Hva

Førstesideartikkel i avisen Arbeidet 12.februar 1920 om de dårlige boforholdene i brakkene på Grønneviksøren. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:6).
Førstesideartikkel i avisen Arbeidet 12. februar 1920 om de dårlige boforholdene i brakkene på Grønneviksøren. Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511, E:6).

En av de vanskeligste oppgavene byen sto overfor etter bybrannen i 1916 var å skaffe boliger til alle som hadde mistet hjemmene sine i brannen. Et provisorisk boliganvisningskontor ble opprettet for å skaffe hjemløse rom hos private eller i byens skoler og forsamlingshus, og 15. april 1916 ble det vedtatt en lov som ga kommunen rett til å beslaglegge forsamlingslokaler for å ta de i bruk som boliger. Boligrådet satte i gang med bygging av boligbrakker, men byggingen gikk for sent. I juli 1916 ble det derfor opprettet en «Husvildekomité» som skulle avlaste boligrådet med å finne husrom til brannlidte, bestemme hvem som skulle få leie i kommunens bygninger og undersøke om det kunne skaffes ferdige hus eller brakker som var raske å sette opp.

Komiteen, som besto av boktrykker Julius Moe Nilssen (formann), kjøpmann Jacob Magnus og murer S. Tjønneland, trådte i funksjon i begynnelsen av august 1916. Da hadde ca. 800 familier meldt seg som husville. Høsten 1916 var i alt 146 familier plassert i byens skoler, forsamlingshus, Folkets Hus osv. Husvillekomiteen satte også straks i gang med bygging av brakker på Grønneviksøren og Solheim kirkegård, begge steder såkalte Fønixbrakker som ble kjøpt inn fra utenbys leverandører. Dette var sammensettbare brakker hvor gulv, vegger og tak besto av lemmer. På Grønneviksøren ble det reist syv slike boligbrakker med små leiligheter og på Solheim ved gravplassen ble det reist hele 22 brakker.

Første side av en uttalelse fra stadsfysikus etter oppslaget i avisen Arbeidet. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:6).
Første side av en uttalelse fra stadsfysikus etter oppslaget i avisen Arbeidet. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:6).

I september 1917 takket formannskapet medlemmene av Husvillekomiteen for godt utført arbeid. Husvillekomiteen ble nå lagt under det kommunale leiekontoret og fikk, i samarbeid med leiegårdsbestyreren, i oppgave å fordele ledige rom og leiligheter i kommunale bygninger og brakker. Leiegårdsbestyreren var sekretær for husvillekomiteen og ordningen var ment som en mer permanent løsning enn den tidligere komiteen som bare besto av formannskapets medlemmer.

Husvillekomiteen besto i 1924 av følgende medlemmer: 4. borgermester og tre medlemmer valgt av formannskapet (en representant for eiendomskomiteen, en for sunnhetsvesenet og en for leieboerforeningen). Komiteen ble oppløst i 1925, og dens funksjoner ble overtatt av leiegårdsutvalgets fordelingskomité.

Se også Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Hjelpearbeidet etter 1916-brannen, Boligrådet, Boligbrakkene etter 1916-brannen og artiklene «Husvillebrakkene på Solheim kirkegård» og «Rædslene på Grønneviksøren – husvillebrakkene» på vår nettside om bydelen Årstad: http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Fotografiet viser Solheim kirkegård i oktober 1916 med boligbrakkene til høyre i bildet. Noen av brakkene er ferdige, andre er under bygging. Ukjent fotograf. Arkivet etter Vann og kloakkvesenet. (A-1673).
Fotografiet viser Solheim kirkegård i oktober 1916 med boligbrakkene til høyre i bildet. Noen av brakkene er ferdige, andre er under bygging. Ukjent fotograf. Arkivet etter Vann og kloakkvesenet. (A-1673).

Byarkivet oppbevarer ikke noe eget arkiv etter Husvillekomiteen, men det er noe dokumentasjon i arkivene etter Formannskapet (A-0003), Rådmannen for 4. avdeling (A-0511), Finansrådmannen (A- 0155) og Leiekontoret (A- 0517). I Bergens kommuneforhandlinger fra 1916/17, sak nr. 110 er det bl.a. en beretning om Husvillekomiteens virksomhet.

Hvilke opplysninger

I arkivene etter Formannskapet (A-0003) og Finansrådmannen (A-0155) er det generell informasjon om Husvillekomiteens virksomhet. I Finansrådmannens journaler er det bl.a. registrert innkomne rapporter som ble oversendt fra Husvillekomiteen. I arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:6) er det bl.a. opplysninger om brakkene på Grønneviksøren. Arkivet etter Leiekontoret (A-0517) inneholder bl.a. henlagte leieboermapper fra 1916 og fremover.

 

Klausulering og tilgang

Kart over forlengelse av vannledning i hovedveien til Fjøsanger med inntegnede brakker og uthusbygninger signert Bergens vand- og kloakværen 16.januar 1917, Ralph Wilson. Arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling. (A-0160).
Kart over forlengelse av vannledning i hovedveien til Fjøsanger med inntegnede brakker og uthusbygninger signert Bergens vand- og kloakvæsen 16.januar 1917, Ralph Wilson. Arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling. (A-0160).

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Problemer

Opplysningene om Husvillekomiteen ligger spredt i ulike arkiver, og i f.eks. arkivet etter Finansrådmannen (A-0155) er det registrert utlånte mapper som ikke er returnert. Arkivet etter Leiekontoret (A-0517) virker lite komplett.

 

Litteratur

  • Ertresvåg, Egil: Et bysamfunn i utvikling. I Bergen bys historie bind III. Bergen 1982.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1917/18, sak nr. 39 og 110.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1924, sak nr. 37. 

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0003 Formannskapet
  • BBA-A-0155 Finansrådmannen
  • BBA-A-0511 Rådmannen for 4.avdeling
  • BBA-A-0517 Leiekontoret
Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *