seg fra 1852 og frem til 1959 (G-seriene). Protokollene inneholder kronologiske innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. Ved noen institusjoner er protokollene delt mellom kvinner og menn. Protokollene ble fremvist til, og signert av kontrollkommisjonen.
Kilden gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder. I tillegg rommer protokollene medisinhistorisk materiale som ulike forskere vil kunne ha nytte av.
Lover mv. knyttet til emne
- Lov 17. august 1848, «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining»
- Lov 27. juni 1891 nr. 2 om endringer i Lov av 17. august 1848
- Lov 5. juni 1925 nr. 3 om endringer i Lov av 17. august 1848
- Lov 1. juli 1961 om psykisk helsevern
- Lov 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), § 4-8
- Se Sinnssykeasyler
Klausulering og tilgang
Pasientarkivene inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.
Ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale, kan en måtte signere på en diskresjonserklæring.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Blomberg, Wenche: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
-
Harris, Christopher John: «Mentalen» i Bergen, i Bergensposten 2003
-
Johansen, Elin: Neevengården Asyl – en «indretning» for sinnsyke, i Historie – Populærhistorisk magasin Nr. 4 – 1995, Årgang 5. Bergen 1995
-
Jürgensen, Peter: Bergens Sindssygeasyl Neevengaarden. Kristiania 1893
-
Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991. Bergen 1991
-
Pihl, Torbjørn: Bergens kommunale Sygehus 1754-1912, i Janssen, Carl W. m.fl.: Haukeland sykehus. Bergen 2001
-
Skålevåg, Svein Atle: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
-
Sunn sjel i et sunt legeme. Nasjonalt Medisinsk Museum
Opplysninger hos andre
Også ved andre arkivinstitusjoner oppbevares arkiver som kan belyse tvangsbruk i de psykiatriske institusjonene, se artikkelen Sinnssykeasyler.
Lister og referanser
BBA A-2068 Mentalsykehuset i Bergen
- G Tvangsprotokoller 1852-1872, 1 stk.
BBA A-1887 Neevengården sykehus
- G Tvangsprotokoller 1872-1934, 6 stk.
BBA A-1888 Rosenbergs asyl
- Ga Tvangsprotokoller kvinner 1862-1908, 2 stk.
- Gb Tvangsprotokoller menn 1865-1959, 4 stk.
BBA A-1891 Møllendal asyl
- Ga Tvangsprotokoller 1865-1946, 3 stk.
- Gb Isolasjonsprotokoll 1922-1956, 1 stk.
3 Tilbaketråkk