Hva

Norges eldste folketelling er fra 1769 og inneholder stort sett ikke navn på personene. Før den tid finnes enkelte manntall, d.v.s. at tellingen stort sett mangler opplysninger om kvinnene.

Folketellinga 1801 er den første norske folketelling som i prinsippet omfattet samtlige personer i by og bygd. Fra 1815 til 1875 finnes folketellinger hvert tiende år, men før 1865 er tellingene i prinsippet numeriske, d.v.s. at de kun inneholder tallmateriale, ikke navn på personer. En del unntak finnes. Bl.a. inneholder folketellingen 1815 for Bergen navn på det meste av byens befolkning.

I 1885 ble det holdt folketelling kun for byene, men landsdekkende folketellinger ble igjen avholdt i 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946 og senere. Norge har nå avholdt sin siste folketelling.  I fremtiden vil statistikken bli laget på grunnlag av opplysninger som er tilgjengelige i Folkeregistrene.

Folketellingene for Bergen med personnavn i perioden 1801-1912 er alle dataregistrerte.

For Bergen finnes også kommunale folketellinger for årene 1912, 1917, 1922, 1928, 1939, 1943, 1948, 1952, 1958, 1962, 1966 og 1968. De ble avholdt i tilknytning til det kommunale folkeregisteret som ble opprettet i 1912.

Hvor

De fleste folketellingene er statlige og oppbevares delvis ved Statsarkivene og delvis ved Riksarkivet. Mange folketellinger er registrert og er tilgjengelig på internett. Se digitalarkivet. En utskrift av folketellingen for 1801 finnes i Håndboksamlingen (929.4 Fo). Den er i to deler. En etter rodenummer og en alfabetisk etter fornavn.

De kommunale folketellingene for Bergen 1912, 1917 og 1922 oppbevares i Folkeregisterets arkiv. Den kommunale perioden av arkivet for Folkeregisteret i Bergen, 1912-1946, er foreløpig plassert i tilknytning til den statlige perioden for Folkeregisteret. Materialet står på Statsarkivet i Bergen. Den kommunale folketellingen for Bergen i årene 1928, 1939, 1943, 1948, 1952, 1958, 1962, 1966 og 1968 er oppbevart ved Bergen Byarkiv.

Hvilke opplysninger

I numeriske tellinger er kun oppgitt tallopplysninger.

I nominelle folketellinger er opplyst hver persons navn, alder, sivilstatus, yrke, fødeår eller alder og fødested. Personene er ført gårdvis på landet og i byene etter hus- og rodenummer, gatenavn o.a. I mange tellinger finnes også opplysninger om jordbruksdriften, d.v.s. om utsæd og antall dyr. Fremfinning i folketellinger fra 1865 og senere gjøres ved hjelp av nyproduserte dataregistre eller ved hjelp av tellingenes hovedlister, som er en oversikt over hvor de ulike gårder eller adresser er plassert i tellingene.

Klausulering og tilgang

De fleste folketellinger er statlige og har 100 års taushetsplikt. For opplysninger om drifts- og forretningsforhold opphører taushetsplikten etter 60 år.

Det ble avholdt enkelte eldre kommunale folketellinger som følger et annet lovverk. For disse har vært praktisert en taushetsplikt på 60 år.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • Lov 25. april 1907 nr. 2 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk.
  • Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) kap. 2, §§ 2-4 og 2-7.

Problemer

Vi kan ikke forutsette at en folketelling omfatter 100 % av befolkningen. I de fleste tilfeller finnes personer, familier eller områder som mangler. F.eks. er 1801-tellingen ansett som meget fullstendig og pålitelig, men også her er områder og personer utelatt. Folketellingen 1815 er ansett som meget dårlig etter en tradisjon som startet hos Eilert Sundt som påviste noen få prosent underregistrering på landsbasis. Likevel viser det seg at folketallet i 1815-tellingen for Bergen er like pålitelig som 1801-tellingen for Bergen. Der er altså også store lokale variasjoner i tellingenes kvalitet.

Litteraturhenvisning

  • Statistikk fra folketellingene finnes i «Norges offisielle statistikk».
  • Folketellingene 1801 og 1815 er undersøkt av Knut Geelmuyden i «Fallende folketall i Bergen 1801-1815 – fiksjon eller realitet ?» (Hovedoppgave 1994, Universitetet i Bergen).

Lister og referanser

  • BBA A-2356 Bergen kommune, Folkeregisteret
Skriv ut artikkel

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *