Hva

Referat fra fasadekomiteens første møte 10.april 1918. Det ble her besluttet å utarbeide et bebyggelsesskjema for brannstrøket. Fra fasadekomiteens forhandlingsprotokoll. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, D:3).
Referat fra fasadekomiteens første møte 10.april 1918. Det ble her besluttet å utarbeide et bebyggelsesskjema for brannstrøket. Fra fasadekomiteens forhandlingsprotokoll. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, D:3).

Etter den store bybrannen i 1916 ville de kommunale myndighetene ha størst mulig kontroll med utformingen av den nye sentrumsbebyggelsen. Ønsket var å få bygd opp igjen et nytt og funksjonelt sentrum med en enhetlig og vakker bebyggelse. I 1918 ble det derfor vedtatt at byggemeldinger også skulle behandles av et eget organ som skulle «avgi skjøn og træffe avgjørelse av alle ved behandling av bygningsanmeldelser forekommende spørsmål av æstetisk art».

Organet ble kalt «Facadekomiteen for brandstrøket» og på stiftelsesmøtet 10. april 1918 møtte arkitekt Greve (formann), reguleringssjef Madsen (sekretær), ingeniør Joh. Irgens, arkitekt Hassel og konservator Lexau. Medlemmene var valgt av formannskapet. Komiteens avgjørelse var bindene og kunne bare ankes til vedkommende departement. Først i 1939 ble bestemmelsen endret slik at anker ble behandlet i fellesmøter mellom bygningsrådet og fasadekomiteen, nå kalt tilsynsrådet.

Perspektivtegning av Svaneapoteket. Dette er den bygningen som i størst grad ble reist i samsvar med bebyggelsesplanen for brannstrøket. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø (A-2388).
Perspektivtegning av Svaneapoteket. Dette er den bygningen som i størst grad ble reist i samsvar med bebyggelsesplanen for brannstrøket. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø (A-2388).

I august 1918 behandlet komiteen sin første byggemelding. Den gjaldt Svaneapoteket i Strandgaten. Komiteen kom med nokså kraftig kritikk av tegningene til arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, og det skulle mange søknader og mange møter til før fasadekomiteen og arkitektene kom til en slags enighet. Fasadekomiteen utalte seg ellers om alle saker vedrørende brannstrøket, enten det nå gjaldt tomteinndeling, utforming av de enkelte kvartalene, byggehøyder, bebyggelsesplan osv. Komiteen tok også initiativ til å få avholdt en arkitektkonkurranse om utforming av Torgallmenningen i 1918.

Fasadekomiteen kom til å fungere som en overordnet «korrekturinstans» som passet på at retningslinjene i bebyggelsesplanen ble fulgt, og den ble etter hvert nokså upopulær både blant arkitekter og utbyggere. Arkitektene fordi de følte at komiteens innblanding førte til at de mistet sin kunstneriske frihet, og utbyggerne fordi de hevdet at den førte til forsinkelser og økte byggekostnader. I 1933 ble fasadeplanen eller bebyggelsesplanen for brannstrøket formelt forlatt, og komiteens oppgave innskrenket seg nå til å sikre en rimelig kvalitet i bygningenes eksteriør.

Et firesiders brev fra arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø til fasadekomiteen datert 19.02.1919 hvor de uttrykker sin frustrasjon over komiteens behandling av byggesøknaden for Svaneapoteket. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, D:3).
Et firesiders brev fra arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø til fasadekomiteen datert 19.02.1919 hvor de uttrykker sin frustrasjon over komiteens behandling av byggesøknaden for Svaneapoteket. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, D:3).

Ved en omorganisering av stadskonduktørkontoret i 1919 ble komiteens navn endret til Tilsynskomiteen for byens utseende, og komiteens virkeområde ble nå utvidet til å gjelde hele Bergen. Da bygningsloven av 1924 trådte i kraft i 1929 ble navnet igjen endret, nå til Tilsynsrådet for byens utseende. Det ble vedtatt at rådet skulle bestå av bygningssjefen og fire medlemmer valgt av formannskapet. I 1943 ble tilsynsrådet opphevet, men gjenopprettet i 1946. I 1954 ble antall medlemmer i tilsynsrådet utvidet til seks ved at reguleringssjefen fikk fast plass. I 2010 ble det vedtatt å endre navnet til Rådet for byforming og arkitektur. Rådet skulle uttale seg om «kommunal planstrategi, planprogrammer, kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, områdereguleringsplaner, offentlige og private detaljreguleringsplaner, mindre reguleringsendringer, søknad om rammetillatelser og ett-trinns byggesøknader, utforming av arkitektkonkurranser i kommunal regi og utpeking av kandidater til arkitekturpriser som utdeles av kommunen.»

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Bybrannen 15. – 16.januar 1916 og Bebyggelsesplanen for brannstrøket 1916, Arkitektkonkurransen om Torgallmenningen 1918 og Gjenoppbyggingen av brannstrøket 1916.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

 

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435).

 

Hvilke opplysninger

Vedlegg til søknad om skilt for Vesta Hygea sin bygning på Torgallmenningen merket Glassteknisk laboratorium AS. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, D:3).
Vedlegg til søknad om skilt for Vesta Hygea sin bygning på Torgallmenningen 8 merket Glassteknisk laboratorium AS. Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435, E:1).

Arkivet etter Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435) er avlevert i to omganger. Den eldste delen av arkivet inneholder materiale fra 1918 og fremover. Her er møtebøker, kopibøker, brevjournaler og et lite saksarkiv. Her er også en arkivboks med søknader om oppsettelse av neonlysreklame med tegninger. Den nyeste avleveringen (tilvekst 4432) inneholder materiale fra 1972 og fremover til 2005. Her finnes møtebøker, kopibøker og et saksarkiv.

Arkivet etter tilsynsrådet gjenspeiler rådets virksomhet og gir f.eks. mye informasjon om arbeidet med gjenoppbyggingen av brannstrøket fra 1916. Arkivet er imidlertid ikke komplett. Bl.a. synes det eldste saksarkivet å være svært mangelfullt.

 

Lover

  • 1899.04.12, nr. 1: Lov om bygningsvesenet i Bergen med tilleggsbestemmelser av 1916
  • 1924.02.22, nr. 2: Lov om bygningsvesenet
  • 1965:06.18, nr. 7: Lov om bygningsvesenet
  • 1985.06.14, nr. 77: Plan og bygningslov
  • 1995.05.05, nr. 20: Lov om endringer i plan og bygningsloven

 

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Achen, Henrik v.: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971 med særlig henblikk på bygningskontrollen. Administrasjonshistorie og byggesaksbehandling 1830-1971. Bergen Byarkivs skriftserie A nr. 1. Bergen Byarkiv 1983
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958
  • Lov om bygningsvesenet med det for Bergen gjeldene bygningsvedtekter m.v. Utgitt av Bergen kommune 1929
  • Bergens kommuneforhandlinger 1917/18 sak nr. 156
  • Bergens kommuneforhandlinger 1919, sak nr. 26
  • Bergens kommuneforhandlinger 1939, sak nr. 26
  • Bergens kommuneforhandlinger 1946, sak nr. 18
  • Bergens kommuneforhandlinger 1954, sak nr. 164

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0435 Tilsynsrådet for byens utseende.
Skriv ut artikkel

Skrevet av