Hva
Bergen begravelsesvesen hadde som sine fremste oppgaver å sørge for begravelser og kremasjoner, men også å sørge for beplanting og vedlikehold av graver for private. I den forbindelse ble det gjerne opprettet gravlegater. Videre skulle begravelsesvesenet sørge for å disponere kirkegårdsarealet på best mulig måte, og med tiden fikk det også ansvaret med å planlegge nye kirkegårdsanlegg.
Kirkegårdene var fra gammelt av tilknyttet den enkelte kirke, og var plassert inntil disse. Grunnet plassmangel ble det fra 1629 og framover til 1800-tallet opprettet hjelpekirkegårder andre steder i byen, som St. Jacobs kirkegård, Assistentkirkegården og Fredens Bolig. Opprinnelsen til begravelsesvesenet kan føres tilbake til 1874, da Møllendal begravelsesplass ble vigslet og tatt i bruk. Det nye anlegget var ikke knyttet til noe enkelt kirkesogn, men skulle fungere som gravplass for hele Bergen. Dermed måtte det bygges opp en egen stab for å betjene anlegget. Til å begynne med hadde den nye gravplassen bare en fast ansatt funksjonær, og som med tiden fikk tittelen kirkegårdsforstander.
Da Norge fikk ny lov om kirker og kirkegårder i 1897 slo den fast at kirkegårdene skulle ligge under kirkevergens administrasjon. I Bergen fikk man imidlertid en særordning basert på høyeste resolusjon av 22. mai 1905. Denne skilte kirkene ut i en egen administrasjon, kirkevesenet. Kirkevesenet hadde stor grad av indre økonomisk selvstyre. Møllendal begravelsesplass var imidlertid et kommunalt anlegg, uten tilknytning til noe bestemt kirkesogn. Kirkegårdene ble derfor liggende under kommunen, og utviklet seg med tiden til en egen etat, begravelsesvesenet. De kirkegårdene som ikke lå ved kirkene, som Assistentkirkegården, St. Jacobs kirkegård og Fredens Bolig, ble også overført til begravelsesvesenet, mens kirkegårdene som lå inntil kirkene var kirkevesenets ansvar. Administrativt lå begravelsesvesenet under rådmannens 3. avdeling. Bergens kirketilsyn, fra 1922 Bergens kirkelige fellesråd hadde tilsynsansvar og gjorde vedtak i en del saker. Den daglige ledelsen ble lagt til kirkegårdsforstanderen, som fikk samme ansvarsområde over kirkegårdene som kirkevergen var tillagt etter norsk lov.
Det var imidlertid aldri snakk om noe fullstendig skille mellom kirkevesenet og begravelsesvesenet. Det eksisterte fortsatt en viss grad av overlappende arbeid, idet kirkevesenet fortsatte å gjøre en del kontoroppgaver for begravelsesvesenet, som å ta imot bestillinger av gravferder og kremasjoner, innkreving av avgift for begravelser samt kremasjoner av utenbysboende og fornyelse og feste av gravsteder.Kirkevergen skulle også oppbevare dubletter av gravprotokoller og kart. I 1916 overtok kirkevergen tittelen som overgraver i Bergen.
En slik arbeidsdeling mellom kirkevesenet og begravelsesvesenet ble imidlertid sett på som uheldig. Allerede i 1918 kom det første initiativet til å overføre arbeidsoppgavene fra kirkevesenet til begravelsesvesenet. Forslaget kom opp igjen flere ganger, men ble aldri gjennomført. I 1950 nedsatte Bergens kirkelige fellesråd en komité som skulle utrede administrasjonsordningen både ved kirkevesenet og begravelsesvesenet, og også vurdere en sammenslutning. Utredningen førte bl.a. til at det i 1953 ble opprettet et eget tilsynsutvalg som skulle føre det daglige tilsyn og komme med saksinnstillinger til fellesrådet. Utredningen foreslo også at en sammenslutning mellom begravelsesvesenet og kirkevesenet skulle tas opp til diskusjon når en byutvidelse var aktuell. Når den store kommunesammenslutningen ble aktuell på 1960-tallet, ble det klart at et skille ikke kunne opprettholdes, og det ble i menighetsstyremøte 14. juni 1968 vedtatt å slå begravelsesvesenet sammen med kirkevesenet. I dag ligger disse arbeidsoppgavene under kirkevergens kontor.
Hvor
Arkivmaterialet etter Begravelsesvesenet i Bergen finnes i arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096). Materiale fra 1972 og fremover finnes i arkivet etter Kirkeseksjonen (A-1026) og fra 1984 i Kirkeavdelingens arkiv (A-2969.05).
I perioden 1984-1996 var Kirkeavdelingen underlagt Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke (FKK). Da Kirkeavdelingen ble skilt ut fra FKK, fikk det ingen konsekvenser for arkivfunksjonen, fordi Kirkeavdelingen hele tiden var en egen arkivskapende enhet.
Ansvarsområdet ble fra 1997 lagt over på Bergen kirkelige fellesråd som fra dette året ble et selvstendig offentlig organ på lik linje med stat og kommune. Det administrative arkivmateriale fra dette året og fremover finnes under Bergen kirkelige fellesråd (A-5140). En vil her også finne arkivmateriale fra før 1997.
Hvilke opplysninger
Arkivmateriale etter begravelsesvesenet finnes i arkivet etter Kirke- og begravelsesvesenet (A-0096). Der er forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler og saksarkiv med materiale om bygging av interkommunalt krematorium, anlegg og drift av kirkegårder, gravlegater, vedlikehold av graver, statistikk over gravlagte og kremerte, regnskap og økonomi med videre.
Fra 1972, etter at omegnskommunene ble innlemmet i Bergen kommune, opphørte begravelsesvesenet som «vesen» og ble integrert i en nyopprettede Kirkeseksjonen. Derfor er også arkivmaterialet inkorporert i Kirkeseksjonens arkiv (A-1026). I 1984 ble Kirkeseksjonen endret til Kirkeavdelingen (A-2969.05), og arkivmaterialet inngår i arkivet etter Kirkeavdelingen.
Arkivmaterialet etter Bergen kirkelige fellesråd fra 1997 finnes i A-5140. Her finner en møtebøker, kopibøker, postlister, saksarkiv, begravelses- og bisettelsesprotokoller for alle kirkegårder/gravplasser i Bergen, gravlegater, askekvitteringer, dokumenter vedrørende bispe- og prostevisitas og vigsel av kirker, personalmapper, regnskap, kart og tegninger over kirker og kirkegårder/gravplasser m.m. Arkivet har ytterårene 1849 – 2009, som betyr at en del arkivmateriale fra tiden før 1997 også er med her. Det gjelder i størst grad begravelses- og bisettelsesprotokoller og kart/tegninger, men også personalmapper.
Lover mv. knyttet til emne
- Lov av 3. august 1897 om kirker og kirkegårder
- Lov av 11. juni 1898 om likbrenning
- Høyeste resolusjon av 22. mai 1905 med endring av 28. mars 1913
- Lov av 3. mai 1913 om likbrenning
- Lov av 29. april 1953 om den norske kirkes ordning
- Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven)
Klausulering og tilgang
- Administrativt arkivmateriale er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner
- Personopplysninger er taushetsbelagt i 60 år.
- Saker angående gravåpninger, flytting av lik og aske med videre reguleres av Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven), § 7 og 8.
- Se forøvrig temaord Innsyn.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
- Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmetoden i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
- Lov av 19. mai 2006 om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentlighetsloven)
- Lov av 14. april 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
- Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Skriftlig forespørsel er i de fleste tilfeller nødvendig. Ellers vanlige bestillingsrutiner.
Lister og referanser
- BBA A-0096 Kirke- og Begravelsesvesenet
- BBA A-1026 Kirkeseksjonen
- BBA A-2969.05 Kirkeavdelingen
- BBA A-5140 Bergen kirkelige fellesråd
7 Tilbaketråkk