Hva
Reskript av 13. mai 1737 påla opprettelse av sunnhetskommisjoner i stiftsbyene. Forordning av 8. februar 1805 om karantenevesenet opprettet karantenekommisjoner i alle sjøfartsbyer «hvor Skibe fra fremmede Steder kunne ankomme». Kommisjonene skulle iverksette og administrere nødvendige tiltak ved epidemier, og var sammensatt av en magistratsperson, en lege, en tolloffiser og en sjøkyndig person.
Karantenekommisjonen praktiserte isolasjon/karantene ved epidemier forårsaket bl.a. av kopper, tyfus, tyfoidfeber og kolera. I forbindelse med koleraepidemien i Bergen i 1848-1849 oppnevnte stiftamtmann Edvard Hagerup en kommisjon 18. desember 1848. Kommisjonen bestod av rådmann Jacob Krefting Bonnevie, politimester C.R. Hansson, prest A.W. Greve, kaptein von Tangen og borgerne P. Holterman, G. Bjerck, F. Falchedahl, A. Stuwitz, M. Rosendahl, H. Lampe, J. Irgens, J. Hagelsteen og C. Hadeler. Kommisjonen delte byen inn i 12 områder. Medlemmene hadde ansvar for hvert sitt område: De skulle bl.a. finne egnede lokaler til koleralasaretter / epidemilasaretter og ansette flere leger.
Karanteneloven av 12. juli 1848 påla karantenekommisjonen å foreta undersøkelser av helseforholdene ombord på ankomne skip for å hindre at smittsomme sykdommer ble overført til befolkningen på land. Om nødvendig kunne kommisjonen legge fartøyet i karantene i såkalte karantenehavner.
Ved alvorlige epidemier trådte kommisjonen sammen og administrerte hjelpearbeidet. Når epidemien var over ble kommisjonen oppløst. Ved sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble Bergen pålagt å opprette en fast sunnhetskommisjon, og karantenekommisjonen ble lagt inn under sunnhetskommisjonen. Når sunnhetskommisjonen behandlet karantenesaker, skulle den utvides med en tolloffiser og en sjødyktig person, og kommisjonen skulle da følge bestemmelsene for karanteneloven og ikke sunnhetsloven. Ved slike saker ble isolasjonsbestemmelsene skjerpet, bl.a. ble de syke pliktige til å la seg isolere dersom kommisjonen ønsket det.
Bestemmelsene ble opphevet ved lov av 17. juni 1909 om foranstaltninger mot indførsel av smittsomme sygdomme. Nå skulle sunnhetskommisjonen (fra rundt 1912 helserådet) ha tilsyn med personer som også ankom landveien fra områder rammet av smittsomme sykdommer.
I dagens samfunn blir ikke karantene benyttet på samme måte pga. vaksinasjon, økt kunnskap om smitte, endringer av transportmidler og folks reisevaner m.m. Nå blir smittefarlige pasienter isolert på vanlige sykehus. Karantene blir hovedsakelig brukt for dyr som har blitt flyttet fra smittefarlig område.
Karantenebestemmelsene er i dag innlemmet i forskrift av 27. juli 1956 for hygieniske forhold ombord i fartøyer, samt i smittevernloven av 5. august 1994. Avdeling for smittevern under Etat for helsetjenester i Bergen kommune har ansvaret for vern mot smittsomme sykdommer og epidemier, også for de sjøfarende. Etaten har utarbeidet en Smittevernplan for Bergen kommune vedtatt i 2002. Politi, skipskontroll, havnevesen, tollvesen, næringsmiddeltilsyn, veterinærvesen o.a. myndigheter plikter etter smittevernloven å bistå ved gjennomføringen av evt. smitteverntiltak.
Hvor
Karantenekommisjonens arkiv i helserådets arkiv (A-2617) finnes ved Bergen Byarkiv. I tillegg finnes opplysninger i Havnefogdes arkiv. Vi har sett at havnefogden skulle tiltre helserådet ved behandling av helseforhold om bord i fartøyer. Havnefogden førte derfor karantenebøker fra 1909 frem til 1935 (A-0742), se Karantenehavn.
Hvilke opplysninger
Karantenekommisjonens arkiv i helserådets arkiv (A-2617) inneholder forhandlingsprotokoller (1805-1910), kopibøker (1843-1907), postjournaler (1833-1948) og kassabøker (1870-1912). Arkivstykkene forteller om kommisjonens virke: møter, korrespondanse og regnskap.
Her finnes bl.a. saker behandlet av kommisjonen under koleraepidemien i Bergen 1848-1849, som epidemilasarettene, ansettelse av og lønn til personale, kontrakter med bakere som leverte brød og slaktere som leverte kjøtt, samt avtale med en snekker som laget likkister. Videre finnes korrespondansemateriale både med stiftet og departementet bl.a. om utlån av leger til områdene rundt byen.
Lover mv. knyttet til emne
-
Reskript 13. mai 1737 ga pålegg om å danne sunnhetskommisjon i de fire største byene i landet
-
Forordning 17. april 1782 om hjelpemidler til helbredelse av smittsom sykdom og hindring av videre utbredelse (Danmark)
-
Placat 3. juni 1791 om forholdsregler ved utbrudd av smittsom sykdom.
-
Forordning 8. februar 1805 om karantenestellet
-
Cancelli-Placat 3. mars 1807 om rapportering av sykdomsutbrudd
-
Kongelig resolusjon 19. juli 1831 om opprettelse av sunnhetskommisjoner i prestegjeld med instruks 20. juli 1831 om samme
-
Lov 12. juli 1848 om karantenevesenet.
-
Reglement 10. februar 1849 om karantenevesenet
-
Lov 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner og Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smittsomme sygdomme. Etablerte et landsdekkende offentlig helsetilsyn.
-
Kongelig resolusjon 16. januar 1861
-
I september 1864 vedtok Bergen Bystyre forskrifter for sunnhetsvesenet i byen.
-
Lov 17. juni 1909 om foranstaltninger mod indførsel av smittsomme sygdomme
-
Reglement 17. november 1909
-
Reglement 27. januar 1922
-
Lov 1. juni 1934 om vern mot innførsel av smittsom sykdom
-
Lov 19. desember 1952 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet (Karantenelov)
Klausulering og tilgang
Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Andresen, Astri: Helserådet – forebygging i epidemienes tid. I Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
-
Davidsen, Bjørn: Da koleraen herjet Norge
-
Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
-
Ertesvaag, Egil: By, byvekst og helse. Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
- Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
-
Sandmo, Sigurd: Helsehistorie som byhistorie – et overblikk, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
Opplysninger hos andre
Materiale vedr. epidemier, skip i karantene i distriktslegenes medisinalberetninger om helseforhold, hygieniske forhold og sosiale forhold. Medisinalberetningene er i arkivet etter medisinaldirektøren som oppbevares ved Riksarkivet.
Arkivet etter fylkesmannen i Hordaland (tidligere amtmannen), medisinalvesenet, inneholder også relevante opplysninger. Arkivet er oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.
Lister og referanser
- BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
-
BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
-
BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
-
BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesenet
-
BBA A-2069 Koleralasarettet i Bergen
-
BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
3 Tilbaketråkk