Hva

Møllendal asyl. Fotograf og år ukjent. Bildet er sladdet.
Møllendal asyl. Fotograf og år ukjent. Bildet er sladdet.

Møllendal asyl var et privat sinnssykeasyl opprettet i 1865 av brigadelege Daniel G. Martens (1817-1898). Asylet lå i nåværende Møllendalsveien 69 ved Store Lungegårdsvann i tidligere Årstad sogn. Eiendommen er en del av gården Møllendal. Her ble det fra 1771 drevet et tracteursted, og senere et tivoli.

Møllendal asyl ble bygd for å romme 56 pasienter, 28 mannlige og 28 kvinnelige. Senere ble asylet gjentatte ganger utvidet. Asylet bestod av en hovedbygning og en cellebygning/isolasjonsavdeling som var plassert i en viss avstand fra hverandre. Her var tilgang til verksteder og arbeidsstuer. Pasientene ble inndelt i tre grupper; rolig pasienter, urolige og besværlige pasienter og voldsomme pasienter. Etter den tids forhold, ble asylet regnet for å være en utmerket privat sinnssykeinstitusjon.

I Bergen eksisterte det på slutten av 1800-tallet tre sinnssykeasyl; Mentalsykehuset i Bergen, som var offentlig, og to private; Rosenbergs asyl og Møllendal asyl. (Før 1900 var det kun disse to private asylene i hele landet, i 1901 kom det tredje, Dr. Dedichens privatklinikk i Oslo.) De to private asylene i Bergen rommet til sammen 200 pasienter mot 50 i det kommunale asylet. (Rosenbergs asyl 120, Møllendals asyl 80.) Asylene ble i tillegg opp gjennom årene utvidet betraktelig. Dette er spesielt for Bergen, for Rosenbergs og Møllendal asyl fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden» som kom av at byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie. De private institusjonene var opprinnelig beregnet på uhelbredelige pleiepasienter, senere tok de også sikte på behandling, altså på å være helbredelsesanstalter.

Møllendal asyl. Fotograf og år er ukjent.
Møllendal asyl. Fotograf og år er ukjent.

Møllendal asyl og Rosenbergs asyl ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer. Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset huset derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Her ble de syke inndelt i to forpleiningsklasser, bedre og alminnelig forpleining.

Sønnen Einar G. Martens (1858-1932) overtok driften i 1897. I 1956 endret asylet navn til Dr. Martens sykehus. Ny eier fra 1932 var Martens datter Louise Grolle Olsen (1886-1979). Den 1. januar 1962 ga hun asylet til en stiftelse (Stiftelsen Dr. Martens sykehus) knyttet til Neevengården sykehus, i dag Sandviken. Året etter flyttet institusjonen til sin nåværende adresse i Hatleveien 7d.

Hvor

Grunnriss av Møllendal asyl
Grunnriss av Møllendal asyl

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Møllendals asyl (A-1891). I tillegg oppbevares også arkivet etter asylets kontrollkommisjon (A-2895).

Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588). I tillegg finnes opplysninger om de sinnslidende i arkivet etter sunnhetsvesenene/helserådene (A-2268, A-2271, A-2314, A-2617 og A-2903). Se artikkelen Sinnssykeasyler for mer informasjon.

Vedtak og utredninger i forbindelse med bygging av asylet, innkjøp av grunn o.a. finnes i kommuneforhandlingene.

Hvilke opplysninger

Regulativ for Møllendal asyl
Regulativ for Møllendal asyl

Møllendal asyls bevarte arkiv spenner over et tidsrom på nesten 100 år, fra starten av asylets virksomhet i 1865 og frem til omorganiseringen i 1962. Arkivet inneholder vanlige administrative arkivserier som kopibøker, postjournaler, korrespondanse og personal- og regnskapsserier. En del av pasientene kom fra hele fylket. Det medførte korrespondanse og regnskapsførsel med hjemstavnskommunene, noe som gjenspeiles her.

Pasientarkivet utgjør den største delen av arkivet. Her finnes pasientregistre og ¿protokoller, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende. Pasientregistrene inneholder fortløpende innførsler av innkomne pasienter med løpenummer i alfabetisk orden i tiden 1865 til 1950 (Fa- og Fe-seriene). Ofte er det ikke angitt noen utskrivelsesdato, eller det er ikke angitt noen begrunnelse for utskrivelsen, altså hvorvidt pasienten var helbredet, overlatt til privat forpleining, eller overført til et annet asyl. Utskrivelsesdato kan for øvrig også bety at vedkommende døde på asylet, ettersom mange av pasientene tilbrakte hele sitt voksne liv der.

Inventar fra Møllendal asyl. Bildet er sladdet. Fotograf og år er ukjent.
Inventar fra Møllendal asyl. Bildet er sladdet. Fotograf og år er ukjent.

Pasientprotokollene inneholder register over pasientene sortert etter pasientens løpenummer i tiden 1865 til 1943 (Fb-serien). Videre finnes informasjon om personalia, levevei, diagnose og tidspunkt for innleggelse/utskriving. Serien gir opplysning om rekvirent, det vil si hvem som betalte kurpenger for pasientenes opphold. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. Pasientprotokollene, som varierte en del over tid i skjemaoppsettet, ble ført av tilsynslegen og undertegnet av kontrollkommisjonen. I tillegg finnes diverse skriv og legeopplysninger vedr. pasienter i tiden 1866 til 1919 (Fc-serien). Her er skriv fra amtmannen, rekvirenter, andre asyl o.a.

Ved siden av pasientprotokollene ble det ført såkalte liggedagbøker, dvs. månedsvise oversikter over antall liggedager ved asylet. Bøkene er delt opp i liggedager for menn og for kvinner fra 1927 til 1953 (Jd-serien). Protokollene gir videre oversikt over antall inn- og utskrevne og/eller døde pasienter. I tillegg finnes dagjournaler og rapportbøker fra 1914-1958 med opplysninger om daglige hendelser i forbindelse med pasientene, de ansatte og driften av asylet (Ja- og Jb-seriene) I obduksjonsprotokollene fra 1897-1916 finnes informasjon om utførte obduksjoner av tidligere pasienter ved asylet (Je-serien).

Felles sovesal ved Møllendal asyl. Fotograf og år er ukjent.
Felles sovesal ved Møllendal asyl. Fotograf og år er ukjent.

«Indberetning om Möllendals asyls virksomhed» er årlige redegjørelser vedr. pasientene. Det vil si antall pasienter inn/ut, helbredet, døde, diagnoser, sosial status m.m. fra 1881 til 1960 (Fd- og Rab-seriene). Disse beretningene er trolig avskrift av journal, og omhandler pasientene som døde i løpet av året. Her finnes også ekstrakter av pasient-, behandlings- og arbeidsprotokoller. Innberetningene ble sendt til Indre-Departementet, disse her er gjenparter til sykehusets overlege.

Ellers finnes arbeidsprotokoller med kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid i tiden 1865 til 1947 (I-serien). Arbeidets art er angitt, som husgjerning, lapping, strikking, karding og spinning, hagearbeid, trearbeid, snekkerarbeid, fiske, skomakerarbeid m.m. Disse protokollene gir et innblikk i de sykes hverdag.

Asylets tvangsprotokoller, isolasjonsprotokoller og rapportbøker gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder (G-seriene). Tvangs- og isolasjonsprotokollene fra 1865 til 1956 inneholder innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. Protokollene ble fremvist til og signert av kontrollkommisjonen.

Arkivet inneholder også en obduksjonsprotokoll fra 1897 til 1916.

Møllendal asyl. Fotograf og år ukjent.
Møllendal asyl. Fotograf og år ukjent.

Dagjournalene fra 1914 til 1958 inneholder kronologisk ført informasjon om daglige hendelser i forbindelse med pasientene, de ansatte og driften av asylet (Ja-serien). Rapportbøkene for nattevakten fra 1947 til 1953 gir informasjon om hvem som var nattevakt gjeldende natt, antall pasienter, innkomne og utgående pasienter, hvem som var urolige samt evt. anmerkninger (Jb-seriene). Noen av rapportbøkene gjelder også dagtid. Her finnes ellers rapportbøker vedr. pasienters rømninger og rømningsforsøk i tiden 1918 til 1940 (Jc-serien).

Arkivet inneholder inventarprotokoller fra 1899 til 1956 (Q-serien). Disse viser årlige oversikter over inventar sortert etter avdelinger og kontorer, og videre presisert innhold på detaljnivå. Denne kilden gir kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

Pasientarkivene inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.

Ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale, kan en måtte signere på en diskresjonserklæring.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915.
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999.
  • Kringelen, Einar: Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo 2007.
  • Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003.
  • Rud, Finn: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen 1964.
  • Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003.
  • Statistisk sentralbyrå: Psykiatriens historie i Norge, del 1: Sykeplasser ved asyler/sinnssykehus 1900-1960.

Opplysninger hos andre

Opplysninger om Møllendal asyl kan også finnes i Riksarkivet og ved Statsarkivet i Bergen. For mer utførlige opplysninger, se artikkelen Sinnssykeasyler.

Lister og referanser

  • BBA A-1891 Møllendal asyl
  • BBA A-2895 Kontrollkommisjonen for Møllendal asyl
  • BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
  • BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
  • BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
  • BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen
Skriv ut artikkel

Skrevet av