Knag, Christopher og Alf. Snekkermestre

Hva

Christopher Severin Knag (1855-1942) etablerte seg som møbelsnekker i 1878 i Bergen: Først i Kroken 3 med en startkapital på 60 kroner, og deretter i Skostredet 1. Som 14-åring begynte han i lære hos snekkermester Reinert Abrahamsen, læretiden varte i fem år. I 1874 reiste han til København for å lære mer og arbeide. Der ble han i 15 måneder før reisen gikk videre til Stockholm, hvor han oppholdt seg like lenge. Ved hjemkomsten til Bergen tok han ut borgerskap som snekker. På slutten av 1800-tallet var det omlag 45 snekker- og møbelforretninger i Bergen. Trengte en et nytt møbel til hjemmet måtte en som regel lage det selv eller bestille hos en møbelsnekker. Knag sin produksjon rettet seg hovedsakelig mot en voksende middelklasse. Utover første del av 1900-tallet stod det også flere fra borgerklassen på kundelisten hans, kunder som tidligere helst bestilte møblene sine fra utlandet. Knag klarte raskt å utvide virksomheten og knyttet til seg dyktige svenner og læregutter. I 1909 hadde bedriften vokst så mye at han trengte større plass. Derfor overtok han Domkirkegaten 6, med verksted i en bygning på baksiden av hovedhuset. Med flid, dyktighet og vekt på kvalitet og detaljer oppnådde Knag raskt et godt ry som møbelsnekker. Han deltok ved flere verdens- og landsutstillinger, og han leverte møbler til Bergens Håndverks- og Industriforenings lotterier. Videre leverte han møbler og annet utstyr til flere offentlige institusjoner, som Vestlandske Kunstindustrimuseum, Kunstforeningen og Bergens Museum. Etter hvert ble Christopher Knag spesielt kjent for møbler med intarsia.

Han utførte intarsia i både tre, metall og perlemor, men det var møbler med intarsia i farget og naturlige tresorter han ble mest kjent for. Til de ulike utstillingene sendte han møbler i dragestil og i art nouveau, begge stiltypene med intarsia. Utstillingsmøblene lagde Knag stort sett på fritiden. I verkstedets åpningstid måtte han forholde seg til kundenes stilønsker, som hovedsakelig fulgte moten. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var historismen gjeldende mote. I 1914 gikk sønnen Alf Knag (1892-1975) inn i firmaet, og han overtok ledelsen i 1929. Christopher Knag fortsatte likevel i bedriften fram til sin død i 1942. Alf Knag var opptatt av å ekspandere, og i 1932 opprettet han en filial i Oslo, Chr. Knag AS i Arbinsgate 1. Det ble gjort nye utvidelser i 1938, da salgsfilialen Interiørkunst AS åpnet i Starvhusgaten i Bergen. I 1945 kjøpte Alf Knag naboeiendommen, dropsfabrikken Mercur. Etterkrigstiden viste seg å bli en nedgangstid for Knag, blant annet fordi fabrikkframstilte møbler var lette å få tak i og billigere å kjøpe. Håndlagde møbler var begynt å bli for dyre å produsere på grunn av høyere lønninger og avgifter. I 1954 så Knag seg nødt til å selge Oslofilialen, samt legge ned dropsfabrikken og selge eiendommen. Rundt 1967 ble Interiørkunst AS skilt ut fra Chr. Knag, og overtatt av Alfs sønn Finn Knag. Ved Alf Knags død i 1975 ble snekkervirksomheten lagt ned.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Christopher og Alf Knag (A-1790). Arkivmaterialet er fra perioden 1870-1975. Knag-familien var aktiv i flere utvalg og foreninger, og byarkivet oppbevarer arkiv etter flere av disse. Se Lister og referanser nedenfor. Byarkivet oppbevarer også arkivet etter dropsfabrikken Mercur AS (A-3405), som var i Knags eie i perioden 1945-1954.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Chr. og Alf Knag er et innholdsrikt arkiv. Det omfatter både forretningsmessige og kunstneriske serier, samt noe materiale fra privatlivet. Administrasjonsdelen inneholder blant annet kopier av utgående brev (B-serien, 1892-1974) og inngående brev (D-serien, 1883-1970). Videre finnes et omfattende regnskapsmateriale som hovedbok, reskontro, memorial, kassabøker, fakturajournal, kalkulasjon og regnskapskladd, og ulike typer bilag (kundefaktura, leverandørfaktura, notaer, paragon, kassabilag), samt lønningskladder (Rfa-serien,

1915-1956) og annet lønnsrelatert materiale. Kundekontakt var en viktig del av driften. I tillegg til inn- og utgående brev inneholder arkivet en del materiale som forteller noe om kontakten med kundene. I butikkladden (1917-1967) ble kundenes bestillinger notert og noen ganger også skissert. Tapetser- og snekkerverkstedet hadde tilsvarende bøker, kalt bestillingsbok (1882-1974). Når en kunde trengte å få noe reparert ble møbelet hentet, og det ferdige møblet ble levert hjem til kunden. Disse avhentingene og leveransene ble ført i en ekspedisjonsbok (1938-1972). Bedriften hadde ulike typer kataloger for kundene. Noen inneholder foto (seriene Ua, Ubb og Ubc) av møbler og andre inneholder tegninger (Tb-serien). En serie inneholder kataloger med detaljerte beskrivelser av møblene (Fe-serien), men denne er uten illustrasjoner. Blant det kunstneriske materialet finnes møbeltegninger i 1:10 format (Taa-serien, ca.1930-1967) og kopier av disse (Tb-serien), sistnevnte er håndkolorerte. I materialet er det mange skisser (Tc-serien) til møbler og til intarsia. Videre finnes det en stor mengde 1:1 arbeidstegninger/sjablonger (Te-serien) som ble brukt som mal i møbelproduksjonen. Chr. Knag var spesielt kjent for møbler med innlagt intarsia, det vil si bilder i tre, og arkivet inneholder en del prøver av intarsia. Ellers finnes utklippsbøker fra 1904-1975 som inneholder omtale av firmaet samt utklipp av reklame (Za-serien). Se vår nettutstilling her.

Lover mv. knyttet til emne

• 1961.12.05 nr. 2: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven)

Klausulering og tilgang

Med unntak av intarsiaprøvene, som er sperret på grunn av dårlig fysisk tilstand, er arkivmaterialet fritt tilgjengelig etter byarkivets lesesalsreglement. Arkivet er deponert ved Bergen Byarkiv. Ved bruk av tegningskopier til kommersiell bruk, f.eks. ved publisering eller arkitekt- og byggevirksomhet, skal det undertegnes en kontrakt og kunden må betale en egen arkivavgift.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

• Reigstad, Ingebjørg: Christopher Knag. En bergensk møbelkunstner. Bergen 1997

Opplysninger hos andre

KODE 1 (Vestlandske kunstindustrimuseum) oppbevarer en del møbler lagd av Christopher Knag. Ved Gamle Bergen museum finnes det en del verktøy fra Knags verksted. I Rekstensamlingene på Fjøsanger finnes to skap i art nouveaustil produsert av Knag. Bergen museum (de kulturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen) har også møbler av Knag i sin samling.

Lister og referanser

• BBA A-1790 Knag, Christoffer og Alf, snekkermestre
• BBA A-3405 Merkur fabrikker AS
• BBA A-3404 Møbelsnekkermesterens laug – Bergen
• BBA A-5380 Snekkermesternes fagforening
• BBA A-1192 Bergen kommune. Tilsynsutvalget for de kommunale badene
• BBA A-5381 Bergens svømmeklubb

Digitalisert materiale

Deler av arkivmaterialet er digitalisert, det gjelder i hovedsak tegninger, intarsiaprøver og foto (seriene Taa og Ua, samt deler av seriene I, Tad og Tc).  De digitaliserte tegningene er lagret i byarkivets database braArkiv.