Hva
I løpet av den store brannen i Bergen sentrum 15.- 16. januar 1916 var det flere tusen personer som mistet alt de eide. Skoler og forsamlingshus ble åpnet for hjemløse, og madrasser og tepper ble hentet fra militære depoter. Dagen etter brannen ble hjelpearbeidet organisert. Det ble opprettet en provisorisk hjelpekomité som skulle hjelpe de brannlidte med mat, et sted å bo og det mest nødvendige av klær og utstyr. Komiteen besto av politiinspektøren (senere sunnhetsinspektøren), skoleinspektøren, medlem av boligrådet overrettssakfører Gran Bøgh, og formann i styret for folkekjøkkenet Ole Eide.
Et provisorisk boliganvisningskontor fikk i oppgave å skaffe oversikt over husleiemarkedet, antall leiesøkende og mulighetene for rom hos private huseiere. Det kommunale folkekjøkkenet sørget for mat, og ved depoter ulike steder i byen kunne folk hente ut det mest nødvendige av klær og utstyr.
Toglaster med hjelpesendinger hadde kommet til Bergen allerede morgenen etter brannen. Det var store oppslag om brannen i landets aviser og mange ønsket å hjelpe. Flere steder ble det organisert innsamlingsaksjoner, og det kom bidrag både fra kommuner, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Bare i kontanter kom det inn nærmere en million kroner, inkludert bidrag fra utlandet.
Det ble også opprettet private hjelpekomiteer med spesielle formål, blant annet en komite som skulle hjelpe brannlidte næringsdrivende og en komité som skulle være bindeledd mellom den kommunale komiteen og fagforeningene.
Allerede en måned etter brannen ble den provisoriske hjelpekomiteen nedlagt og erstattet av «Den centrale hjelpekomité for brannlidte». Komiteen skulle koordinere hjelpearbeidet, fordele pengene som kom inn og ha tilsyn med utbetaling til arbeidsledige og trengende. Den sto også for utdelingen av restbeholdningn av den forrige komiteens depoter. Medlemmene var kjøpmann Ole Eide (formann), sunnhetsinspektør Utne og forretningsfører Alfred Mystad, og komiteen fikk fast kontor under ledelse av folkeregisteret. I alt kom det inn 629 søknader om erstatning for brent innbo, arbeidsredskaper etc. utenom 250 som ble sendt gjennom fagforeningens komité.
Komiteen avsluttet sitt arbeid 25. juni 1918, men midlene var fortsatt ikke brukt opp. Formannskapet vedtok derfor å opprette en komité som skulle foreslå hvordan resten av midlene kunne brukes. Komiteen foreslo et fond for pasienter ved Luster Sanatorium, noe som ble vedtatt av formannskapet i 1924. Penger har også gått til Sjøfartsmonumentet og opprusting av Smørsbroen.
Se også Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Bybrannen 15. – 16. februar 1916, Boligbrakkene etter 1916-brannen, Forretningsbrakkene etter 1916-brannen, Husvillekomiteen og Boligrådet.
Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene.
Hvor
Opplysninger om hjelpearbeidet finnes først og fremst i arkivet etter Hjelpekomiteen for brannlidte 1916 (A-1454). Det er også noe dokumentasjon i arkivene etter Formannskapet (A-0003) og Finansrådmannen (A-0155). Hjelpearbeidet ble også omtalt i en rekke aviser.
Hvilke opplysninger
Arkivet etter Hjelpekomiteen for brannlidte 1916 (A-1454) dekker årene 1916-1939 og inneholder bl.a. en rekke deltagelsestelegrammer fra inn- og utland, oversikter over innkomne bidrag, søknader om støtte med oversikter over hva de enkelte hadde mistet under brannen, register over brannlidte med opplysninger om navn, adresse, yrke, fødselsdato, sivilstand, yrke, barn, ektefelle og hva de fikk i støtte.
Klausulering og tilgang
Materialet er fritt tilgjengelig på byarkivets lesesal.
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Vanlige bestillingsrutiner.
Litteratur
- Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
Lister og referanser
- BBA-A-1454 Hjelpekomiteen for brannlidte 1916
- BBA-A-0003 Formannskapet
- BBA-A-0155 Finansrådmannen