Hva
Ordet trikk er en forkortelse for «elektrikk»; en sporvogn som er drevet av elektrisitet. Den elektriske sporvognen ble oppfunnet av den tyske ingeniøren Werner von Siemens, som satte den første trikkelinjen i drift i Berlin i 1881. Hestesporvogner var tatt i bruk i USA allerede på 1830-tallet, og kom til Kristiania i 1875. I Bergen søkte ingeniør M. Jacobsen om konsesjon for hestesporvogn i 1882, men planene ble aldri realisert.
I 1895 fikk tollskriver John Lund, ingeniør N. H. Bruun og generalkonsul Louis Samson fra Kristiania konsesjon på anlegg og drift av elektrisk sporvei i Bergen. Det tyske selskapet Union Elektricitäts Gesellschaft kjøpte konsesjonen for 1 million tyske mark, eller ca. 890.000 norske kroner, og opprettet 5. mai 1896 selskapet Bergens Elektriske Sporvei AS.
Driften startet 1. juli 1897 med fem linjer fordelt på to enkeltsporede traseer. Den ene traseen gikk fra Sukkerhusbryggen til Kalfarbakken, den andre fra Nygård til Sandvikskirken med en avstikker fra Mariakirken til Bradbenken. Vognparken bestod av 16 trikker, der delene var produsert i Tyskland mens vognene ble satt sammen i Bergen. En trikkehall ble bygget i Lyder Sagens gate 17. Elektrisitet ble skaffet til veie fra Sporveiens egen kraftstasjon i Lyder Sagens gate 2 på Nygårdstangen. Stasjonen, som hadde tre dampkjeler, var i drift i ca. 10 år.
I 1913 ble en ny trikkehall, tegnet av arkitekt Schak Bull, tatt i bruk på Møhlenpris. Nær trikkehallen ble det senere boligbygging i regi av Bergens Sporveisfunksjonærers Forening, den såkalte «Trikkebyen».
I 1916 ble selskapet overtatt av skipsreder Haakon J. Wallem. Etter en streik i 1917 ble imidlertid selskapet kjøpt av Bergen kommune, og navnet ble samtidig endret til Bergen Sporvei. Kommunen satte straks i gang med store utbygginger og moderniseringer, med anlegg av nye spor og dobbeltspor, utvidelser av verksted og vognhall, samt nye trikker. I 1928 startet Bergen Sporvei også opp sine første busslinjer, og i løpet av 1930-tallet ble det klart at bussene med sin fleksibilitet og lave pris representerte en alvorlig trussel mot trikken.
Under 2. Verdenskrig stanset alt moderniseringsarbeid opp. Den vanskelige drivstoffsituasjonen førte imidlertid også til at bussdriften ved sporveien på det nærmeste opphørte. De elektrisk drevne sporvognene fikk dermed sin renessanse. Krigsårene ble en økonomisk gullalder for sporveien, som hadde store overskudd på trikkedriften. I 1944 beslagla tyskerne tre motorvogner, to tilhengervogner og en trolleybuss som ble sendt til Tyskland for å erstatte materiell som var blitt ødelagt under de alliertes bombing av tyske byer. Kun trolleybussen ble sporet opp og returnert etter krigens slutt.
Etter krigen ble økonomien for trikkelinjene dårligere. Den store utbyggingen i forstadsområdene gjorde det mer lønnsomt å satse på buss eller trolleybuss, som krevde mindre investeringer og ga bedre driftsøkonomi og fleksibilitet. Stadig synkende passasjertall utover 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet førte til at linje etter linje måtte legges ned, og driften av trikken ble etter hvert økonomisk uholdbar. Nyttårsaften 1965 gikk den siste trikketuren under seremoniell pomp og prakt med kransenedleggelse og avspilling av Chopins sørgemarsj.
Hvor
Arkivmateriale som omhandler trikkedrift i Bergen oppbevares ved Bergen Byarkiv, bl.a. i arkivet etter Bergen Sporvei AS (A-3811).
Hvilke opplysninger
I arkivet etter Bergen Sporvei AS finnes opplysninger om trikk og trikkedrift i Bergen fra selskapet startet opp i 1896 og het Bergens Elektriske Sporvei AS. Noe av materialet er skrevet på tysk.
I tegningsmaterialet finnes tegninger av trikker tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.
Fotografier kan finnes i arkivet etter Gaia Trafikk AS (A-3812 ). Dette arkivet også inneholder materiale vedrørende trikken fram til trikkedriften opphørte i 1965. Det gjelder møtebøker, kopibøker, lagerbøker, mulktprotokoller, saker og korrespondanse, opplysninger om eiendom og bygninger, og om sporveiens ansatte.
Klausulering og tilgang
- Størstedelen av arkivet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
- Personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år etter offentlig regelverk.
-
Se forøvrig Innsyn.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsprosedyrer.
Litteraturhenvisning
-
Aspenberg, Nils Carl: Fra Minde til Sandviken. Historien om Bergenstrikken. Oslo 1996
-
Haugan, Johan: Bergens Sporveisfunksjonærers forening. 1909 – 19. juni – 1959. Bergen 1959
-
Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten: Sporveien i Bergen. Bergen 1997
-
Martinussen, Olav, Gunnar A. Olsen og Kåre Fosse: Bergens Sporveisfunksjonærers forening 1909-1984. 75 år i tjeneste for byens befolkning. Bergen 1984
-
Marthinussen, Olav (red.): 80 år på sporet. Nytt Spor jubileumsnummer 1977
- Myrvoll, Siri: Fra Triangelen til Duo. Små gløtt inn i Bergen Sporveis historie. Bergen 1998
-
Olsen, Johanna Bugge (red.): Sporveisreparatørenes forening 30 år. 20. des. 1918 ¿ 20. des. 1948. Bergen 1948
- Thomassen, Gro-Helen: A/S Bergen Sporvei 1897 – 90 år – 1987. Nytt Spor nr. 2 1987
-
Trikkene i Bergen. Utgitt av foreningen for Teknisk Museum i Bergen. Bergen 1982
Lister og referanser
- BBA A-3811 Bergen Sporvei AS
- BBA A-2030 Bergens Sporveisfunksjonærers forening
- BBA A-3825 Sporveiens administrasjonspersonales forening
- BBA A-3827 Sporveiens bedriftslag
- BBA A-3828 Sporveiens Schakklub
- BBA A-3829 Sporveiens Musikkforening
- BBA A-3830 Bergens Sporveis Pensjonistgruppe.
2 Tilbaketråkk