Hva

Bygning B, mansardtak og butikk i sokkeletasjen. Hassels tegning fra 15.01.1915 (utsnitt).

Rothaugenkomplekset ligger på østsiden av Rothaugen skole. Det består av en sammenhengende rekke 4-etasjes murhus formet som en sekskant rundt et stort gårdsrom med åpning mot syd. Åpningen er flankert av to tårnliknende trapperom.

Komplekset ble oppført av Bergen kommune mellom 1915 og 1920 og inneholdt 116 toroms leiligheter. Det ble tegnet av stadsarkitekt Kaspar Hassel (f. 1880) som på forhånd hadde tegnet både Rothaugen og Møhlenpris skole (begge bygget 1912) og ellers var i gang med planlegging av slaktehuset som skulle ligge ved sjøen et steinkast nedenfor.

Da de første skissene ble lagt frem i 1911 var det rådende synet blandt Bergens politikere at selv om boligmangelen var prekær, skulle boligbygging skje i privat regi. Den politiske diskusjonen for og i mot kommunal «innblanding» foregikk helt til 1914 da venstresiden fikk presset gjennom at kommunen skulle ta på seg kostnader og ansvar som byggherre og utleier. Diskusjonen i de kommunale organer førte ellers til at det ble opprettet et boligråd som skulle «bistå magistrat og formandskap med foranstaltninger til avvergelse av boligmangel og fremme av bedre boligforhold.»

Med Rothaugenkomplekset tok Bergen et langt steg videre etter at det  i 1910 var åpnet opp for kommunal støtte til kooperative boligbygging (se Typebyen).

Rothaugenkomplekset, som var et av de første såkalte storgårdskvartaler i landet. Det ble bygget i en kamptid for arbeidernes organisasjoner da det gikk spesielt hardt for seg i Bergen med streik og husokkupasjoner. Internasjonalt var det krigstider med stigende fraktrater og generell prisøkning også her hjemme slik at kvadratmeterprisen steg fra kr 255,- i 1915 (bygning A) til kr 976,- i 1920 (bygning D).

På midten av 1980-tallet ble Rothaugenkomplekset med det ytre anlegget rehabilitert. Arbeidet ble gjennomført av BOB (Bergen og omegn boligbyggelag) som ledd i den planmessige byfornyelsen som Husbanken på denne tiden prioriterte høyt (se Møhlenpriskomplekset). BOB kom også til å overta bygningene som nå har 97 leiligheter for utleie til unge boligsøkere.

Hvor

Byggetillatelse 1914. Bygningsloven for Bergen av1899 krevde mange inspeksjoner.

Arkivmateriale i forbindelse med bygging av Rothaugenkomplekset finnes i Byarkitektens arkiv (A-0513, serie Ga). Materiale som gjelder dette og andre kommunale utleieboliger finnes også i Leiekontorets arkiv (A-0517). Det vises ellers til Reguleringsvesentes arkiv (A-0967), Byggeprosjektavdelingens arkiv (A-2695) og til arkivet til Institutt for Byfornying A/S (A-2770).

Byarkitektens arkiv er ordnet og registrert med støtte av Husbanken, Region vest.

Hvilke opplysninger

Materiale i Byarkitektens arkiv som gjelder Rothaugenkomplekset omfatter anbudspapirer, bygningstegninger, bygningsanmeldelser, brev, notater o.l. samt en dagbok med notater om den daglige byggeprosess for bygning B og C. Ikke noe av dette går lenger enn til 1921. For senere perioder vises det til de øvrige arkivene som er nevnt.

Lover mv. knyttet til emne

1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen.

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
  • Reiersen og Thue: De tusen hjem, Den Norske Stats Husbank 1946 – 1996. Gyldendal & Husbanken 1996.
  • Dahl, Per: By og bolig – et tilbakeblikk 1941 – 1991, Bergen og omegn boligbyggelag 1991.
  • Ertresvåg, Egil: Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Bergen byleksikon bind III. Universitetsforlaget 1982.
  • Martens, Johan Ditlef (red.): Århundredes norske boligprosjekter 1900 – 2000. Norsk arkitekturmuseum og Husbanken (utgivelsesår ikke angitt).
  • Behandlingen i kommunale organer finnes i Bergens kommuneforhandlinger 1913/1914 bind 1 sak 104 (side 697).
Skriv ut artikkel

Skrevet av