Hva

A. Bloems stikk som viser slaget på Vågen

I 1665 var England og republikken Holland i krig. Begge landene var økonomiske og politiske stormakter. Særlig handelen med asiatiske varer som sukker og krydder, bomull og silke, fargestoffer m.m. brakte rikdom. Det nederlandske ostindiakompaniet var det største av de nordvesteuropeiske handelskompaniene, mens det britiske Ostindiske kompani var det eldste og et av verdens mektigste foretak i sin tid.

Holland hadde opparbeidet seg tollettelser i Norden. For å opprettholde disse fordelene, undergravde republikken på ulike måter Danmark-Norges makt og innflytelse. Dette medførte at kong Fredrik III uoffisielt tok Englands parti i krigen mellom disse to stormaktene.

I løpet av juli måned 1665 anløp en konvoi bestående av 66 hollandske handelsskip Bergen havn. Konvoien fikk anvist plass på Strandsiden. Blant fartøyene var også orlogsskip til beskyttelse. (Antall skip er uklart, for dette varierer i de ulike samtidsskildringene om hendelsen.) Hollenderne søkte vern fra engelske krigsskip som forsøkte å plyndre handelsskipene. Nederlenderne hadde nemlig vært på røvertokt i de engelske koloniene på Guinea, i tillegg hadde de med seg handelsvarer fra Ostindia. Den engelske flåten lå ute i Nordsjøen og ventet på ordre om hva som skulle skje videre.

Dette var situasjonen da engelskmennene sendte en utsending, Sir Gilbert Talbot, til Fredrik III for å drøfte hvordan de kunne tilrane seg den hollandske rikdommen. De ble enige om å dele byttet. Avtalen måtte være strengt hemmelig, for Danmark-Norge skulle egentlig forholde seg nøytrale til konflikten mellom stormaktene, og man kunne ikke sette opp en skriftlig kontrakt. Avtalen gikk videre ut på at den engelske flåten skulle angripe hollenderne i Bergen havn, mens de norske befalshavende skulle protestere for syns skyld.

En kodet melding om avtalen ble sendt med kurer fra København til Bergen. Den kommanderende general i Bergen, Klaus v. Ahlefeldt, fikk i første omgang beskjed om å få hollenderne til å bli i byen, han skulle motta videre ordrer senere. Etter hvert kom det bud fra engelskmennene om at de var underveis til Bergen, og at de hadde til hensikt å ta de hollandske skipene. Ahlefeldt og kommandanten på Bergenhus, Johan Kaspar v. Cicignon, hadde ikke mottatt den siste ordren fra Fredrik III om at de skulle forholde seg passive, endog støttende, ved det forestående engelske angrepet. Ahlefeldt mente at Norge måtte fortsette å være nøytrale i krigen mellom England og Holland, og et angrep i Bergen havn ville bli sett som et angrep på Bergen og Danmark-Norge.

1. august kom den engelske flåten likevel til Bergen. Engelskmennene forsøkte på ny å overtale nordmennene til å støtte et engelsk angrep. Ahlenfeldt stod på sitt, han så nemlig muligheten for at henvisningen til en avtale kun var taktikk fra engelskmennenes side. Han bad dem om å utsette angrepet, uten å bli hørt.

Den engelske flåten bestod av 6000 mann fordelt på 14 fregatter med 50-60 kanoner hver, 4 galeier og 3 brandere (skip som ble benyttet til å sette andre fartøy i brann). Fartøyene la seg i tre divisjoner; en vendt mot festningen, en mot Nordnes og en mot hollenderne på strandsiden. Divisjonene lå så tett at ingen andre fartøyer kunne passere. De hollandske handelsfartøyene bestod hovedsakelig av sjøfolk, skipene var bygget nesten som orlogsskip med kanoner.

Bergen festning hadde 12 batterier, Sverresborg hadde 4 batterier. Andre forsvarsverker fantes på Nordnes og ved Sydnes. Til sammen hadde byen 20 bronsekanoner og 105 jernkanoner til å forsvare seg med. I tillegg til norske soldater, ble borgere og hollandske sjømenn og artillerister stilt i beredskap. Likevel hevdet Ahlenfeldt at han hadde for få menn til sin rådighet.

På denne tiden fant sivilbefolkningen det lurest å rømme byen. Området rundt Lungegårdsvannet var imidlertid en flaskehals, der trengte mange båtskyss for å komme videre.

Om morgenen den 2. august åpnet engelskmennene ild. Da de begynte å beskyte festningen besvarte Ahlefeldt ilden. Det var regn og sønnavind, så engelskmennene fikk kruttrøyken rett mot seg og mistet all sikt, og kunne derfor ikke få utnyttet sine militære ressurser. Etter tre timers kamp måtte den engelske flåten gi tapt, og de seilte ut fra havnen. Ved Strømsnesholmene på Askøy ankret noen opp for å reparere fartøyene og for å begrave de døde.

Til tross for den engelske flåtens overlegne styrke, led nemlig engelskmennene store tap; et sted mellom 6-700 ble drept eller såret. Hollenderne mistet 25 mann, 70 ble såret. På festningene døde 7 stykker, mens 26 ble såret. 10 sivile ble drept; 5 kvinner, 3 borgere og 2 bønder. Festningene og kanonene var sterkt ramponerte, og flere hundre hus i byen og på Kontoret ble skadet. Blant annet ble Domkirken truffet av en kanonkule, kulen sitter i veggen fortsatt.

Senere forsøkte Ahlenfeldt å få engelskmennene til å vente på den kongelige ordren om å samarbeide med England. Da kunne de i fellesskap røve de hollandske skatter. Ordren kom frem til generalen 4 dager etter slaget, og en ny forhandlingsrunde tok til. Engelskmennene var ikke lengre interessert, og dro tilbake til England. De ville heller prøve å erobre den hollandske flåten senere. Samtidig lovde Ahlenfeldt hollenderne hjelp dersom engelskmennene angrep på nytt. Likeså foreslo han for kong Fredrik III at de skulle ta de hollandske skipene selv, uten å dele byttet med noen. Enden på det hele ble imidlertid at nesten hele den hollandske flåten kom seg velberget hjem.

Hvor

Meyers Samlinger og Betraktninger

Det finnes flere nedskrevne øyenvitneskildringer av slaget. Den kanskje mest kjente er skrevet av hospitalprest ved St. Jørgen hospital, Thomas Gilbertsen Thamsons; «Hr. Thomas Gilbertsen Thamsons Beskrivelse over den Engelske Flodes Angreb paa Bergen m:v: Anno 1665″. Thamson fungerte også som slottsprest ved Bergenhus festning, og hadde således god sikt til hendelsene denne augustdagen i 1665.

Thamsons fortelling er gjengitt av Hilbrant Meyer i hans «Cancellieraad og Borgemester Meyers Samlinger og Betragtninger med et Tillæg angaaende Den Engelske Flodes Anfald paa Bergen Anno 1665. Forfattet udi Aaret 1774». Meyers samlinger og betraktninger finnes i arkivet etter De eligerede menn ved Bergen Byarkiv (A-0527: Ia 8).

Samlingen inneholder også andre beskrivelser av slaget på Vågen. Blant annet Magister Edvard Edvardsens beskrivelse, samt en «Relation. Der Englischen Attaque auf der Stadt Bergen und der Hollændische Coffardie Flotte, im Jahre 1665». Her finnes også et utdrag av kirurgen på den hollandske flåten, Walter Schultzens skildring av den Ostindiske Reise. Og endelig Meyers egen beskrivelse med et tillegg. Meyer skriver at han har benyttet «de rette kilder», nemlig kongelige reskripter og befalinger samt Thamsons beskrivelse.

Meyers originalmanuskript er nå digitalisert og transkribert, du finner den på vår nettside. Her finner du også en mer detaljert omtale av boken.

Byarkivet har ellers et originalstikk som viser slaget på Vågen, se illustrasjonen. Dette er laget av Arnold Bloem, og ble utgitt i Wien i 1670. Stikket er byarkivets Månedens dokument for desember 2008, det kan du lese mer om her.

Klausulering og tilgang

Fra Thomas Gilbertsen Thamsons beretning

Originalmanuskriptet til Meyers samlinger og betraktninger av slaget på Vågen er tilgjengelig i digitalisert utgave finner du her. Ved spesielle behov er selve boken tilgjengelig for bruk på vår lesesal.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • bt.no
  • Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Bergen. Første del. Kristiania 1916
  • Ritland, Kåre: Slaget på Bergen våg 2. august 1665. Forutsetninger, kongelige ransplaner og etterdønninger. Særtrykk fra Sjøfartshistorisk Årbok 2007. Bergen 2009

Opplysninger hos andre

Ved Bergen Museum finnes en del tegninger, stikk og malerier av slaget på Bergens våg. Et svært kjent bilde laget av den anerkjente marinemaler og datidens krigsreporter Willem van de Velde, finnes digitalt ved museet i utstillingen «Byens ansikt».

Ellers oppbevarer Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen enkelte manuskripter etter Hilbrant Meyer.

I Bergens Sjøfartsmuseum finnes to utskårne trefigurer, et hestehode og en løve, fra deler av akterskipsforsiringen på noen av krigsskipene som deltok i Slaget på Vågen.

Det danske Rigsarkivet har arkivsaker etter de sentrale danske (og i en periode de dansk-norske) myndigheter. Her kan vi se materiale som belyser forhandlingene og korrespondansen forut og i ettterkant av slaget på Vågen.

Lister og referanser

BBA A-0527 De eligerede menn

  • Ia 8. «Cancellieraad og Borgermester Meyers Samlinger og Betragtninger med et Tilleg angaaende Den Engelske Flodes Anfald paa Bergen Anno 1665. Forfattet udi Aaret 1774»
Skriv ut artikkel

Skrevet av