Skorpen Feriehjem

Hva

Mot slutten av 1890-årene ble fagforeningenes krav om ferie innfridd. Organisert foreningsvirksomhet, rekreasjonsfond, og muligheten for sameie gjorde det på begynnelsen av 1900-tallet mulig for vanlige arbeidsfolk å realisere hyttedrømmen.Skorpen Feriehjem kom Den Norske Postorganisasjon (DNP) i eie i 1923 og var et ferietilbud til norske postfolk i over åtti år.

Eiendommen

Den tidligere prakteiendommen til skipsmegler Fridtjov Sundt ble lagt ut for salg etter hans død, med en klausul om å selge til en forening eller institusjon som ville drive feriehjem. DNP fikk tilslaget etter hard konkurranse med Bergens Seilforening. Kjøpekontrakten ble signert 9. april 1923, og stedet ble åpnet for feriefolk 15. mai samme år.

Eiendommen var på ca. 280 mål kupert skogkledt terreng med turstier, hager, strandsone med svaberg og sandstrand. Komplekset bestod av en relativt stor hovedbygning i tre med kjøkken, spisesal og en del gjesteværelser og en murbygning kalt musikkhallen, med konserthall/dansesal, biljard og bane til kjeglespill. I tillegg var det blant annet badehus, maskinhus for kabelbaner for varetransport, kaianlegg med naust og slipp og hel del småhytter.

Finansieringen

Kjøpesummen var hele 55.000 kroner pluss omkostninger, og det var i seg selv et vågestykke. Man hadde ikke penger i kassen, og det ble tatt opp et banklån på 60.000,- i tillegg til et lån fra Postmannalagets hovedkasse på 15.000,-. Anskaffelsessummen ble totalt 75.000,-.  Den reelle verdien på eiendommen den gang kan ha vært på opp mot en million kroner. Det var en av de flotteste og mest påkostede rekreasjonsstedene i Hordaland.

Finansieringen videre kom gjennom tilskudd fra næringslivet i byen, trekk i lønn fra fagforeningsmedlemmene, inntekter fra klipping av gamle frimerker for videresalg («frimerkeriverne»), inntekter fra personvekten i posthushallen etc. Utleie til kurs og konferanser viste seg å bli en av bærebjelkene til feriehjemmet, men det aller mest populære var det store og etter hvert tradisjonsrike Skorpelotteriet.

Den 17. desember 1925 loddet man ut en villa tegnet av arkitekt Schumann-Olsen med fire værelser, kjøkken og bad, med alt fra spisestuemøblement og herreværelsemøblement til røkebord med kobberplate, lysekrone og kjøkkenutstyr. Villaen ble oppført i brannstrøket mellom Walckendorfsgate og hjørnet av Olav Kyrresgate og brakte et pent overskudd på ca. 23.000,-.

Veksten

En heftig byggevirksomhet startet. Etter hvert som flere hytter, innlagt vann, telefon, elektrisitet og nymoderne «closetter» kom til, økte populariteten, og det går fram av årsmeldingene at folkelivet er mildt sagt yrende. I 1931 fikk feriehjemsstyret for øret at et posthus i Ålesund skulle kondemneres, og var snar om å tilby gratis riving. Materialene ble fraktet til Skorpen sjøveien for gjenoppbygging. På sekstitallet ble den opprinnelige hovedbygningen revet og et nytt hovedhus ble oppført på den samme tomten.

Dugnaden

Uten egeinnsats ville det blitt vanskelig å beholde et feriested av denne størrelsen og standarden. Enkeltmedlemmenes innsats er fremhevet i årsmeldinger og jubileumshefter.

Men allerede i 1975 går det fram av årsmeldingene at besøket svikter. Dugnadsviljen er nesten borte, og folk fikk nye reisevaner. Feriehjemmet ble solgt til Os Kommune i 2005, og er delvis privatisert i regi av Skorpo Utvikling AS.

Hvor

Opplysninger om feriehjemmet finnes ved Bergen Byarkiv i arkiv etter Skorpen Feriehjem, A-3672 og etter Den Norske Postorganisasjon, A-3125.

Hvilke opplysninger

Opplysninger om den daglige driften og styrearbeidet finnes i arkivet etter feriehjemmet. Møtebøkene gir referater fra møter i feriehjemsstyret. Arkivet er ikke fullstendig. Her finnes saksarkiv med blant annet korrespondanse, saker og årsmeldinger, dette dokumenterer de fleste sider ved feriehjemmet. Forhandlinger vedrørende vannverk, telegraf, elektrisitet og telefon er godt dokumentert. Dette gjelder også dugnad, og ikke minst arbeidet vaktmesterparet Anna og Peder Skorpen. De var ansatt på feriehjemmet siden starten, og fastboende i egen vaktmesterbolig.

Ifølge brannforsikringspolise av 10. desember 1948 har man oppført på eiendommen 19 bygninger: Hovedbygningen, Annekset, Nystuen, Stabburet, Steinhallen, Bjelkestuen, Heisen, Vedbod, Erahytten, Musikkhallen, Røkeriet, Gamlehytten, Feriehytten, Dukkestuen (ikke lekestue), hytten ved smien, nøst, slipp og badehus for damer og badehus for herrer. I tillegg har man 5 båter ved slippen.

Arkivet inneholder en del regnskap, også for vannverksanlegget 1947-1950. Videre en kassabok 1926-1933 for bestyrerinne frøken Hjørdis Koht Jensen. I ankomst- og utreisebøkene fra 1926-1933 finnes blant annet fortegnelse over gjester, gjestedøgn og priser. Pensjonsprisene i 1929 var kroner 4,50 pr døgn vanlige dager, og i helger 6,50.

Noen bevarte hyttebøker har hilsner fra gjester. Her er også en del foto. Skorpiaden var et idrettsstevne arrangert på feriehjemmet siden 1936. Det finnes ikke skriftlig informasjon om arrangementet i arkivet. Her finnes imidlertid foto av det aller første arrangementet, en notis i en hyttebok fra 1980-tallet og en samling foto fra 1978 og 1979, der foto av programmet og en feriehjems-sang er med, tyder på at dette har vært en tradisjon.

Opplysninger om Feriehjemskomiteen og kjøpet av eiendommen finnes også i saksarkiv etter Den Norske Postorganisasjon, A-3125. Her er feriehjemsvirksomheten tillagt egen arkivnøkkel, der også de andre fritidseiendommene, som for eksempel Måvasshytta, er beskrevet. Også Skorpelotteriet, som utgjorde en del av finansieringsgrunnlaget for feriehjemmet, har egen arkivnøkkel i dette saksarkivet.

Klausulering og tilgang

Spesielle klausuler for privatarkiv. Bruk og adgang gis av Postkom Hordaland.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige rutiner for framfinning.

Litteraturhenvisning

• Festskrift med kretsens historie 1895-1955, i arkivet etter DNP Hordaland
• Jubileumsskrift fra 1973, i arkivet etter Skorpen Feriehjem
• Kragseth, Kjerstin: Poste restante – 5225 Skorpen Feriehjem. I Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet. I Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet. Fra Bergen Byarkivs skriftserie nr. 8. Bergen 2009
• Ousland, Gunnar: Fagorganisasjonens historie i Norge, bind 1-3. Oslo 1979

Lister og referanser

• BBA A-3672 Skorpen Feriehjem
• BBA A-3125 Den Norske Postorganisasjon, Hordaland