Hva
Møhlenpriskomplekset består av tre boligkvartaler mellom Professor Hansteens gate og Konsul Bøhrs gate, i syd Zetlits gate og i nord Puddefjordsbroen. Det ble oppført av Bergen kommune i årene 1922-1924 for utleie til vanskeligstilte familier.
Den moderne tids utvikling på Møhlenpris skjøt fart med den sterke befolkningsveksten i byene på siste del av 1800-tallet. Skipsbyggeriet Mjellem og Karlsen var i 1895 en stor arbeidsplass, det ble anlagt kommunal idrettsplass og det ble oppført en rekke leiegårder i raskt tempo under en spekulasjonsbølge som endte med sammenbrudd i byggebransjen i 1899.
Utviklingen kom på skinner igjen 1910 da det private sporveiselskapet bygget trikkehall og la en linje fra sentrum over Nygårdshøyden. For øvrig sto Møhlenpris skoler ferdig i 1913, samme år som Trikkebyen ble anlagt.
Møhlenpriskomplekset var et av de prosjekter Boligrådet, kommunens rådgivende organ i boligspørsmål, satte i gang etter bybrannen i 1916. Arkitekt Martin Enger (f.1880) som var Boligrådets sekretær og bl.a. tegnet boligbarakkene på Gyldenpris, kom til å fortsette med Møhleprisprosjektet etter at Boligrådets gikk tilbake til sin opprinnelge rolle og kommunen opprettet en egen stilling som Boligarkitekten for å ivareta byggingen.
Med sine 139 leiligheter var Møhlenpriskomplekset på denne tiden kommunes største boligsatsing. Prosjektet var omfattende også fordi det lå på et myrområde som krevde spesielle forundersøkelser og dype grunnboringer. Det gikk ellers lang tid før byggearbeidene kom i gang. En grunn var at det var lagt opp til bad i den enkelte leilighet og da planleggingen foregikk i en tid med sterk prisstigning, kom det til langvarige diskusjoner om kostnader og justering av planer. Det gikk 8 år fra de første skisser i 1916 til alt var fullført. Siden ble lite forandret i 50 år.
På 1980-tallet, i kjølvannet av «Lov om fornyelse av tettbygde strøk», ble bygningen utbedret i regi av Institutt for byfornying. I denne perioden ble også Rothaugenkomplekset og en rekke ande slitne boligområder i Bergen og andre byer brakt opp til nyere tids standard med midler fra Husbanken som i denne peroden satset sterkt på rehabilitering og byfornyelse.
Da Puddefjordsbroen skulle utvides på 1990-tallet måtte en del av nordligste kvartal rives. Senere har Vestbo reist et nytt bygg med utleieboliger på samme sted. For øvrig er gjenstående deler av det gamle komplekset fortsatt kommunale utleieboliger, fra 1992 utleid gjennom BBB (Bergen Bolig og Byfornying).
Hvor
Arkivmateriale i forbindelse med planlegging og bygging av Møhlenpriskomplekset finnes først og fremst i Byarkitektens arkiv (A-0513, serie Go). Eldre materiale som gjelder kommunale utleieboliger finnes også i Leiekontorets arkiv (A-0517). Ellers vises det til Reguleringsvesentes arkiv (A-0967), Byggeprosjektavdelingens arkiv (A-2695), arkivet etter Institutt for byfornying (A-2770) og til artikkelen om kommunale bygninger.
Hvilke opplysninger
Materiale i Byarkitektens arkiv angående Møhlenpriskomplekset består i hovedsak av anbudspapirer og bygningstegninger som omfatter det meste fra grunnundersøkelser til håndverksmessige byggedetaljer. Ettersom Møhlenpriskomplekset var Boligrådets prosjekt, finnes det også statistisk materiale angående husløse, geografisk bosetning, familiestruktur osv. Det finnes lite materiale fra tiden etter ferdigstillelsen i 1924, kun noen papirer fra 1948/49 i forbindelse med at det skulle innredes 25 loftsleiligheter.
Byarkitektens arkiv er ordnet og registrert med støtte av Husbanken, Region vest.
Lover mv. knyttet til emne
- 1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen.
Klausulering og tilgang
Materialet er fritt tilgjengelig.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
-
Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon, Kunnskapsforlaget 2003.
-
Martens, Johan Ditlef (red.): Århundredes norske boligprosjekter 1900 – 2000. Norsk arkitekturmuseum og Husbanken (utgivelsesår mangler). Innholdet er også lagt ut på internett, se Boligdatabasen.
-
Behandlingen i bystyret finnes i Bergens kommuneforhandlinger 1917/1918, bind 1 sak 168 (side 1029).