Hva

Forslag til leiegårdskompleks på Møhlenpris. Boligrådets kontor. Arkivet etter Reguleringsvesenet. (A-0967, Tb:2)
Forslag til leiegårdskompleks på Møhlenpris. Boligrådets kontor. Arkivet etter Reguleringsvesenet. (A-0967, Tb:2)

På begynnelsen av 1900-tallet ble bolignøden i Bergen stadig mer prekær. Mange bodde ekstremt trangt, ofte i fuktige kjellere, i mørke bakgårdsleiligheter og i trekkfulle loftsrom. Det var lenge stor motstand mot at kommunen skulle engasjere seg i boligsaken, men etter hvert som bolignøden bare økte tvang det seg frem et kommunalt engasjement. Et av tiltakene som ble satt i verk i Bergen var opprettelsen av et boligråd i 1914, tre år etter Kristiania.

Boligrådet ble lagt direkte under formannskapet og skulle være kommunens rådgivende organ i alle boligsaker. Rådet, som var politisk sammensatt, skulle bl.a. forberede kjøp og salg av eiendommer, sørge for at det ble utarbeidet reguleringsplaner for nye boligområder, foreta utparsellering og salg av byggetomter, ta initiativ til kommunal boligbygging, i samarbeid med folkeregisteret ha ansvar for boligstatistikk og gi støtte til byggeselskaper og annen privat boligbygging. En av de første oppgavene Boligrådet tok fatt på var å foreslå at kommunens store eiendom på Krohnsminde skulle nyttes til bygging av arbeiderboliger, noe som ble vedtatt av bystyret samme år.

Bybrannen i 1916 førte til en ytterligere forverring av bolignøden i byen, og Boligrådet fikk i løpet av kort tid i gjennom et forslag om å bygge flere kommunale boligkomplekser på Krohnsminde og å bygge kommunale boliger på Møhlenpris. Samtidig begynte Boligrådet å engasjere seg i bygging av boligbrakker på Gyldenpris og Wilhelmineborg. Boligrådet var i utgangspunktet skeptiske til brakkebygging, og understreket at det bare måtte være en midlertidig løsning.

Blåkopitegning av boligbrakker for husløse type II signert Bergens boligråds kontor mars 1916. Arkivet etter Byarkitekten. (A-0513, Gm:1)
Blåkopitegning av boligbrakker for husløse type II signert Bergens boligråds kontor mars 1916. Arkivet etter Byarkitekten. (A-0513, Gm:1)

Sekretæren i Boligrådet var til å begynne med en jurist og det arkitektfaglige arbeidet ble utført av private arkitekter som Daniel Muri, Jens Bull og Erlend Tryti. I 1916 ble arkitekt Martin Enger ansatt i stillingen som sekretær. Boligrådet begynte nå i praksis å fungere som leder av den kommunale boligbyggingen i Bergen, og i 1917 økte også personalet med blant annet en assistentarkitekt og en egen bygningsfører.

I 1919 ble Boligrådet lagt direkte inn under det nyopprettede Bygningsdirektoratet og gikk tilbake til å bli et rådgivende organ. Rådet skulle ikke lenger ha noen direkte befatning med byggearbeider, men konsentrere seg mer om boligpolitikk. Planlegging av kommunale boliger ble lagt til en nyopprettet stilling, boligarkitekten, og større byggeprosjekter skulle ledes av egne byggekomiteer oppnevnt av formannskapet. Boligrådet tok i løpet av 1920-årene initiativ til oppkjøp av en rekke eiendommer i Årstad med tanke på boligbygging.

I 1920 ble Boligrådet gjort til en fast institusjon, men i forbindelse med omorganisering av eiendomsadministrasjonen i 1924 ble det vedtatt at Boligrådet skulle oppheves som en særskilt institusjon og at rådets oppgaver skulle legges direkte under Rådmannen for bygningsvesenet.

Situasjonskart over den nordligste delen av Krohnsminde med planlagte leiegårdskompleks tegnet inn med rødt. Boligrådet november 1919. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling. (A-0511, E:6)
Situasjonskart over den nordligste delen av Krohnsminde med planlagte leiegårdskompleks tegnet inn med rødt. Boligrådet november 1919. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling. (A-0511, E:6)

1936 fikk Boligrådet tilbakeført oppgavene som tidligere var overført til byggekomiteene. Tanken om at store byggeprosjekter skulle ledes av byggekomiteer hadde ikke fungert og i praksis var det Boligrådet som hele tiden hadde utført dette arbeidet.

Med opprettelsen av Husbanken i 1946 fikk Boligrådet nye oppgaver. Rådet skulle fungere som Husbankens husnemnd og gjennomgå lånesøknader og byggeplaner. Samtidig ble medlemstallet i Boligrådet utvidet fra fem til syv medlemmer ved at Bergen Huseierforening og Bergen leieboerforening kom inn i rådet.

Se også Bybrannen 15. – 16. februar 1916Husvillekomiteen, Boligbrakkene etter 1916-brannenByarkitekten, Kommunale bygninger og Møhlenpriskomplekset

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Opplysninger om Boligrådet sin virksomhet finnes i flere arkiver. De viktigste er arkivene etter Rådmannen for 4. avdeling (A- 0511), Boligrådet (A-518) og Boligavdelingen (A-2770).

 

Hvilke opplysninger

Boligrådet hadde fra 1924 felles arkiv med Rådmannen for bygningsvesenet (A-0511) og mesteparten av arkivmaterialet som forteller om Boligrådets virksomhet befinner seg i dette arkivet. Arkivet inneholder møtebøker, kopibøker, brevjournaler, saksarkiv m.v.

Boligrådet tok bl.a. initiativ til å kjøpe Finnbergåsen med tanke på boligbygging. Foto av sentralpartiet tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen. Fotograf ukjent. Arkivet etter Byarkitekten. (A-0513, U:1)
Boligrådet tok bl.a. initiativ til å kjøpe Finnbergåsen med tanke på boligbygging. Foto av sentralpartiet tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen. Fotograf ukjent. Arkivet etter Byarkitekten. (A-0513, U:1)

Det finnes også et eget arkiv etter Boligrådet. (A-0518). Dette består av blant annet brevjournaler fra 1916-1924, noe regnskapsmateriale og et saksarkiv. Saksarkivet inneholder i hovedsak saker om støtte til privatpersoner og byggeselskaper, og planleggingen av enkelte kommunale byggeprosjekt. Mappene er ordnet alfabetisk etter personnavn, navn på byggeselskaper og eiendommer og inneholder alt fra planlegging av boligområder, byggeregnskaper, opplysninger om feste av tomter, søknader om kommunale garantier, kjøpekontrakter, opplysninger om leietakere, personaloppgaver ved salg av hus, tegninger, kart osv. Det er henvisning til saksarkivet i brevjournalene  i arkivet etter Rådmannen for bygningsvesenet (A-0511). Arkivet etter Boligavdelingen (A-2770) inneholder nyere materiale om boligrådets virksomhet.

Arkivet etter Bergen formannskap og de trykte kommuneforhandlingene for Bergen vil inneholde vedtak om økonomisk støtte til byggeselskaper, vedtak om kjøp av eiendommer, reguleringsplaner og bygging av kommunale boliger.

Planer og tegninger etc. av byggeprosjekter Boligrådet tok initiativ til finnes i arkivene etter Reguleringsvesenet (A-0967), Bygningssjefen (A-430), Byarkitekten (A-513) og Byggprosjektavdelingen (A-2695).

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Problemer

Saksarkivet i arkivet etter Boligrådet er ikke komplett. Det er et ufullstendig register til saksarkivet, men enkelte av saksmappene som er oppført her finnes ikke i arkivet.

Litteratur

  • Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie bind III. Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Bergen 1995.
  • Jacobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, ved Universitetet i Bergen, 1990.
  • Stürtzel, Kjetil Richard: Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919. Masteroppgave i historie, ved Universitetet i Bergen, 2009.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1914/15, sak nr. 7.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1919/20, sak nr. 18
  • Bergens kommuneforhandlinger 1924, sak nr. 37.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak nr. 30.

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0518 Boligrådet.
  • BBA-A-0511 Rådmannen for 4.avdeling.
  • BBA-A-0513 Byarkitekten.
  • BBA-A-2695 Byggprosjektavdelingen.
  • BBA-A-0430 Bygningssjefen.
  • BBA-A-0003 Formannskapet.
  • BBA-A-2770 Boligavdelingen.
Skriv ut artikkel

Skrevet av