Hva
Forordning av 1739 la grunnlaget for de første offentlige Skole. I byene ble det startet opp med allmue-/ fattigskoler. På landsbygden bodde folk for spredt til at det kunne opprettes egne faste skoler, derfor fikk man omgangsskoler.
Omgangsskoleordningen ble organisert slik at hvert prestegjeld ble delt opp i distrikter. Hvert distrikt hadde sin omgangsskoleholder (lærer). Distriktet ble så delt opp i tre til fem roder. En rode bestod av flere gårder som lå noenlunde samlet. Undervisningen foregikk i et av rodens hus, noe som gikk på rundgang blant rodens gårder. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året. Skoleholderen holdet skole på omgang mellom rodene i sitt distrikt, derav navnet omgangsskole.
Skoleholderen ble valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene. Han fikk litt videre opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. Deretter var han klar til å undervise. Skoleholderen skulle fortrinnsvis være hjemmehørende i prestegjeldet. Da kunne han fortsatt bo hjemme og prestegjeldet sparte utgifter.
Allmue-/omgangsskolene var først og fremst en kristendomsskole og skulle lede barna mot konfirmasjonen. Undervisningen bestod hovedsakelig i en høring av kristendomskunnskapene. Noen lærte også å lese, skrive og regne.
Det ble holdt omgangsskoler frem til begynnelsen av 1900-tallet. Fra slutten av 1800-tallet begynte bygdene å opprette faste skoler med eget skolebygg.
Hvor
Flere av skolene som oppbevarer sine arkiver ved Bergen Byarkiv startet som omgangsskoler. I disse arkivene kan det finnes protokoller fra omgangsskoletiden. Blant annet finnes protokoller i arkivet etter Nordvik skole (A-3788, Gaa- og Gca-seriene) og Seljerinden skole (A-2635, J-serien, volum 1). Byarkivet oppbevarer også arkivet etter Omgangsskolen i Fana (A-0761). Se ellers Lister og referanser nedenfor.
Hvilke opplysninger
I arkivene kan man finne klassedagbøker med elevenes personalia, oppmøte, fravær med eller uten gyldig grunn og merknader. Her finnes også karakterprotokoller og skoleholderbøker, i sistnevnte finnes lignende opplysninger som i klassedagbøkene og karakterprotokollene. Videre kan arkivene inneholder brev, kopibøker m.m.
Lover mv. knyttet til emne
Se artikkelen skoler.
Klausulering og tilgang
Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Høigård, Einar og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo 1947.
-
Nilsen, Halkild Skolestell og folkeopplysningsarbeid. I bygdene i Bergen stift 1800-1850. Oslo 1953. (372.9481 Ni)
Opplysninger hos andre
Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek blir oppbevart på Statsarkivet i Bergen.
Lister og referanser
Arkiver ved Bergen Byarkiv som inneholder materiale for omgangsskoler:
-
BBA A-0761 Omgangsskolen i Fana
-
BBA A-1339 Tilsynsutvalget for Eidsvåg skolekrets
-
BBA A-1340 Tilsynsutvalget for Kyrkjekrinsen skolekrets
-
BBA A-1346 Tilsynsutvalget for Hop Fabrikkskoles skolekrets
-
BBA A-1347 Tilsynsutvalget for Rå skolekrets
-
BBA A-1348 Tilsynsutvalget for Skulstad/Trengereid skolekrets
-
BBA A-1350 Tilsynsutvalget for Laksevåg skolekrets
-
BBA A-1371 Div. skolekretser i Askøy/Laksevåg
-
BBA A-1373 Kjøkkelvik, Gravdal og Nybø skolekrets
-
BBA A-1374 Vassenden, Stølen og Alvøen skolekrets
-
BBA A-2483 Unneland, Haukeland og Lone skolekrets
-
BBA A-2633 Indre Arna skole
-
BBA A-2635 Seljerinden skole
-
BBA A-2636 Haugland og Askeland skolekrets
-
BBA A-2637 Skulstad, Blom og Vikne skolekrets
-
BBA A-2781 Isdalen skole
-
BBA A-3788 Nordvik skole
-
BBA A-4138 Voldedalen skolekrets
3 Tilbaketråkk