Hva
I 1889 ble folkeskoleloven vedtatt og allmueskole/fattigskolen gikk over til å bli folkeskole. Mens allmueskolen var for fattige barn var folkeskolen for alle barn, på tvers av klasseskiller. Loven skulle også sørge for at byskolene og landsskolene ble mer like.
Fra 1850-tallet ble det jobbet for en bedre offentlig skoler for alle. Blant annet ble det gjennomført skolegang for alle ved at private hus ble omgjort til skolebygg. Videre ble det opprettet store klasser med opp til 50 elever i hver, og gitt undervisning både om dagen og om kvelden. Lærerne fikk bedre utdannelse gjennom de nyopprettede lærerseminarene. I 1861 ble teologen Ole Irgens utnevnt til Bergens første skoleinspektør med ansvar for tilsyn og forbedring av byens skolevesen.
Etter 1889 skulle det ikke lenger være skolens fremste oppgave å føre elevene frem mot konfirmasjonen. Skolen fikk et mål i seg selv. Ved siden av lesing, skriving, regning og kristendom skulle det undervises i historie, naturfag og geografi, samt i et av følgende fag: gymnastikk, sløyd eller tegning. Det ble også satt strengere krav til lærerne og til undervisningen.
For å kunne fullføre enhetskoletanken, som var folkeskolens grunnstein, måtte det nye skolebygg til. De første nye tidsmessige skolen var Krohnengen (1880), Dragefjellet (1891), Sandviken (1898), Nordnes (1903), Rothaugen (1912) og Møhlenpris (1912). De nye skolebygningene var monumentale, som kunnskapens høyborg. Dette var i nasjonsbyggingens tid, så bygningene skulle symbolisere stolthet over kunnskap og læring. Den offentlige skole skulle gjøres om fra en fattigskole til en statusskole.
Det var først ved folkeskoleloven av 1889 at det ble vist vilje til å bruke penger på skolegang for alle barn. Tidligere var det sett som et privat anliggende. Ikke bare ble det en rett til skolegang for alle, det ble også en plikt. Noe det for så vidt også var tidligere, men uten nok skoleplasser ble det umulig å gjennomføre. Ikke alle foreldre var like fornøyde med barnas muligheter til utdanning. De hadde mer bruk for barnas arbeidskraft for å hjelpe til med familieøkonomien og i hjemmet, fremfor å «sløse bort tiden» på skolen.
Folkeskolen var en syvårig skole og ble avløst av grunnskolen i 1969.
Hvor
Bergen Byarkiv oppbevarer arkivene etter flere av skolene som ble opprettet mellom 1889 og 1969, se Lister og referanser nedenfor. I arkivene etter de kommunale etater som til enhver tid har hatt ansvar for skolene, bygging og drift – se artikkelen skole. Det kan også finnes opplysninger om skolene i Bergens kommuneforhandlinger.
Hvilke opplysninger
Informasjon om folkeskolens elever finnes blant annet i hovedmatriklene/innskrivningsprotokollene. Her er elevene skrevet inn ved skolestart med opplysninger om fødselsdato, bosted, forsørgers navn og stilling, samt tidligere skolegang, når utskrevet, hvorfor utskrevet, hvor flyttet og eventuelle merknader. Hvilken informasjon protokollene rommer varierer med tiden. Under 2. Verdenskrig ble det for eksempel på noen skoler notert om en elev ble evakuert til kjent eller ukjent sted. I perioder ble det også ført inn elevens evner, vekt og høyde.
Annet materiale som gir opplysninger om folkeskolens elever er, klassedagbøker, karakterprotokoller, vitnemålsprotokoller, utskrivningsprotokoller og protokoller for elever utskrevet med/uten avgangsvitnemål.
Opplysninger om skolens personale finner en i personalmappene. Andre kilder kan være personal- og vikarprotokoller med rubrikker for personalia, adresse, dato for ansettelsesperiode, lønningslister, kvitteringsprotokoller for lønn m.m.
Informasjon om skolens administrasjon finner en først og fremst i saksarkivet. Det omfatter skolens korrespondanse med forskjellige aktører, som leverandører av skolemateriell, skolekontoret, andre kommunale og statlige etater med mer. Ellers inneholder arkivene møtebøker med referat fra skolens råd og utvalg, som tilsynsutvalget og lærerrådet. Videre kan skolearkivene inneholde regnskapsmateriale, som årsregnskap og kassabøker.
Lover mv. knyttet til emne
Se artikelen skole.
Klausulering og tilgang
- Administrativt arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
- Elev- og personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år (100 år for barnevernsaker) etter offentlig regelverk i følge forvaltningsloven.
- Se forøvrig Innsyn.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- Lov 2. oktober 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
- Lov 2 mai 2006 om rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentlighetsloven)
- Lov 14. april 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie, bind II. Borgerskapets by 1536-1800. Bergen 1979 (948.37 Be)
-
Grankvist, Rolf: Utsyn over norsk skole. Norsk utdanning gjennom 1000 år. Trondheim 2000 (q370.9481 G)
-
Hoprekstad, Olav: Fattigskule ålmugeskule og lærarstand i Bergen fram til 1889. 1950 (m 372.94837 Ho)
-
Høigård, Einar og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo 1947
Lister og referanser
Liste over folkeskoler oppbevart ved Bergen Byarkiv. Tallene i parentes står får året skolen åpnet. Noen av skolene startet som allmue-/fattigskoler og omgangsskoler:
- BBA A-0082 Christi Krybbe (1740)
- BBA A-2768 Haukeland skole (1846)
- BBA A-1333 Fortunen skole (1851)
- BBA A-1370 Damsgård skole (1859)
- BBA A-4006 Kaland skole (1861)
- BBA A-1370 Fredriksberg skole (1864/1867)
- BBA A-1330 Lungegården skole (1869)
- BBA A-3783 Krokeide skole (1869)
- BBA A-2528 Ytre Arna skule (1879)
- BBA A-4435 Mathopen skole (1880)
- BBA A-3998 Liland skole (1880)
- BBA A-0083 Krohnengen skole (1880)
- BBA A-0638 Paradis skole/Storetveit skole (1882)
- BBA A-0341 Solheim skole (1884)
- BBA A-2399 Midttun skole (1885)
- BBA A-0133 Dragefjellet skole (1891)
- BBA A-4076 Sælen skole (1892)
- BBA A-4000 Kirkevoll skole (1893)
- BBA A-4060 Godvik skole (1893)
- BBA A-4125 Ytre Sandviken (1894)
- BBA A-4123 Hjellestad skole (1894)
- BBA A-1935 Mjølkeråen skole (1895)
- BBA A-4458 Haugland skole (1895)
- BBA A-2632 Trengereid skole (1896)
- BBA A-3933 Helldal skole (1897)
- BBA A-1188 Søreide skole (1897)
- BBA A-0089 Sandviken skole (1898)
- BBA A-4160 Samdal skole (1898)
- BBA A-1197 Haukås skole (1900)
- BBA A-0316 Nordnes skole (1901)
- BBA A-4212 Skeie skole (1902)
- BBA A-4159 Riple skule (1904)
- BBA A-3530 Møhlenpris skole (1912)
- BBA A-0086 Rothaugen skole (1912)
- BBA A-1730 Salhus skole (1916)
- BBA A-4277 Kyrkjekrinsen skole (1918)
- BBA A-1363 Gyldenpris skole (1919)
- BBA A-1369 Holen skole (1920)
- BBA A-0972 Nygård skole (1921)
- BBA A-4150 Kjøkkelvik skole (1921)
- BBA A-0757 Solhaug skole (1922/1923)
- BBA A-2325 Ny Krohnborg skole (1924)
- BBA A-4083 Lone skule (1930)
- BBA A-3785 Fridalen skole (1939)
- BBA A-4469 Slettebakken (1949)
- BBA A-1096 Hordvik skole (1952)
- BBA A-0146 Alvøen skole (1953)
- BBA A-3905 Håstein skole (1954)
- BBA A-4124 Hellen skole (1955)
- BBA A-4509 Landås skole (1955)
- BBA A-1165 Valheim skole (1958)
- BBA A-4089 Skjold skole (1958)
- BBA A-2504 Ulriken skole (1959)
- BBA A-4084 Tunes skole (1959)
- BBA A-1238 Garnes skule (1960)
- BBA A-2512 Varden skole (1963)
- BBA A-2374 Lønborg skole (1964)
- BBA A-4082 Smørås skole (1967)
2 Tilbaketråkk