Hva

Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae. Kolera opptrer i epidemier.

10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist. Sykdommen spredte seg raskt til fattighuset Asylet, til De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten, og deretter til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen rammet i stor grad arbeiderklassen bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold.

Rundt 1000 personer ble smittet, av disse døde 619 stykker. De døde ble begravet på byens kolerakirkegård, Assistenkirkegården/ Kolerakirkegården. Epidemien opphørte etter 4-5 måneder, i april 1849.

Provisorisk anordning av 22. desember 1848 innførte blokade av Bergen. Anordningen omhandlet også opprettelse av lokale sunnhetskommisjoner (se Karantenekommisjon) og epidemilasaretter, samt fremgangsmåte ved behandling av koleradødes etterlatenskaper, ved begravelse av døde m.m.

Anordningen resulterte i at stiftamtmannen oppnevnte en sunnhetskommisjon for å ansette flere leger og opprette kolerasykehus for pleieog desinfeksjon av personer i karantene. Og fartøyer med epidemisk sykdom om bord skulle ligge i karantene i karantenehavner.

Den siste koleraepidemien i Norge og Bergen var i 1873. Den gangen døde kun åtte personer i byen, dette i følge Digitalarkivets oversikt over gravlagte i Bergen.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Koleralasarettet i Bergen (A-2069). Arkivet inneholder sykeprotokoller fra hvert av de tre provisoriske lasarettene i 1848-1849.

I arkivet etter Sunnhetsvesenet (A-2617, herunder Karantenekommisjonen) finnes opplysninger om kommisjonens aktiviteter under koleraepidemien i 1848-1849, se artikkelen Karantenekommisjonen.

I arkivet etter Bergen fattigvesen finnes refusjonslister vedrørende kolerapasienter fra 1848 til 1859 (A-2588 Ri 1).

For opplysninger om arkiver vedr. andre epidemiske sykdommer, som difteri, polio, skarlagensfeber og tuberkulose, se egne artikler her i oppslagsverket.

Hvilke opplysninger

Lasarettenes sykeprotokoller (A-2069 Ha 1), «Syge-Journal for Kolera Sygehuset No 1 1848-49», inneholder følgende opplysninger: pasientenes løpenummer, navn, alder, bolig, «Borgerlig Stilling», når innkommet, når utskrevet evt. død, samt anmerkninger vedr. sykdommens vesen, symptomer, årsak, spredning, behandling m.v.

Av disse protokollene kan vi lese at allerede 17. desember 1848 ble Christi Krybbe fattigskole tatt i bruk som koleralasarett. Det ble ansatt ni personer til å pleie de syke. Lasarettet var i bruk til 21. april 1849. I alt ble 359 pasienter innskrevet, 209 av dem døde mens 150 ble helbredet, eller utskrevet som det står i protokollene.

«Sukkerhuset» på Engen huset et annet koleralasarett fra 2. januar til 10. februar 1849. I denne tiden ble 121 pasienter innskrevet, 84 av dem døde mens 37 ble helbredet.

«Den gode Hensigt»s toetasjes trebygning på Engen var fra 27. januar til 23. mars 1849 i bruk som koleralasarett. Hit ble 226 pasienter innskrevet, 136 døde og 90 ble helbredet.

Til sammen døde 429 mennesker ved disse tre koleralasarettene. I tillegg døde en person på Bergen sivile sykehus og 189 i sine hjem. Totalt ble det registrert 619 koleradødsfall i Bergen. Protokollene underbygger også påstanden om at det hovedsakelig var de mer ubemidlede gruppene i samfunnet som lot seg isolere på lasarettene, dette kan vi lese ut av rubrikken «Borgerlig Stilling».

Lover mv. knyttet til emne

Se artikkelen Karantekommisjon.

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Andresen, Astri: Helserådet – forebygging i epidemienes tid. I Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
  • Davidsen, Bjørn: Da koleraen herjet Norge
  • Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
  • Hals, Harald & Slettan, Dagfinn: Kommunearkiv i Trøndelag. Katalog og ordningsplan. Trondheim 1987
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
  • Sandmo, Sigurd: Helsehistorie som byhistorie – et overblikk, i Årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003

Digitalisert

 

Her finner du lasarettnenes pasientregistre på Digitalarkivet

Videre på internett

Skriv ut artikkel


Skrevet av