Fattigskole/allmueskole

Hva

Fredrik V`s forordning «Catechisationen» av 1719 la grunnlaget for de første offentlige skolene i Bergen. Alle fattige barn skulle pålegges å møte fram i byens sognekirker på søndager og andre helligdager for å få opplæring i katekismen. I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon, og prestens opplæring skulle lede mot konfirmasjonen.

Ut fra dette utviklet fattigskolene seg. Bergens første fattigskole var Korskirkens fattigskole også kalt Christi Krybbe. Skolen startet undervisningen i eget skolebygg i 1740. (Under koleraepidemien i Bergen 1848-1849 opprettet Karantenekommisjonen et midlertidig lasarett på skolen.) I 1742 startet Nykirkens fattigskole, på folkemunne kalt Betlehem eller Grønneskolen (etter fargen på skoleforkleets krage). I 1770 startet Domkirkens allmueskole, Gråskolen på folkemunne (etter fargen på skoleforkleets krage), i 1775 Den alminnelige friskole og Mariakirkens fattigskole i 1779.

Den alminnelige friskole var i motsetning til de andre åpen for barn fra hele byen, og ikke bare for de som tilhørte ett kirkesogn. Mariakirkens fattigskole ble opprettet for tyske fattige barn og for bataljonen fra det Delmerhorstske kompani, som ble forlagt i byen etter strilekrigen i 1765.

Sandviken var den gangen utenfor byens grenser, så barna der fikk ikke gå på en av byskolene. For å gi Sandvikens fattige barn et skoletilbud ga mesterrepslager Thyge Jæger i 1788 et hus, som ble gjort om til sognets fattigskole – Sandviken fattigskole.

Pietismen har en stor ære for opprettelsen av disse skolene. For pietistene var det ikke lengre nok å lære de kristne grunnsannhetene. Religionsundervisningen skulle også omskape menneskets daglige liv. Morallære ble like viktig som intellektuell kunnskap. Luthers katekisme var sentral som før, men skulle suppleres med bibelsitater som knyttet katekismeteksten til dagliglivet. I denne sammenheng ble det også viktig at elevene lærte å lese. Tidligere hadde presten bare lært barna teksten utenat.

I tillegg til lesing lærte guttene å skrive og regne. Jentene fikk opplæring i håndarbeidsfag. Barna begynte på skole i 6-7 års alderen og gikk der til presteskapet var fornøyd med barnas kunnskap og de var klar for konfirmasjonen. Ved skoleslutt fikk barna hjelp til å komme i tjeneste eller lære hos en håndverker. Hadde eleven vist seg ekstra dyktig kunne han begynne på Katedralskolen, noe som ikke var uvanlig.

Det var en del likhetstrekk mellom latinskolene/katedralskolene og allmueskolene. Først og fremst var kristendommen det sentrale. Men i katedralskolen foregikk det meste av undervisningen på latin, mens på allmueskolene ble det undervist på dansk. Derfor ble allmueskolen også kalt den danske skole, i motsetning til den latinske skole.

Skolene ble ledet av sognets presteskap, samt av en eller flere fra borgerskapet. Det var foreldreløse barn og barn fra fattige familier som fikk adgang til skolen. Men det var langt fra alle fattige barn som fikk gå på skole. I 1769 var det plass til ca. 150 av byens anslagsvis 1774 fattige barn mellom 8-16 år. Enkelte elever fikk fri kost, logi og klær på skolen.

I 1848 kom den første byskoleloven. Allmueskolen skulle ikke lenger bare sørge for en kristen oppdragelse. Elevene skulle nå også få kunnskaper og ferdigheter som ethvert medlem av samfunnet burde ha. Det ble lagt stor vekt på morsmål og norsk historie, så skolen ble viktig for nasjonsbyggingen. Ansvaret for skolevesenet ble ført over fra kirken til en egen skolekommisjon, og dermed fikk de lokale myndigheter en sterkere innflytelse på skolens innhold. I tillegg til myndighetene bestod kommisjonen av byens sogneprester, så kirken mistet ikke helt kontrollen.

Med byskoleloven fikk alle både rett og plikt til skolegang. For å få plass til alle barn i skolepliktig alder kjøpte Kommunen flere privathus som ble omgjort til skolebygg. Klassene ble større, med opp til 50 elever i hver. Noen klasser fikk undervisning om formiddagen, andre om kvelden. Et annet tiltak for å skaffe skoleplass til alle var et forsøk kalt vekselskole.

Ved folkeskoleloven av 1889 ble enhetskolen eller folkeskolen etablert og fattigskolen/allmueskolen opphørte å eksistere.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivene etter Christi Krybbe skoler (A-0082), Domkirkens fattigskole (A-1324), Nykirkens fattigskole (A-1325) og Den alminnelige friskole (A-1284). Arkivmateriale etter Sandviken fattigskole finnes i Sandviken skoles arkiv (A-0089), som også er oppbevart ved byarkivet. Se ellers Lister og referanser nedenfor.

Hvilke opplysninger

Arkivene kan inneholde tilsynsprotokoller, karakterprotokoller, klassedagbøker, kopibøker m.m. Materialet er fra tidsrommet ca. 1760 til 1889.

Digitalisert

På Digitalarkivet har vi publisert skoleprotokoller fra A-1324 Domkirkens fattigskole/Gråskolen:

• G 1 Skoleprotokoll 1867-1872
• G 2 Skoleprotokoll 1872-1879
• G 3 Skoleprotokoll 1879-1886
• G 4 Skoleprotokoll 1886-1896

Lover mv. knyttet til emne

Se artikkelen skole.

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

• Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie, bind II. Borgerskapets by 1536-1800. Bergen 1979 (948.37 Be)
• Hoprekstad, Olav: Fattigskule ålmugeskule og lærarstand i Bergen fram til 1889. Bergen 1950.(m 372.94837 Ho)
• Høigård, Einar  og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo 1947
• Nilsen, Halkild: Kirke- og skoleforhold i Bergen. I biskop Jacob Neumanns tid. Oslo 1948

Opplysninger hos andre

Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan således finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek er oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

Listen viser arkivene etter fattigskoler som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Skolene ble etablert i tidsrommet 1740-1885. Tallene i parentes står for året skolen startet. Noen av skolene ble gjort om til folkeskoler og andre ble lagt ned etter 1889. Ikke alle skolene som står på listen var innenfor Bergens bygrenser i overnevnte tidsperiode, og noen av disse kan ha vært omgangskoler.

• BBA A-0082                 Christi Krybbe fattigskole (1740)
• BBA A-1325                 Betlehem/Nykirkens fattigskole (1742)
• BBA A-1324                 Gråskolen/Domkirkens fattigskole (1770)
• BBA A-1284                 Den alminnelige Friskole (1775)
• BBA A-0089                 Sandviken fattigskole (1788)
• BBA A-1327                 Vexelundervisning (1826-27)
• BBA A-1367                 Bergen Kommune. Håndgjerningsskole for piker (1827)
• BBA A-2768                 Haukeland skole (1846)
• BBA A-1333                 Fortunen skole (1851)
• BBA A-1330                 Lungegården skole (1869)
• BBA A-2528                 Ytre Arna skule (1879)
• BBA A-3998                 Liland skole (1880)
• BBA A-0083                 Krohnengen skole (1880/81)
• BBA A-0638                 Paradis skole (1882)
• BBA A-0341                 Solheim skole (1884)
• BBA A-2399                 Midtun skole (1885)