Hva
Oppmudring betyr oppgraving og fjerning av forurenset bunnmasse. Her er det Havnevesenets oppmudring og oppmudringorgan, Utdypningskommisjonen, som blir omtalt. Utdypningskommisjonen var en avdeling av Havnevesenetsom hadde som hovedoppgave å sørge for oppmudring av havnen.
Magnus Lagabøters bylov av 1276 og Erik Magnussens retterbot om handelen i Bergen av 16. september 1282 inneholdt forbud mot kasting av avfall og smuss utenfor bryggene. Dette tilsier at forurenset bunnmasse og dårlige dybdeforhold allerede da var et problem. Vågen var grunn, og den ble mer og mer fylt igjen av avfall, feieskarn, ballaststein og brannrester, og kloakken rant rett ut i havneområdet. Skomakerne og garverne i Vågsbunnen etterlot bark i havnebassenget. Etter hvert ble det problematisk for større fartøyer å anløpe havnen.
I 1735 ble Bergen havnekommisjon opprettet, og byen fikk sin første havnefogd. En av havnefogdens oppgaver var å foreta ettersyn i og opplodning av havnene. Men havnekommisjonen påpekte til stadighet at havneområdet i Bergen var så oppfylt at det innebar en fare for trafikken. 2. januar 1754 ble det derfor utstedt et kongebrev om opprettelse og finansiering av et nytt havneorgan, «Uddybnings Commissionen». Organet skulle sørge for oppmudring av havnen. Samtidig skulle det opprettes tiltak for å begrense forurensningen og muddermassene.
Det ble i 1755 ansatt en kvartermester, og i 1756 en prammester. Disse skulle lede oppmudringsarbeidet. Det ble kjøpt inn prammer og bygd muddermaskiner. Muddermaskinene ble kalt blant annet «Trædemøllen», «Rusken» og «Sjøblomsten». Oppmudringen begynte først i hopen mellom Tyskerbryggen og sjøgårdene.
Til å finansiere dette arbeidet ble det innført en ny havneavgift, nemlig mudderpengene. Det var en avgift på diverse innførte varer over Bergen tollsted, og en tonnasjeavgift på innklarerte fartøyer. Etter diktat fra København ble det videre bestemt at et eventuelt overskudd skulle fra 1758 gå til fattigvesenet og fra 1792 til byens sykehus på Engen. Det var bare i Bergen at en lot sosiale institusjonernyte godt av overskuddet. Etter hvert økte mudderpengene ved at også enkelte eksportvarer ble avgiftsbelagte, etter reskript av 31. mai 1814. Mudderpengene ble opphevet ved lov av 30. august 1842. Avgiftene ble innkrevd av Tollvesenet.
Utdypningskommisjonen opphørte i 1842, og oppmudringsarbeidet fortsatte under havneingeniørvesenet.
Hvor
Havnevesenets oppmudringsarbeid finner vi informasjon om i arkivene etter Havnestyret (A-0740), Havnekassen, (A-0741), Havnefogden (A-0742) og Havneingeniøren (A-0743). Disse arkivene går fra 1735 og frem til utpå 1970-tallet. Opplysninger om mudring etter 1972 finnes i materialet etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563).
Hvilke opplysninger
Havnestyrets arkiv (A-0740) inneholder konsepter og møtebøker for Utdypningskommisjonen fra 1754, A-serien. Havnekassens arkiv (A-0741) inneholder regnskapsprotokoller, også fra 1754, R-serien.
Sakarkivene til Havnekontoret (A-0742) og Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) inneholder diverse vedrørende mudring.
Ka-serien i arkivet etter Havnekontoret inneholder en journal over utført mudringsarbeid i tidsrommet 1941-1944. Protokollen viser skjematisk oversikt over tid og sted for mudring, hvilket mudringsapparat som ble benyttet, antall timer arbeidet tok, kullforbruk, antall m³ som har blitt mudret, antall slep, skisser og evt. anmerkninger.
I Havneingeniørens arkiv (A-0743) finner vi enkelte regnskapsprotokoller som omhandler oppmudring, samt enkeltvise fotografier, i R- og U-seriene.
Til sammen forteller disse seriene om innkjøp og bygging av mudderapparater, hvor oppmudringen ble utført, kostnader o.a.
Lover mv. knyttet til emne
- Magnus Lagabøtes Bylov 1276
- Erik Magnussens retterbot 16. september 1282
- Forordning 16. september 1735
- Reskript 2. januar 1754
- Reskript 6. oktober 1758
- Reskript 9. mai 1792
- Reskript 31. mai 1814
- Lov 30. august 1842 om endringer i bestemmelsene om betaling av mudder- og havnepenger
- Reglement for Bergen havn 1878
- Reglement for Bergen havn 1891
- Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
- Midlertidig forordning av 2. oktober 1941
Klausulering og tilgang
-
Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
-
En del av tegningene, kartene og noen av dokumentene er sperret på grunn av fysisk tilstand.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteraturhenvisning
-
Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
-
Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie II. Bergen 1979
-
Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
-
Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
Opplysninger hos andre
Opplysninger om oppmudring og oppmudringsvesenet kan også finnes i Tollvesenets arkiv ved Statsarkivet i Bergen.
Lister og referanser
BBA A-0740 Bergen kommune. Havnestyret
- Aaa – Møtebøker for Havnekommisjonen og Utdypningskommisjonen, 1735 – 1899, 6 stk.
- Abb – Konsepter til Utdypningskommisjonen, 1899 – 1968, 21 stk.
BBA A-0741 Bergen kommune. Havnekassen
- Raa – Regnskapsbøker for utdypningskassen, 1754 – 1867, 2 stk.
BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
- D – Sakarkiv, 1873 – 1972
- Ka – Journaler over utført mudringsarbeid, 1941 – 1944, 1 stk.
BBA A-0743 Bergen kommune. Havneingeniøren
- Rf – Hovedbøker for kaianlegg m.m., 1917 – 1948, 12 stk.
- Rk – Overslag over planlagt arbeid ved havneanleggene, 1950 – 1968, 1 stk.
- U – Foto, film, lydopptak, 1877 – 1970
BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
- D – Sakarkiv ordnet etter organets hovedsystem, 1829 – 1998
Digitalisert materiale
Møtebok for Utdypningskommisjonen 19.11.1754 – 24.08.1824 (BBA A-0740 Aaa 2).
Møtebok for Havnekommisjonen og Utdypningskommisjonen 14.07.1819 – 11.10.1866 (BBA A-0740 Aaa 3).
10 Tilbaketråkk