Dale Kraftstasjon

Hva

Dale kraftstasjon i Vaksdal kommune ligger nederst av kraftverkene i Bergsdalsvassdraget. Vannfallet i Bergsdalselven har vært industrielt utnyttet siden Dale fabrikker anla en tekstilmølle på stedet i 1879. I dag produserer kraftstasjonene Dale, Fosse, Kaldestad og Hodnaberg elektrisk energi ved at vann strømmer gjennom turbiner. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinene gir et energipotensial som omdannes til elektrisk strøm ved hjelp av generatorer.

Perioden mellom siste halvdel av 1800-tallet og første verdenskrig avstedkom en voksende erkjennelse av elektrisitetens rolle i det norske samfunnet. Dette gav mellom annet utslag i en sterk politisk vilje til å sikre seg vannkilder i stor målestokk. I lys av disse omstendighetene var Bergen dårlig stilt i forhold til andre byer, ettersom man inntil 1916 kun hadde lykkes å erverve Samnangervassdraget. For å bøte på problemet medførte de påfølgende årene et intenst arbeid for å øke kraftreservene. Regionens mest attraktive kraftkilder var imidlertid allerede oppkjøpt av de såkalte fossespekulantene, private interessenter, som gjerne hadde utenlandsk kapital i ryggen. Bergen greide på tross av dette å sikre seg Teigdalsvassdraget og halvparten av Torfinnvassdraget (den andre halvparten var ervervet av Voss). Men helst ville en ha kjøpt fallrettighetene til Bergsdalselven. Byen ble flere ganger tilbudt vassdraget, men prisen var for høy – og et kjøp kom ikke i stand før juli 1918, etter lange og vanskelige forhandlinger mellom Bergen og herredene i Midthordaland.

To år senere, i 1920, ble Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) etablert. Planene for en kraftstasjon på Dale ble iverksatt og i 1921 startet utbyggingsprosjektet med oppføringen av Storefossdammen. Men grunnet internasjonale krisetider og påfølgende stram verdensøkonomi oppstod en rekke vanskeligheter. Det gikk lang tid fra kraftselskapet var stiftet til man kunne sette i gang produksjon av elektrisk energi. Dale kraftstasjon ble endelig satt i drift 1927 og var ferdig utbygget 1951. En ny enhet overtok deler av produksjonen fra den opprinnelige stasjonen i 1990, noe som medførte at kraftstasjonen i dag består av to atskilte kraftverk.

Hvor

Lokalhistorisk Arkiv i Bergen (LAB), ved Bergen Byarkiv, oppbevarer arkivet til Dale kraftstasjon, A-3935.

Hvilke opplysninger

De første tretti år av BKKs historie er sterkt knyttet til Bergsdalsvassdraget. Arkivet til Dale kraftstasjon gir et bredt innblikk i BKK generelt og kraftstasjonen på Dale spesielt, særlig den tidlige fasen, ettersom det eldste (originale) arkivstykket er fra 1901, det yngste fra 1990 og størsteparten stammer fra perioden 1920-1950.

Materialet består blant annet av sakarkiver, produksjons- og lønnsdokumentasjon. Til dette kommer betydelige mengder dokument av teknisk karakter: prosjektbeskrivelser, planer, kart og tegninger (herunder driftsberegninger, undersøkelsesrapporter, omkostningsoverslag, m.m.).

Blant de sistnevnte finnes opplysninger vedrørende ulike vassdrag og kraftstasjoner som ikke nødvendigvis er produsert av, eller direkte omhandler, Dale kraftstasjon. Dette er ikke utskilt som tilvirket av andre arkivskapere, da mye tyder på at det har vært nyttet under prosjektets planlegging og utarbeidelse – og dermed inngår som en integrert del av det resterende arkivet.

Samlet gir materialet et godt innblikk i regionens utvikling i en periode da landets storindustri var sterkt voksende.

Lover mv. knyttet til emne

• Lov 1917-12-14 om vassdragsreguleringer
• Lov 1940-03-15 om vassdragene

Klausulering og tilgang

Med unntak av seriene vedr. personalforvaltning, er arkivet fritt tilgjengelig for offentligheten. Se forøvrig Innsyn.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Arkivet har til dels store lakuner.

Ettersom materialet spenner over mange år, endrer det seg i språk, utseende- og innhold over tid. Eksempelvis brukes betegnelsene Dale kraftstasjon, BKK Dale, Dale kraftanlegg og Dale fabrikker om en annen, til tross for at arkivet bærer førstnevnte benevnelse. Terminologien som til en hver tid har vært benyttet under arkivets fremvekst er anvendt under ordningsarbeidet.

Deler av materialet er skadet og egner seg ikke til fri bruk på lesesal.

Litteraturhenvisning

• Lorentzen, Bernt. 1950. Fossekraften temmes. A.S. John Griegs boktrykkeri.
• Grung, Truls. 1999. Hundre elektriske år. John Grieg AS.
• Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar. 1990. Kraften fra fjellet. John Grieg AS.

Opplysninger hos andre

Arkiver etter kraftverk finnes ved flere andre arkivinstitusjoner i landet, bl.a. ved Arkivverket, ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, ved andre byarkiv m.fl.

Lister og referanser

• BBA A-3935 Dale Kraftstasjon

Bergen byarkiv oppbevarer arkiver etter andre kraftstasjoner og elektrisitetsverk, samt arkiver etter fagforeninger og andre aktører tilknyttet virksomheten.

• BBA A-0091.13 Arne Kraftselskap
• BBA A-0951 Bergen kommune. Lysverkdireksjonen
• BBA A-1759 Bergen Lysverker
• BBA A-2806 Bergen Lysverker. Arbeidsutvalget for ny administrasjonsbygning
• BBA A-0478 Bergen Lysverkers råd
• BBA A-3129 Bergen Lysverkers Velferdssamband
• BBA A-1737 Bergens Elektrisitetsverks kontrollørers forening
• BBA A-2302 Eidfjordanleggenes fagforening, avd. 21
• BBA A-2235 El-verkenes fagforening
• BBA A-2831 Fana Elektrisitetsverk
• BBA A-0808 Fana elektrisitetsverks råd
• BBA A-2832 Grønsdal Kraftanlegg
• BBA A-2804 Haus/Arna Elektrisitetsforsyning

• 

  BBA A-2805 Loddefjord Elektrisitetsforsyning
• BBA A-3076 Loddefjord Sekundærstasjon
• BBA A-2234 Lysverkenes Funksjonærforening, Bergen
• BBA A-3361 Midthordland Kommunale Kraftverk
• BBA A-2861 Samarbeidsutvalget ved Bergen Elektrisitetsverk
• BBA A-3075 Sandviken sekundærstasjon
• BBA A-3086 Solheim sekundærstasjon
• BBA A-3077 Stend Kraftverk
• BBA A-2803 Åsane Elektrisitetsforsyning

Ellers finnes opplysninger om kraftverkene i ulike administrative arkiver.