Hva
De første skolene i Bergen
Bergens første skole var katedralskolen (latinskolen), som utdannet prester og andre tilknyttet kirken. Katedralskolen i Bergen ble trolig grunnlagt i siste halvdel av 1100-tallet. Den lå ved Kristkirken på Holmen i nærheten av Bergenhus festning. Skolen er fortsatt i drift og ligger nå ved dagens Domkirke.
I tillegg til teologi ble det undervist i de syv frie kunster; grammatikk, retorikk, dialektikk, aritmetikk, geometri, astronomi og musikk.
Håkon Håkonson er den første omtalte elev i en norsk skole. Han gikk på katedralskolen i Trondheim, og sannsynligvis også i Bergen.
Gråbrødrene ved Olavskirken (dagens Domkirke), munkene ved Munkeliv på Nordnes m.fl. holdt sannsynligvis klosterskole (det er sannsynlig fordi det var vanlig ved klostre i andre europeiske land). Klosterordenen drev først og fremst undervisning for sine egne brødre og søstre. Dominikanernes og fransiskanernes skoler kunne dessuten være åpne for andre geistlige.
Elevene frem til 1800-tallet
Med reformasjonen i 1536 fulgte tanken om skolegang for alle. I følge Luthers tenkning var det ikke lenger nok at presten leste teksten, menigheten skulle også ha kunnskap om kirkens lære. I første omgang ble det undervist i katekismen. Fra 1646 ble foreldreløse barn i Bergen plassert i Manufakturhuset hvor de fikk opplæring i håndverk. På begynnelsen av 1700-tallet ble det vanlig med omgangsskole på bygdene, det vil si læreren gikk fra bygd til bygd og holdt skole på gårdene. Nordvik skole var en slik omgangsskole frem til det ble opprettet fastskole med eget bygg i 1907.
Bergen fikk sin første fattig-/allmueskole i 1740, det var Christi Krybbe som i dag er Nordens eldste barneskole som fortsatt er i drift. Flere kom til utover 1700-tallet, som Betlehem på Nordnes og Gråskolen i Vågsbunnen. Dette var skoler for byens fattige barn. I tillegg til undervisning fikk de også klær og sko ved behov. Pengene til driften kom gjennom gaver, kollekt og forskjellige bøter og avgifter. I første omgang var skolens viktigste funksjon å føre allmuens barn frem til konfirmasjonen.
I tillegg til allmueskolene og latinskolene ble det etablert borgerskoler, som også ble kalt realskoler (må ikke forveksles med realskolen som ble etablert i 1935). Borgerskolene søkte å gi elevene en mer praktisk og yrkesrettet utdannelse enn latinskolene. Videre fantes det også en rekke private skoler for barn med foreldre som kunne betale for skolegangen, som Ulrikke Phils pikeskole, Sofie Lindstrøms pikeskole, Fayes gutteskole og Heibergs gutteskole blant andre.
Det var langt fra alle barn som gikk på skole på 1800-tallet. Det var for få skoler, samt at foreldrene hadde behov for barna til hjelp hjemme og i arbeidslivet. Fra begynnelsen av århundret arbeidet enkelte politikere og andre ildsjeler med å få til skole for alle. Først ut på 1860-tallet omfattet skoletilbudet de aller fleste barn. Jenter fikk først undervisning fra 1886.
Lærerutdanningen
Norge etablerer sitt første faste lærerseminar i 1821, på Trondernes i Nordland. I løpet av 1830-tallet opprettes det seminar i alle bispedømmene. For Bergen bispedømme ble seminaret etablert på Stord i 1838. Skolemesteren ble tidligere lært opp av den lokale presten, og latinskolene holdt lærerseminar for egne lærere. Først i 1860 fikk kvinner undervise i skolene på landet, i byene i 1869. Kvinner ble ansett som bedre skikket enn menn til å undervise de minste barna. Utdanningen av lærerinnene skjedde først gjennom private lærerkurs, men i 1890 åpnes lærerseminarene også for kvinner.
Pensum
På allmueskolene og omgangsskolene lærte elevene stort sett bare å lese Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring, samt bønner og evangelier. Enkelte steder lærte de også å skrive og regne. Fra midten av 1800-tallet skulle allmueskolen, i tillegg til å gi barna en kristen oppdragelse, også gi elevene andre kunnskaper og ferdigheter som lesing, skriving, regning, historie og moderne språk (tysk og fransk). Skolen var ikke lengre bare et geistlig anliggende. Den ble også et viktig nasjonsbyggende instrument gjennom større vekt på morsmål og nasjonal historie.
Folkeskolen
Bergen får sin første skoleinspektør i 1860 ved ansettelsen av Ole Irgens. Skoleinspektøren overtar kontrollen med skolen fra kirken, og de folkevalgte får større innflytelse på skolens innhold. Fra nå av snakker vi om folkeskolen. Den var åpen for barn fra alle samfunnslag.
Nå skjer det mye innen skolesektoren; nye og store skoler bygges og nye reformer innføres. Folkeskolens formål var å gi alle mulighet for videre skolegang. Forskjellene mellom byen og landet skulle minskes. Således skulle skolen bidra til å forene de ulike samfunnslag. Ellers overtar P. A. Jensens lesebok som skolens hovedpensum. Leseboken skulle gi elevene en felles basis av kunnskap og ideologi. I Bergen valgte skoleinspektøren for øvrig lærer Haldor Grønsdals Læsebog for Almueskolen, for denne var mer egnet for byskolene. Fra 1890-årene overtok Nordahl Rolfsens Læsebog for Folkeskolen som hovedpensum for norske skolebarn.
Mot slutten av 1800-tallet overtok middelskolen for borger- og realskolene. I tillegg ble det etablert gymnas for videre utdanning. På middelskolen fikk jentene også innpass ved høyere utdanning, og fra 1882 kunne de avlegge eksamen artium.
1900-tallet
Mot slutten av 1800-tallet endres skolens undervisningsform fra ren pugging til mer praktisk undervisning, og barna stod nå i sentrum. Med 1900-tallet kom også barnas helse og hygiene i fokus. Skolene innførte skolebespisning, tannhelsetjeneste, helsesøster og kroppsøving. Det ble også opprettet spesialskoler for barn med adferdsvansker. Disse ble sendt til blant annet Ulfsnæsøens oppdragelsesanstalt, Fortunen skole og Årstad tvangsskole (Tveiteråsen skole), Alrekstad skole og Bergen Kofoedskole. Det ble også opprettet skoler for døve, blinde og «åndssvake», som Bergen spesialskole for tunghørte og Bergen kommunale skole for aandsvake. Videre ble det opprettet såkalte skoler for «Abnorme Børn».
Under den tyske okkupasjonen ble mange skoler stengt, både helt og delvis. Noen skoler ble brukt til lager, reservesykehus og innkvartering av tyskerne. Fridalen skole var en av skolene som ble omgjort til hjelpesykehus i perioder og Møhlenpris skole ble brukt som innkvartering og lager under hele krigen. De skolene som fortsatt var åpne tok imot elever fra de stengte skolene. Det ble krevd at lærerne meldte seg inn i det NS-styrte lærersambandet, men mange nektet. Lærernekten førte til at over 1000 lærere ble arrestert og internert.
I 1961 begynte et forsøk med 9-årig grunnskole i Bergen. Denne skoleordningen satte nye krav til størrelsen på skolen og til spesialrom. I 1969 ble det innført obligatorisk 9-årig skolegang. Grunnskolen ble delt opp i barneskole og ungdomsskole. Mellom 1946 og 1960-tallet gikk den kjønnsdelte skolen gradvis over til fellesklasser.
På 1990-tallet gjennomførte undervisningsminister Gudmund Hernes to store reformer. En for den videregående skolen, som gikk ut på at yrkesskolen også ga studiekompetanse til universitet- og høyskoleutdanning. Den andre reformen gjaldt grunnskolen, den ble gjort om til 10-årig skole med skolestart for 6-åringene. Skolefritidsordningen (SFO) var også en del av reformen, alle barn i småskolen har rett til en plass der.
I 2005 innførte Kristin Clemet det store «kunnskapsløftet», med blant annet en ny læreplan i alle fag. «Kunnskapsløftet» skulle sørge for å heve elevenes kunnskapskompetanse.
Hvor
Opplysninger om skolene i Bergen finner vi først og fremst i arkivene etter de enkelte skolene. Arkiver som ikke er oppbevart ved byarkivet, oppbevares ved de respektive skoler. Ellers kan en finne opplysninger i arkivene etter de ulike kommunale etater og avdelinger, som skoleinspektøren, skolerådet, skolestyret og skolepsykologen, Lister og referanser nedenfor.
Vedtak og utredninger i saker vedrørende skolene kan finnes i kommuneforhandlingene.
Hvilke opplysninger
De ulike skolenes alder varierer mye og dermed også innholdet i arkivene. I eldre skolearkiver finner vi protokoller som hadde flere funksjoner, senere har disse funksjonene fått hver sin protokoll (se nedenfor), og noen har etter hvert gått ut av bruk. I tillegg hadde skolene ulik praksis.
Det vi ofte kan finne av informasjon om skolens elever er i første omgang hovedmatriklene. Her er elevene skrevet inn ved skolestart med opplysninger om fødselsdato, bosted, forsørgers navn og stilling, samt tidligere skolegang, når utskrevet, hvorfor utskrevet, hvor flyttet og eventuelle merknader. Hvilken informasjon protokollene rommer, varierer med tiden. Under den 2. Verdenskrig ble det for eksempel på noen skoler notert om en elev ble evakuert til kjent eller ukjent sted. I perioder ble det ført inn elevens evner, vekt og høyde.
Annet materiale som gir opplysninger om skolens elever er klasselister, klassedagbøker, karakterprotokoller, vitnemålsprotokoller, utskrivningsprotokoller, protokoller for elever utskrevet med/uten avgangsvitnemål og elevmapper. Elevmapper finnes i hovedsak for elever med behov for spesialundervisning og -oppfølging.
Opplysninger om skolens personale finner en først og fremst i personalmappene. Andre kilder kan være personal- og vikarprotokoller med rubrikker for personalia, adresse, dato for ansettelsesperiode, og kvitteringsprotokoller for lønn og lønningslister.
Informasjon om skolens administrasjon finner en først og fremst i saksarkivet. Det omfatter skolens korrespondanse med forskjellige aktører, som leverandører av skolemateriell, skolekontoret, andre kommunale og statlige etater med mer. Ellers inneholder arkivene møtebøker med referat fra skolens grupper, råd og utvalg, som tilsynsutvalget, lærerrådet, plangruppen, samarbeidsutvalget, foreldrerådets arbeidsutvalg og arbeidsmiljøutvalget. Videre kan skolearkivene romme årsregnskap, budsjett, kassabøker m.m.
Digitalisert
På Digitalarkivet er bl.a. følgende kilder fra skoler publisert:
A-0082 Christi Krybbe skoler.
A-2439 Lungegårdens Hospital 1849 – 1900 med hospitalskolen.
A-7271 M. Heibergs Gutteskole
A-3788 Nordvik skole. Fra Nordvik krets, Rå krets, Apeltun krets og Bergens Glassverks skolekrets:
A-1730 Salhus skole. Med Salhus fabrikkskole:
- Gca 1:1 Karakterprotokoll 1852-1862
- Gca 1:2 Ekstraktprotokoll 1863-1878
- Gca 1:3 Karakterprotokoll for Salhus fabrikkskole 1876-1919
A-2633 Indre Arna skole. Med Haus skoledistrikt:
A-1370/5908 Damsgård skole. Med Askøens prestegjeld:
A-0342 Bergens Mekaniske Verksteds skole:
A-1324 Domkirkens fattigskole/Gråskolen:
- G 1 Skoleprotokoll 1867-1872
- G 2 Skoleprotokoll 1872-1879
- G 3 Skoleprotokoll 1879-1886
- G 4 Skoleprotokoll 1886-1896
A-1206 Tanks skole:
- Ha 1 Matrikkel 1850-1861
- Ha 2 Matrikkel 1861-1879
- Ha 3 Matrikkel 1878-1886
- Ha 4 Matrikkel 1896-1910
- Ha 5 Matrikkel 1911-1915
- Hb 1 Register til matrikkel 1861-1874
- Hb 2 Register til matrikkel 1875-1896
- Hb 3 Register til matrikkel 1896-1910
Lover mv. knyttet til emne
- Kirkeordinansen av 1537 påla klokkerene å undervise sognebarna i katekismen.
- Kirkeordinansen av 1607 påla alle byer å etablere en dansk, tysk eller norsk skole som alternativ til latinskolene. Skolene skulle i tillegg til katekismeopplæring også undervise i lesing, skriving og regning.
- Konfirmasjonsforordningen av 1736. Ingen kunne bli konfirmert før de hadde fått kristendomsundervisning.
- Forordningen av 1739 og plakat av 1741 innførte skoleplikt for barna på landet. Dette ble starten på det norske offentlige skolevesen. De geistlige; prest, prost og biskop fikk ansvar for utbygging av og tilsyn med skolene.
- Lov av 1816 omhandler skolelærernes utdanning og lønn.
- Formannskapsloven av 1837 førte til endringer i maktstrukturen. Skolekommisjonen ble lagt inn under kommunens virksomhet. Presten var fortsatt ordfører i skolesaker, og antallet folkevalgte ble større.
- Byskoleloven av 1848 la oppsynet med allmueskolene i prostiets kjøpsteder til prosten, og overoppsynet i stiftet til biskopen. Prestene ble tillagt det generelle tilsynet med undervisningen.
- Landskoleloven av 1860 førte til ansettelse av en skoledirektør som skulle ha overtilsynet for skolene i stiftet sammen med biskopen.
- I 1869 får vi en lov som tar for seg offentlige skoler for den høyere allmenndannelse. Blant annet kunne kommunale middelskoler få rett til å avholde eksamen.
- Lærerinneloven av 1879 ga kvinner formell adgang til å undervise i allmueskolen.
- Ved folkeskoleskoleloven av 1889 overtok skoledirektøren mye av overoppsynet med skolene. Biskopens tilsynsrett ble begrenset til undervisningen i kristendomskunnskap. Det lokale selvstyret ble styrket ved at det ble opprettet skolestyrer.
- Abnormskoleloven av 1881 og 1915, og lov om spesialskoler av 1951 ga også barn med spesielle behov, som adferdsvansker og syns- og hørselshemninger rett til skolegang. Disse barna hadde tidligere falt utenfor skoleverket.
- Vergerådsloven av 1896 tar for seg behandlingen av forsømte barn, som etter loven kunne anbringes i skolehjem eller i tvangsskole.
- Lov av 1896 og 1935 omhandler høyere allmennskoler.
- Lov av 1936 om folkeskolen på landet og i byen omhandler skolestyrets sammensetning og oppgaver. Styrene på landet og i byene hadde ulike regler.
- Ved Yrkesskolelov av 1940 kom den første samlede lov om yrkesrettet utdanning.
- I 1959 ble den første fellesloven for skolene i byene og på landet innført. Barn i byene og på landet skulle ha samme muligheter for videreutdannelse. Loven åpnet for forsøk med 9-årig grunnskole.
- Lov av 1964 tar for seg realskoler og gymnas.
- Lov av 1969 omhandler grunnskolen.
- I 1974 fikk vi Mønsterplan for grunnskolen. Noen av endringene i skolen var innføring av elevråd og barneskole uten karakterer. Lokalhistorien og skolens ansvar for samfunn og hjem skulle styrkes, likeverd og toleranse ble viktige tema.
-
Opplæringsloven av 1998 understreker alles rett til utdanning etter egne evner og anlegg. I tillegg stadfestes voksnes behov for grunnutdanning og videreutdanning.
Klausulering og tilgang
- Administrativt arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
- Elev- og personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år (100 år for barnevernssaker)
- Se for øvrig Innsyn.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- Lov 2. oktober 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
- Lov 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven)
- Lov 14. april 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Skriftlig forespørsel er nødvendig.
Litteraturhenvisning
- Bergen skolemuseum.
- Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap, kommune. Universitetsforlaget 1987.
- Helle, Knut, Fossen, Anders Bjarne, Ertresvaag, Egil og Grønlie, Tore: Bergen bys historie, bind l-lV. Bergen 1979-1985.
- Geelmuyden, Carl og Schetelig, Haakon: Bergen 1814-1914, bind II. Bergen 1915.
Opplysninger hos andre
Frem til midten av 1800-tallet hadde kirken ansvaret for skolegangen. Derfor kan det være opplysninger om Bergensskolene i prestearkivene ved Statsarkivet i Bergen. Statsarkivet har også arkivet etter Bergen Katedralskole og en del spesialskoler, samt arkivene fra universitetet og høyskolene.
Arkiv etter videregående skoler fra 1972 og fremover kan finnes ved Fylkesarkivet Vestland.
Arkivmateriale av nyere dato blir oppbevart på de respektive skolene.
Lister og referanser
Skolearkivene som er oppbevart ved Bergen Byarkiv per 01.05.2012:
- BBA A-0082 Christi Krybbe skoler
- BBA A-0083 Krohnengen skole
- BBA A-0086 Rothaugen barneskole
- BBA A-0087 Rothaugen ungdomskole
- BBA A-0088 Bergen kommune. Framhaldsskolen for piker
- BBA A-0089 Sandviken skole
- BBA A-0133 Dragefjellet skole
- BBA A-0146 Alvøen skole
- BBA A-0149 Bergen kommune. Framhaldsskolen for gutter
- BBA A-0316 Nordnes skole
- BBA A-0341 Solheim skole
- BBA A-0342 Bergens Mekaniske Verksteds skole
- BBA A-0368 Ulvsnesøy skole
- BBA A-0638 Paradis skole/Storetveit skole
- BBA A-0726 Laksevåg framhaldsskole
- BBA A-0757 Solhaug skole
- BBA A-0761 Omgangsskole i Fana
- BBA A-0762 Hop verksskole
- BBA A-0972 Nygård skole
- BBA A-1096 Hordvik skole
- BBA A-1158 Bergen fortsettelsesskoles handelskurs
- BBA A-1165 Valheim skole
- BBA A-1184 Sydneshaugen skole
- BBA A-1188 Søreide skole
- BBA A-1197 Haukås skole
- BBA A-1206 Tanks skole
- BBA A-1238 Garnes skule
- BBA A-1247 Årstad skole
- BBA A-1248 U Pihls skole
- BBA A-1282 Bergen katedralskole
- BBA A-1284 Den almindelige frie skole
- BBA A-1324 Domkirkens fattigskole
- BBA A-1325 Nykirkens fattigskole
- BBA A-1328 Uidentifiserte fattigskoler
- BBA A-1330 Lungegården skole
- BBA A-1333 Fortunen skole
- BBA A-1335 Brattholmen skole
- BBA A-1363 Gyldenpris skole
- BBA A-1365 Bergen kommune. Hjelpeskolen
- BBA A-1366 Bergens fortsettelsesskoles aftenkurs
- BBA A-1367 Bergen kommune. Håndgjerningsskolen for piker
- BBA A-1369 Holen skole
- BBA A-1370 Damsgård skole
- BBA A-1503 Hunstad skole
- BBA A-1372 Hop kretsskole
- BBA A-1614 Bergen tekniske skole
- BBA A-1730 Salhus skole
- BBA A-1760 Elveneset skole
- BBA A-1935 Mjølkeråen skole
- BBA A-2296 Haugatun skole
- BBA A-2325 Ny Krohnborg skole
- BBA A-2352 Bergen Sjømannsskole
- BBA A-2374 Lønborg skole
- BBA A-2380 Bergen Kokk- og Stuertskole
- BBA A-2399 Midtun skole
- BBA A-2409 Ulsmåg skole
- BBA A-2452 Loddefjord skole
- BBA A-2482 Romslo skole
- BBA A-2484 Haus framhaldsskule
- BBA A-2499 Jessen skole
- BBA A-2504 Ulriken skole
- BBA A-2505 Gimle skole
- BBA A-2512 Varden skole
- BBA A-2528 Ytre Arna skole
- BBA A-2604 Hop Framhaldsskole
- BBA A-2605 Hop ungdomsskole
- BBA A-2607 Blokkhaugen skole
- BBA A-2632 Trengereid skole
- BBA A-2633 Indre Arna skole
- BBA A-2634 Takvam skole
- BBA A-2635 Seljerinden skole
- BBA A-2741 Unneland skole
- BBA A-2768 Haukeland skole
- BBA A-2781 Isdalen skole
- BBA A-2849 Bergen kommunale husmorskole
- BBA A-2850 Bergen kommunale kvindelige industriskole
- BBA A-3530 Møhlenpris skole
- BBA A-3683 Vestlandsheimen skole
- BBA A-3779 Ulsetskogen skole
- BBA A-3783 Krokeide skole
- BBA A-3785 Fridalen skole
- BBA A-3788 Nordvik skole
- BBA A-3789 Bergens Glassverks Skole
- BBA A-3833 Tveiterås skole
- BBA A-3868 Lyderhorn skole
- BBA A-3869 Laksevåg kommunale realskole
- BBA A-3907 Eidsvåg skole
- BBA A-3925 Nattland skole
- BBA A-3928 Eidsvåg ungdomsskole
- BBA A-3933 Helldal skole
- BBA A-3962 Nybø skole
- BBA A-3998 Liland skole
- BBA A-4000 Kirkevoll skole
- BBA A-4006 Kaland skole
- BBA A-4027 Vadmyra skole
- BBA A-4053 Ortun skole
- BBA A-4060 Godvik skole
- BBA A-4076 Sælen skole
- BBA A-4080 Lynghaug skole
- BBA A-4082 Smørås skole
- BBA A-4083 Lone skole
- BBA A-4084 Tunes skole
- BBA A-4089 Skjold skole
- BBA A-4098 Haukeland skule (Arna)
- BBA A-4101 Hauge skule
- BBA A-4117 Ådnamarka skule
- BBA A-4123 Hjellestad skole
- BBA A-4124 Hellen skole
- BBA A-4125 Ytre Sandviken skole
- BBA A-4126 Haukedalen skole
- BBA A-4136 Kirkekretsens skole
- BBA A-4137 Åneskretsens skole
- BBA A-4138 Voldedalens skolekrets
- BBA A-4146 Rolland skole
- BBA A-4150 Kjøkkelvik skole
- BBA A-4159 Riple skule
- BBA A-4160 Samdal skule
- BBA A-4161 Fjellsdalen skole
- BBA A-4197 Rå skole
- BBA A-4200 Seljedalen skole
- BBA A-4212 Skeie skole
- BBA A-4231 Kalvatræet skole
- BBA A-4242 Ytrebygda ungdomssskole
- BBA A-4262 Garnes ungdomsskole
- BBA A-4264 Aurdalslia skole
- BBA A-4273 Flaktveit skole
- BBA A-4277 Kyrkjekrinsen skole
- BBA A-4313 Lyshovden skole
- BBA A-4317 Li skole
- BBA A-4328 Nygårdslien skole
- BBA A-4329 Bjørndalsskogen skole
- BBA A-4333 Slåtthaug ungdomsskole
- BBA A-4344 Sandgotna skole
- BBA A-4360 Kronstad skole
- BBA A-4416 Søråshøgda skole
- BBA A-4418 Marikollen skole
- BBA A-4435 Mathopen skole
- BBA A-4436 Bønes skole
- BBA A-4455 Storetveit skole
- BBA A-4456 Hop realskole
- BBA A-4458 Haugland skole
- BBA A-4459 Breimyra skole
- BBA A-4469 Slettebakken skole
- BBA A-4470 Olsvik skole
- BBA A-4471 Vassenden skole
- BBA A-4473 Holen skole
- BBA A-4504 Åstveit skole
- BBA A-4509 Landås skole
- BBA A-4517 Minde skole
- BBA A-4534 Hålandsdalen leirskole
- BBA A-7271 M. Heibergs gutteskole
Informasjon om skoler kan en også finne i arkivene etter kommunale etater med skoleansvar:
- BBA A-0023 Fana kommune. Skolestyret
- BBA A-0340 Årstad kommune. Skolestyret
- BBA A-1302 Bergen kommune. Skolestyret
- BBA A-1303 Bergen kommune. Skoleinspektøren
- BBA A-1304 Bergen kommune. Utvalget for den høyere skolen
- BBA A-1305 Bergen kommune. Skolerådet
- BBA A-1306 Bergen kommune. Utvalget for framhaldsskolen
- BBA A-1311 Bergen kommune. Komiteen for skolefrokosten
- BBA A-1337 Åsane kommune. Skolestyret
- BBA A-1338 Åsane kommune. Skolerådet
- BBA A-1339 Tilsynsutvalget for Eidsvåg skolekrets
- BBA A-1340 Tilsynsutvalget for Kyrkjekrinsen skolekrets
- BBA A-1343 Åsane kommune. Nemnda for framhaldsskolen
- BBA A-1344 Åsane kommune. Nemnda for realskolen
- BBA A-1345 Åsane kommune. Nemnda for videregående skoler
- BBA A-1346 Tilsynsutvalget for Hop Fabrikkskoles skolekrets
- BBA A-1347 Tilsynsutvalget for Rå skolekrets
- BBA A-1348 Tilsynsutvalget for Skulstad / Trengereid skolekrets
- BBA A-1349 Laksevåg kommune. Skolestyret
- BBA A-1350 Tilsynsutvalget for Laksevåg skolekrets
- BBA A-1354 Laksevåg kommune. Komiteen for 9-årig skole
- BBA A-1368 Bergen kommune. Skolestyret 1972 –
- BBA A-1851 Bergen kommune. Rådmannen. Skole-, sosial- og kulturavdelingen
- BBA A-2041 Bergens Glassverks Skolekommisjon
- BBA A-2042 Fana kommune. Skoleinspektøren
- BBA A-2536 Bergen kommune. Kommunalavdeling skole
- BBA A-2623 Haus/Arna kommune. Skolestyret
- BBA A-2636 Haugland og Askeland skolekrets
- BBA A-3313 Utvalget for behandling av spørsmål i samband med innføring av 9-årigenhetsskole
- BBA A-3543 Feriekolonien for Bergen komm. spesialskole for evnesvake, Kalmargt.2
Bergen Byarkiv oppbevarer også arkiver etter den tidligere skolepsykologen og dagens PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste):
- BBA A-1613 Bergen kommune. Skolepsykologen på Krohnengen skole
- BBA A-1841 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Arna
- BBA A-1910 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Åsane
- BBA A-2137 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Fana
- BBA A-2525 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Fyllingsdalen
- BBA A-2948 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Sentrum PPT
- BBA A-3253 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Sentrum
- BBA A-3714 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Ytrebygda
Byarkivet oppbevarer arkivene etter noen av skolenes byggekomiteer:
- BBA A-0221 Bergen kommune. Byggekomiteen for Dragefjellet skole
- BBA A-0609 Bergen kommune. Skolestyrets faste byggekomite
- BBA A-1358 Laksevåg kommune. Byggekomiteen for Holen skole
- BBA A-1359 Laksevåg kommune. Byggekomiteen for samlegymnas i Laksevåg
- BBA A-1360 Laksevåg kommune. Byggekomiteen for Mathopen skole
- BBA A-1361 Laksevåg kommune. Byggekomiteen for Nygård skole (Laksevåg)
- BBA A-3945 Bergen kommune. Byggekomiteen for Sandviken skole
Det kan også finnes opplysninger om skolen og aktiviteter knyttet til skolen i følgende arkiver:
- BBA A-1007 Foreldrelaget Nygård skoles venner
- BBA A-1097 Hordvik skoles Foreldrelag
- BBA A-1240 Foreldrelaget ved Garnes folke- og framhaldsskole
- BBA A-1310 Fellesutvalget for foreldrelagene ved skolene i Bergen
- BBA A-1362 Nygård skoles musikkorps
- BBA A-1371 Div. skolekretser i Askøy / Laksevåg
- BBA A-1373 Kjøkkelvik, Gravdal og Nybø skolekrets
- BBA A-1374 Vassenden, Stølen og Alvøen skolekrets
- BBA A-1504 Hunstad skoles velforening
- BBA A-1794 Rothaugen Skolekorps
- BBA A-2353 Lungegården skoles musikkorps
- BBA A-2377 Karl Handals skolehistoriske samling
- BBA A-2470 Sandviken skoles musikkorps
- BBA A-2483 Unneland, Haukeland og Lone skolekrets
- BBA A-2637 Skulstad, Blom og Vikne skolekrets
- BBA A-2997 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen i Bergen
- BBA A-4013 Eidsvåg skoles vel
- BBA A-4016 Eidsvåg skolekorps
- BBA A-4028 Vadmyra skolekor
- BBA A-4031 Fridalen skoles vel
- BBA A-4032 Fridalen skoles musikkorps
- BBA A-4033 Fridalen skoles gitar- og mandolinorkester
- BBA A-4034 Fridalen skoles strykeorkester
- BBA A-4042 Foreldrelaget ved Haukås skole
- BBA A-4029 Møhlenpris skoles foreldrelag
- BBA A-4099 Foreldrelaget ved Lone skule
- BBA A-4100 Lone skulemusikkorps
- BBA A-4102 Midtun skoles foreldrelag
- BBA A-4103 Foreldrelaget ved Alvøen skole
- BBA A-4108 Foreldrelaget ved Liland skole
- BBA A-4112 Liland Skolekorps
- BBA A-4121 Indre Arna Skulemusikklag
- BBA A-4131 Varden skoles guttekor
- BBA A-4135 Varden skoles strykeorkester
- BBA A-4139 Foreldrelaget ved Kirkevoll skole
- BBA A-4147 Foreldrelaget ved Rolland skole
- BBA A-4148 Helldal skoles foreldrelag
- BBA A-4149 Helldal skoles musikkorps
- BBA A-4174 Foreldrelaget ved Hellen skole
- BBA A-4175 Hellen skoles musikkorps
- BBA A-4176 Hellen skoles orkester
- BBA A-4249 Ny Krohnborg skolekor
- BBA A-4250 Ny Krohnborg skoles foreldrelag
- BBA A-4251 Ny Krohnborg skoles musikkensemble
- BBA A-4252 Ny Krohnborg skolekorps
- BBA A-4253 Mødreforeningen Ny Krohnborg skolekorps
- BBA A-4271 Skeie skolekor
- BBA A-4308 Foreldrelaget ved Kalvatræet skole
- BBA A-4310 Ulsmåg skolekor
- BBA A-4334 Tunes skule- og ungdomskorps
- BBA A-4342 Trengereid Skule-og Aspirantkorps
- BBA A-4345 Christi Krybbe skolers musikkorps
- BBA A-4346 Foreldrelaget ved Christi Krybbe skoler
- BBA A-4351 Klubben av Norsk Lærerlag ved Nygårdslien skole
- BBA A-4352 Nygård skoles foreldrelag
- BBA A-4353 Nygårdslien skolekorps
- BBA A-4362 Solheim skoles venner
- BBA A-4374 Søreide skulelag
- BBA A-4375 Søreide skoles strykeorkester
- BBA A-4379 Lønborg skoles foreldrelag
- BBA A-4376 Samstyret for skuleboksamlingane i Fana Skulekommune
- BBA A-4374 Søreide skulelag
- BBA A-4375 Søreide skoles strykeorkester
- BBA A-4379 Lønborg skoles foreldrelag
- BBA A-4376 Samstyret for skuleboksamlingane i Fana Skulekommune
- BBA A-4374 Søreide skulelag
- BBA A-4375 Søreide skoles strykeorkester
- BBA A-4379 Lønborg skoles foreldrelag
- BBA A-4376 Samstyret for skuleboksamlingane i Fana Skulekommune
- BBA A-4379 Lønborg skoles foreldrelag
- BBA A-4381 KKF-klubben for kontortilsatte ved skoler og PPT
- BBA A-4442 Mathopens skoles foreldrelag
- BBA A-4444 Elevlaget «Merkantile» ved Volda lærerskole
- BBA A-4446 Bønes skoles foreldrelag
- BBA A-4491 Slettebakken skoles mødreforening
- BBA A-4494 17.mai-komiteen ved Garnes skule
- BBA A-4519 Landås skoles vel
- BBA A-4520 Håndarbeidsinspektøren ved Bergen folkeskole
- BBA A-4529 Salhus skoles foreldrelag
- BBA A-4531 17.mai-komiteen ved Mjølkeråen skole
84 Tilbaketråkk