Hva
Neevengården asyl/sykehus, fra 1978 Sandviken sykehus, er et offentlig psykiatrisk sykehus som ble åpnet i 1891. Sykehuset ligger i Sandviksleitet 1. Ved åpningen var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet.
Opprettelsen
Før Neevengårdens oppførelse eksisterte det kun én offentlig institusjon for sinnslidende i byen, nemlig Mentalsykehuset i Bergen fra 1833, Mentalen. Mentalsykehuset lå på Engen midt i bykjernen, noe som ble ansett for å være uheldig på grunn av at der var tett befolket, høyt støynivå og usunn luft. I tillegg ble bygningen etter hvert for liten og nedslitt.
Ved sinnssykeloven av 17. august 1848 ble det stilt større krav til behandlingen av sinnslidende pasienter, og omsorg for disse ble en offentlig oppgave. Institusjoner for sinnslidende skulle ha en fri og sunn beliggenhet og være atskilt fra andre «Indretninger». Ellers krevdes det atskilte avdelinger for kvinner og menn, en «absolutt Afsondring af de forskjellige Kjøn», og videre en inndeling etter diagnose. Pasientene skulle ha muligheter for sysselsetting og «Bevægelse i Fri Luft».
Derfor vedtok Bergen kommune i 1873 at det skulle bygges et nytt asyl utenfor byen. Dette asylet burde være et forbilde for byens små, privatdrevne asyler; Rosenbergs asyl og Møllendal asyl, så instruksene i loven måtte følges. I 1878 ble det videre vedtatt å bygge asylet kun for kommunens regning uten støtte fra staten. Store Sandviken gård med underbruket Nyhavn ble innkjøpt for kr. 40.000. Byggearbeidene startet høsten 1887, og 1. april 1891 var asylet ferdig. De samlede omkostninger kom på 692 519,93 kr. Sykehuset og de andre gårdsbygningene ble oppført etter tegninger av arkitekt Ole Falk Ebbel (1839-1919), og ingeniør Nannestad ledet arbeidet. Neevengårdens første direktør, Peter Jürgensen (1821-1907), var tidligere direktør ved Mentalen.
Ved innvielsen bestod asylet av seks bygninger for pasientene i tillegg til en administrasjonsbygning, en økonomibygning, likhus og gårdsbygninger. De fleste bygningene ble i tråd med tidens ånd utstyrt med moderne fasiliteter som sentraloppvarming, ventilasjonsanlegg, dusj- og badeanlegg med varmtvann, badstue m.m. Ellers fantes isolasjonsværelser, vokterværelser o.a.
Pasientene
Asylet ble fylt opp med pasienter fra Rosenbergs asyl, Møllendal asyl og Mentalen. Ved Øvregaten asyls nedleggelse i 1908 ble de 50 kvinnelige pasientene overflyttet hit til en nybygd avdeling. Neevengården betjente ellers hele «Det Vestenfjeldske Norge» og fikk pasienter fra kystkommuner mellom Stavanger og Harstad. Asylet ble autorisert for 178 syke, men i tiden fremover utvides kapasiteten til stadighet til en topp i antall pasienter i 1955 på 518. Likevel holdt ikke kapasiteten tritt med behovet.
Vi har sett at pasientene ble inndelt i ulike bygninger etter kjønn og sykdomsbilde. Der var avdelinger for rolige kvinner, for rolige menn, for urolige kvinner og for voldsomme menn. I tillegg var der en inndeling i forpleiningsklasser; avdeling for bedre forpleining, dvs. for betalende pasienter, og avdeling for alminnelig forpleining, dvs. for pasienter som kommunen betalte oppholdet for. Uterommene var oppdelt på samme måte. Formynder eller pårørende måtte ved innleggelse oppgi hvilken type forpleining de ønsket for pasienten.
Dagliglivet
Det ble ansett som helsebringende å arbeide. Kvinnene sydde, spant, strikket og reparerte. Mennene bant not, sagde ved, stoppet madrasser og fisket. Ellers kunne de utøve diverse håndverk ved skomaker-, skredder- og snekkerverkstedene.
Neevengården asyl og andre institusjoner som Sentralhjemmet Floen, tilstrebet selvberging med eget gårdsbruk, så her deltok pasientene aktivt i gårdsarbeidet. Asylet forsørget seg til dels selv gjennom egenproduksjon, og det skaffet inntekter ved salg av kjøtt, melk, grønnsaker og livdyr. Sandviken gård var en av de større gårdene i distriktet. Gården bestod i 1891 av 100 mål innmark, og den hadde 16 kyr, 3 hester og en del sauer. Gårdsdriften ble nedlagt på 1970-tallet.
Rundt asylet var det et stort hageanlegg med gode turmuligheter. Ellers stod musikkinstrumenter, biljard og kjeglebane til de sykes disposisjon.
Personalet
Personalet bestod av mange forskjellige yrkesgrupper, som leger, pleiere og administrasjonspersonale. Og videre; skomaker, skredder, snekker, gårdsbestyrer/forpakter, kusk, gartner, husholderske, oldfrue, maskinist, fyrbøter og portner. I tillegg arbeidet her ulike dagarbeidere, kjøkkenpiker, vaskepiker m.fl. Pleierne bodde i den første tiden på asylet men med atskilte sovesaler fra pasientene.
Fra 1935 ble Sentralhjemmet Floen administrert av Neevengården, og overlegen her var tilsynslege ved hjemmet.
Mot vår tid
Ut fra tanken om at sykehus er en mindre belastende betegnelse enn asyl, ble institusjonens navn endret i 1927 fra Neevengården asyl til Neevengården sykehus. Etter hvert anså man også navnet Neevengården som stigmatiserende, så fra 1978 het sykehuset Sandviken sykehus, som i dag. I 1972 gikk sykehuset over fra å være kommunalt til å bli eid og drevet av Hordaland fylkeskommune, og i 2002 overtok staten eierskapet.
Hvor
Bergen Byarkiv oppbevarer deler av arkivet etter Neevengården sykehus (A-1887). I tillegg finnes arkivet etter sykehusets kontrollkommisjon (A-2896). Byggekomiteen for Neevengården sykehus, «Comiteen for opførelsen af Sindssygeasylet på Neevengården», gir også relevant informasjon om sykehusets historie (A-3883).
Vi har sett at Neevengården sykehus avløste Mentalsykehuset i Bergen i 1891. Dette innebærer at arkivmateriale fra Mentalen (A-2068) også finnes i Neevengården sitt arkiv.
Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588). I tillegg finnes opplysninger om de sinnslidende i arkivet etter sunnhetsvesenene/helserådene (A-2268, A-2271, A-2314, A-2617 og A-2903). Se artikkelen Sinnssykeasyler for mer informasjon.
Vedtak og utredninger i forbindelse med bygging av asylet, innkjøp av gården o.a. finnes i kommuneforhandlingene.
Sandviken sykehus, psykiatrisk klinikk behandler alle innsynsforespørsler i pasientjournaler som ble avsluttet for mindre enn 110 år. Henvendelser rettes til Helse Bergen HF, Dokumentasjonsavdelinga, Postboks 1400, 5021 Bergen.
Hvilke opplysninger
Neevegårdens bevarte arkiv spenner over et tidsrom på 111 år, fra 1861 og frem til sykehuset ble fylkeskommunalt i 1972. Arkivet inneholder vanlige administrative arkivserier som forhandlingsprotokoller, kopibøker, postjournaler, korrespondanse og personal- og regnskapsmateriale.
Korrespondansematerialet fra 1891 til 1948 inneholder for det meste skriv i forbindelse med pasientene, blant annet hvem som skal betale kurpenger for pasientenes opphold (rekvirent), innvilgete og avslåtte søknader om plass ved asylet m.m. (D-seriene). Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. Vi har sett at en del av pasientene kom fra hele «Det Vestenfjeldske Norge». Dette medførte korrespondanse og regnskapsførsel med hjemstavnskommunene, noe som gjenspeiles her. Ellers finnes forvalternes, kassererens og overlegens korrespondanse.
Pasientarkivet utgjør den største delen av arkivet. Her finnes pasientregistre og -protokoller/mapper, inn- og utskrivningsprotokoller og lignende (F-seriene). Pasientregistre, pasientprotokoller og -mapper er fra tiden 1892 til 1966 (Fa- og Fb-seriene). Disse inneholder fortløpende innførsler av innkomne pasienter med løpenummer, personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving og rekvirent. Pasientprotokollene, som varierte en del over tid i skjemaoppsettet, ble ført av tilsynslegen og undertegnet av kontrollkommisjonen.
Inn- og utskrivningsprotokollene fra 1861 til 1972 inneholder opplysninger om innskrevne pasienter med løpenummer, og gir informasjon om personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving m.m. (Fc- og Fd-seriene). Ofte er det ikke angitt noen utskrivelsesdato. Det er heller ikke angitt noen begrunnelse for utskrivelsen, altså hvorvidt pasienten var helbredet, overlatt til privat forpleining eller overført til et annet asyl. Utskrivelsesdato kan også bety at vedkommende døde på asylet, ettersom mange av pasientene tilbrakte hele sitt voksne liv der.
I tillegg finner vi spesielle serier som forteller om pasientenes aktiviteter, som arbeidsprotokoller (I-serien, 1888-1894). Disse inneholder kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid, og er delt mellom kvinner og menn. Arbeidets art er angitt, som husgjerning, lapping og strikking, karding og spinning, gårds- og hagearbeid, trearbeid, skredder-, snekker- og skomakerarbeid m.m.
Noen serier forteller om dagliglivet ellers, som tøyprotokoller/kleslister (H-seriene, 1895-1972), og eiendomsforvaltning (Q-seriene, 1891-1972). Tøyprotokollene viser pasientenes eiendeler ved innleggelse, for det meste klær. Inventarprotokollene viser asylets «Inventarium», dvs. årlige oversikter over inventar sortert etter type tøy og klær, verktøy, gjenstander av blikk, tinn, messing, jern, kobber, og videre stentøy, bøker m.m. Protokollene gir også oversikter over hva asylet har kastet år for år. Disse kildene gir kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.
Neevengårdens arkiv rommer også materiale i tilknytning til pasientbehandling (J-seriene). Dette er rapportbøker og beleggsbøker (1892-1972), samt medisinprotokoller, elektrosjokkprotokoller og obduksjonsprotokoller (1870-1970).
Ellers finnes tvangsprotokoller fra 1872 til 1934 med innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen (G-serien). Protokollene ble fremvist til og signert av kontrollkommisjonen. Disse kildene gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder.
I likhet med de tidligere asylene, hadde også Neevengården pasienter som kunne bekoste oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Disse var på det vi kaller bedre forpleining, for de betalte mer i kurpenger enn de som var på alminnelig forpleining. I tilknytning til dette kan ses regnskapsseriene som inneholder oversikter over innbetalte kurpenger for den enkelte pasient i tiden 1895 til 1968 (Rc-seriene). Seriene gir informasjon om pasientenes navn, når innkommet, løpenummer, garantist, offentlig eller privat forpleining, bekledning m.m. I tillegg finnes to ulike spisereglementfor disse forpleiningsgruppene (Z-serien). Her kan vi se at fortidens psykiatriske tilbud var inndelt etter betalingsevne.
Lover mv. knyttet til emne
-
Lov 17. august 1848, «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining»
-
Lov 27. juni 1891 nr. 2 om endringer i lov av 17. august 1848
-
Resolusjon 7. mai 1894
-
Lov 5. juni 1925 nr. 3 om endringer i lov av 17. august 1848
-
Lov 1. juli 1961 om psykisk helsevern
-
Lov 19. juni1969 nr. 57, sykehusloven.
-
Bergen formannskapsvedtak, bl.a. BKF 14/1873 s. 46 ff., BKF 42/1878 s. 182 ff., BKF 6/1891 s. 9ff., BKF 101/ 1927 s. 654ff., m.m.
Klausulering og tilgang
Pasientarkiver inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.
Sandviken sykehus, psykiatrisk klinikk behandler alle innsynsforespørsler i pasientjournaler som ble avsluttet for mindre enn 110 år. Henvendelser rettes til Helse Bergen HF, Dokumentasjonsavdelinga, Postboks 1400, 5021 Bergen.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.
Problemer
Det er enkelte lakuner i materialet. Noe av det eldre materialet er fortsatt plassert ved Sandviken sykehus.
Deler av arkivet etter Mentalen (A-2068) er å finne i arkivet etter Neevengåden asyl. Dette på grunn av at Neevengården avløste Mentalen som kommunalt sinnsykeasyl.
Litteraturhenvisning
- Bergenskartet
- Blomberg, Wenche: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
- Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
- Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999
- Harris, Christopher John: «Mentalen» i Bergen, i Bergensposten 2003
- Hvoslef, Signe: Neevengården Sinnssykeasyl, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
- Johansen, Elin: Neevengården Asyl – en «indretning» for sinnsyke, i Historie – Populærhistorisk magasin Nr. 4 – 1995, Årgang 5. Bergen 1995
- Jordåen, Runar: Frå synd til sjukdom?: konstruksjonen av mannleg homoseksualitet i Norge, 1886-1950. Bergen 2003
- Jordåen, Runar: Helsebygg i Noreg. Ei historisk oversikt, Landsverneplan for helsesektoren, Helse- og omsorgsdepartementet 2006
- Jürgensen, Peter: Bergens Sindssygeasyl Neevengaarden. Kristiania 1893
- Kringelen, Einar: Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo 2007
- Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991. Bergen 1991
- Pihl, Torbjørn: Bergens kommunale Sygehus 1754-1912, i Janssen, Carl W. m.fl.: Haukeland sykehus. Bergen 2001
- Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
- Rud, Finn: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen 1964
- Rud, Finn: Kort historisk oversikt over psykiatrien før Herman Major. Bergen 1966
- Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
- Skålevåg, Svein Atle: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
- Statistisk sentralbyrå: Psykiatriens historie i Norge, del 1: Sykeplasser ved asyler/sinnssykehus 1900-1960
- Sunn sjel i et sunt legeme. Nasjonalt Medisinsk Museum.
Opplysninger hos andre
Opplysninger om Neevengården asyl, eller Sandviken sykehus, kan også finnes i Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen, Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen og ved Hordaland Fylkesarkiv. I tillegg oppbevarer sykehuset selv en del av sitt arkiv. For mer utførlige opplysninger, se artikkelen Sinnssykeasyler.
Lister og referanser
-
BBA A-1887 Neevengården sykehus
-
BBA A-2096 Kontrollkommisjonen for Neevengården sykehus
-
BBA A-3883 Byggekomiteen for Neevengården sykehus
-
BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
-
BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
-
BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
-
BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen
5 Tilbaketråkk